Tenker dere over om andre barn går med merkeklær?

[Anonym bruker]

Jeg bryr meg ikke om unger har merkeklær eller ei på seg, men jeg må si jeg syns synd på barn som ikke kan leke og gjøre andre ting som vennene sine siden de må være forsiktige med tøyet sitt.

 

Når venner av ungene kommer her for å leke og ikke kan hoppe på trampoline for det kan hende tøyet blir litt skittent syns jeg det er noe hakkende galt. Ungene mine sukker noen ganger når de ringer på døra og de blir spurt om å komme ut for å leke, for de merker godt hvem som må være forsiktige med tøyet sitt. Hvem som ikke kan gjøre ditt og datt.

Jeg har unger som klattrer i trær, hopper på trampoline, graver i jorda og i det heletatt alt slikt som unger gjør. Jeg mener det blir helt feil å nekte ungene å gjøre dette pga at tøyet kan få flekker eller hull. Med fire barn i huset så er det lite tøy som har blitt øelagt, og det er vel pga at jeg har kjøpt tøy som kan vaskes på høy tempratur i vaskemaskinen uten å bli ødelagt. Ungene må utforske, prøve og feile, det gjør jo gjerne at de blir sølete og det som hører til. Vi har både vanlig kjedeklær og dyrere klær, jeg bryr meg ikke om det er merker eller ei så lenge vi syns tøyet er fint og det tåler bruken.

[Mandalas]

Jeg tror ikke jeg vet hvilke merker som går under "merkeklær" engang. Så nei, det tenker jeg virkelig ikke over.

[Anonym bruker]

Definer merkeklær? Mine barn bruker bare merkeklær, dvs mye norske danske og svenske merker, ikke fra sosse/showoff merker. Jeg kjøper ingen klær på hm eller andre kjeder, annet enn kanskje en bokser eller en pysj i ny og ne.

Dette er ikke fordi jeg er snobbete eller opphengt i merker, for det er noe jeg egentlig aldri har vært eller er spesielt opptatt av hverken til meg eller ungene.

 

Men jeg er opptatt av kvalitet. Var så lei av at klær ble fort utvasket, mistet fasong og sømmer som gikk, at jeg ikke lenger gadd å bruke pengene mine på "søppelklær". Kaller det ikke søppelklær fordi de er mindre pene eller annet, men fordi de ikke holder mål kvalitetsmessig.

 

Mine barn er aktive gutter værste alder og sliter tøy og sko som bare det. Men nå kan lillebror arve alt fra storebror, og det videreselges eller går i arv etter han også.

 

Guttene mine er alltid fint kledd, men praktisk kledd. I bhg går de i myke velorbukser fra f eks småfolk og katvig, deilige gensere, eller skjønne fub bukser i økologisk bomull eller supermyk ull. Vel nå har jeg hatt 4 stk småfolk bukser i 1,5 år, og de er brukt og vasket flere ganger i uka, og vet du hva, de passer enda,er like fine som nye og varer nok minst et halvt år til. Hvor mange hm bukser kunne jeg ikke kjøpt på den tiden?

 

Jeg kjøper ikke svindyre merker kun pga et merke på en lapp, men kvalitet er viktig for meg, og det å kjøpe kvalitet lønner seg i lengden.

 

Jeg ser kun ned på andre som ikke prioriterer å kjøpe ordentlig yttertøy og sko til ungene sine, eller sender ungene i bhg i klær de vokste utav for et år siden. Ser også ned på tilbudsjegere, av den grunn at ingen butikker kan leve av å selge alt på salg. Så ser jeg såklart aller mest ned på foreldre som løper rundt med parajumpers jakke og andre flotte merker, eller går på ski i full norrøna antrekk, mens ungene går i klær fra europris.

[Tovehvit]

Jeg syns det er spesielt at noen faktisk mener at de som har merkeklær til barna sine har 'grunne verdier'. De som dømmer andre på dette grunnlaget, er i mine øyne ikke hakket bedre enn 'snobbene' som ser litt skjevt på de som kun har klær fra billigkjeder. Jeg legger sjelden merke til hvilke klesmerke noen går i, men jeg legger jo merke til om noen har klær som jeg synd er fine. Mine barn har hatt en god blanding av dyre og rimeligere klær, men hovedfokus har alltid vært at de skal ha funksjonelle klær til enhver situasjon. Om noen anser meg som grunn og snobbete på grunnlag av hvordan jeg kler barna, får de faktisk bare tenke sitt. Det sier jo egentlig mest om deres egen holdning til de som velger annerledes.

Virker som det litt halvspydige svaret ditt er rettet mot meg, så da presiserer jeg en gang til: Som sagt, jeg sa det nok litt feil, men jeg syns det er merkelig når foreldre kler barna opp i merkeklær (Tenker da ikke på Adidas, Reima og den slags, men DYRE merkeklær) og skyr billigere merker som pesten. Da tenker jeg mitt ja. Blander selv dyre og billige klær til mitt barn. Jeg er ikke "redd" for verken billig eller dyrt, jeg syns bare det er feil prioritering å bruke mange tusen på snobbete klær barnet uansett skal vokse fra/ødelegge. Faktisk helt ufattelig at folk blir provosert av dette. Herlighet...

 

Må du ikke skryte på deg for mye, verken hennes eller mitt innlegg var retta mot deg eller til deg.

Det var på et generelt grunnlag mot de som faktisk har de meningene.

 

Og om du føler at folk blir provosert av det, så burde du lese alle sidene et par ganger til.

[SagflisiHåret]

Jeg flirer godt når jeg ser barn i burberry. Er jo heeeeelt corny hehehe:)

[Anonym bruker]

For meg er det viktig at klærne er rene og at barna er velkledde, og klærne skal selvfølgelig være behagelig å ha på seg.

Nå er jeg så heldig eller uheldig, alt etter hvordan man ser det utfra svarene her, at jeg arver og får kjøpt for en veldig billig penge alt jeg trenger til minsten fra ei venninne som er shoppinggal, og det er for det meste bare merkeklær. Spiller ingen rolle for meg hva klærne heter så lenge de fortsatt er pene, og jeg ser heller ikke etter hva klærne til andre barn heter.

Det jeg derimot ser og gjør mine tanker om, er barn som er med foreldrene på shopping, hvor barna er kledd i slaskete, møkkete og utvaskete joggedresser, og da gjerne et par størrelser for små eller store.

[Firekids]

For meg er det stor forskjell på merkeklær a`la Burberry og Armani i.f.t. Me Mini, Norlie, Småfolk, Katvig, Mini A Ture, Molo og Wheat.

 

Rose Lille, Poppy Rose og Pomp de Lux har jeg en del av til finklær.

 

Av de førstnevnte synes jeg fort det tipper over til å bli harry. Armanibody til 700 kr,- er latterlig og sier mye om foreldrene.

Burberrytøfler til en nyfødt er til å le av. Synes jeg.

 

De sistnevnte merkene ER barneklær, ikke voksenklær i miniatyr. God kvalitet, fint snitt, praktiske og ofte veldig fine å se på.

[Puma - sprekker snart!]

Ungene her vokser opp på loppemarkedsfunn, da primært ulltøy av god kvalitet. Har fått mye skryt av de fine plaggene deres gjennom årene. Her er det brukt lite bomull, da de klærne ofte blir stive og kalde for små barn. Når ungen begynner å bli litt større, ca 5 år, er det vanskeligere å finne tøy som er helt og pent. Så da kjøper jeg noe nytt, gjerne til å ha utenpå den flekkete ulltrøya.

 

Bruker mye penger på bra merker i utetøy og sko, fordi jeg vil ha tørre, varme og glade barn. Prøver å kjøpe økologisk om jeg kjøper bomull, ellers er omtrent alt av nytt tøy kjøpt hos Nøstebarn.

 

Ergo kan man si at jeg er opptatt av merkeklær. Alle vet jo at nøstebarn er dyrt. Men sammen m alt loppe-tøyet kommer jeg greit ut av det. Nå som ungene er større kjøpes det mere nytt, og mere bomullstøy.

 

Har forståelse for at folk bruker mye penger på klær som gir ungene ekstra komfort, men er ærlig nok til å innrømme at jeg har fordommer mot fenomenet m å bruke store summer på barnetøy som "bare ser bra ut" etter foreldrenes smak. Har sett mange barn i "mini-voksentøy", gjerne bomullstøy på vinteren, pyntete detaljer som gjør tøyet upraktisk. Plagg til mange hundre kroner som ikke gjør annet for ungen enn at foreldrene får hvile øynene på yndlingsmerkene sine. Da er jeg glad for å se mine egne som løper rundt i dobbel ullserk, varm, god og fri.

Har i begge våre barnehager opplevd at ungens garderobe blir brukt som eksempel på ideell oppkledning.