Død baby i Lano-konkurransen...

[Anonym bruker]

Ikke rart i det hele tatt!!

[Gjest Toxic]

Selvfølgelig var barnet i live da bildet ble tatt. Ja, jeg skjønner at det er en vakker måte å hedre sitt barns minne på, men det føles spesielt for meg som står på utsiden. For meg er barn forbundet med liv, og hvis jeg stemmer på lano-ungen, tror jeg automatisk at det dreier seg om barn som lever. HI

Deg som står på utsiden, ja... Der sa du det ganske greit selv. Du mener virkelig at foreldrene burde tatt hensyn til at å se et bilde av deres øyensten ville føles "spesielt" for deg (hva du nå enn mener med det)? Løft nesa opp fra din egen navle og la folk takle sorgen sin evt hedre sin døde baby slik det passer dem, ikke deg.

[Gjest Mammantil2prinser]

Det jeg spyyyyr av er hvor usmakelige mennesker kan være med en gang de har en anonym knapp å gjemme seg bak! At dere kan lage slike tråder, men poster dem på anonym! Vitner om hvor pingler dere er og ikke kan stå for det dere skriver på en ærlig måte!!

 

Alle blir så jævlig tøffe i trusa og spydige bak anonym knappen!!

 

Det er ingenting galt med å melde på sitt barn. Det blir som å hedre h*n.

Jeg personlig kunne ikke gjort det tror jeg pga det hadde blitt for sårt å sett h *n på flasker i alle butikker! Men ALL hyllest til dem <3

[Gjest Heartbroken]

Selvfølgelig var barnet i live da bildet ble tatt. Ja, jeg skjønner at det er en vakker måte å hedre sitt barns minne på, men det føles spesielt for meg som står på utsiden. For meg er barn forbundet med liv, og hvis jeg stemmer på lano-ungen, tror jeg automatisk at det dreier seg om barn som lever. HI

 

Jeg skjønner ikke helt tankegangen din om at det føles spesielt for DEG? Hvorfor reagerer du på det?

 

Vi mistet babyen vår, og det er viktig for oss å ha bilde av henne fremme, på lik linje med våre andre barn.

 

Jeg hadde ikke meldt noen av barna våre på en fotokonkurranse uansett, men skjønner at de som ser annerledes enn meg på akkurat det, ønsker å gjøre det med sitt kjære barn som de mistet. For dem er det en fin og riktig ting å gjøre, og det er det viktige i dette.

 

Du skriver faktisk også at du skjønner at det er en fin ting å gjøre for å hedre sitt barns minne, men at det blir rart for deg. Hvorfor mener du at du skal tas hensyn til i denne saken? Hvilke forskjell gjør det for deg om den babyen det er bilde av på såpeflasken din lever eller ikke?

 

Jeg skjønner bare ikke intensjonen din med dette innlegget.

[*Kengumamma*]

Jeg forstår godt at alle sørger forskjellig, og at det kan være en fin måte å "hedre" barnet man har mistet på. Samtidig mener jeg det må være fælt for foreldrene å hele tiden bli minnet på det vonde. Hvis de skulle gå hen å vinne hele konkurransen, så får de bilde av barnet sitt på lanorefillen i et helt år. Det må jo være en ekstra belastning å se barnet hver gang man går på butikken det neste året.

 

For min del ville det blitt vanskelig å komme videre i livet hvis jeg måtte se barnet mitt på alle matbutikker et helt år. Men som sagt, folk er forskjellige og må få sørge på sin egen måte, så lenge de måtte ønske.

[mrsrogaland.]

Jeg forstår godt at alle sørger forskjellig, og at det kan være en fin måte å "hedre" barnet man har mistet på. Samtidig mener jeg det må være fælt for foreldrene å hele tiden bli minnet på det vonde. Hvis de skulle gå hen å vinne hele konkurransen, så får de bilde av barnet sitt på lanorefillen i et helt år. Det må jo være en ekstra belastning å se barnet hver gang man går på butikken det neste året. For min del ville det blitt vanskelig å komme videre i livet hvis jeg måtte se barnet mitt på alle matbutikker et helt år. Men som sagt, folk er forskjellige og må få sørge på sin egen måte, så lenge de måtte ønske.

 

Tror ikke foreldrene hadde meldt på barnet om de ikke ville se barnet på såpeflasken i butikken i et helt år. Du sier det fint selv, folk er forskjellige. Det jeg stusser litt over er hvorfor man skal legge vekk barnet, glemme, ta ned bilder, og dekke over? Som heartbroken skriver, så er det for noen naturlig å bilde av barnet sitt som er gått bort, på lik linje med andre barn.

[Gjest Heartbroken]

Jeg forstår godt at alle sørger forskjellig, og at det kan være en fin måte å "hedre" barnet man har mistet på. Samtidig mener jeg det må være fælt for foreldrene å hele tiden bli minnet på det vonde. Hvis de skulle gå hen å vinne hele konkurransen, så får de bilde av barnet sitt på lanorefillen i et helt år. Det må jo være en ekstra belastning å se barnet hver gang man går på butikken det neste året. For min del ville det blitt vanskelig å komme videre i livet hvis jeg måtte se barnet mitt på alle matbutikker et helt år. Men som sagt, folk er forskjellige og må få sørge på sin egen måte, så lenge de måtte ønske.

 

Jeg skjønner hva du mener, men jeg tror nok at de foreldrene som velger å melde sitt døde barn på en slik konkurranse har tenkt gjennom hvordan de vil reagere hvis deres engel skulle vinne.

 

Vi har bilder av vår engel i alle rom, og jeg er daglig borte ved bildene og "snakker" men henne. Det gjør meg godt og hjelper meg i sorgen. Det er sikkert på samme måte for disse foreldrene. De tenker på barnet sitt 24 timer i døgnet, og å se bilde av h*n på butikker gjør det nok hverken vanskeligere eller lettere...

 

Sorg er privat og individuelt og det er bare de som står midt oppi det som kan si hva som er rett og galt.

 

Om dette er en måte disse foreldrene føler at de trenger for å bearbeide sin sorg, skjønner jeg ikke helt at noen andre skal føle seg støtt av det?

 

Et bilde av en fremmed baby er et bilde av en baby - hverken mer eller mindre. Det er sjelden vi vet historien bak alle babyene vi ser rundt i alle reklamene...

[*Kengumamma*]

Jeg forstår godt at alle sørger forskjellig, og at det kan være en fin måte å "hedre" barnet man har mistet på. Samtidig mener jeg det må være fælt for foreldrene å hele tiden bli minnet på det vonde. Hvis de skulle gå hen å vinne hele konkurransen, så får de bilde av barnet sitt på lanorefillen i et helt år. Det må jo være en ekstra belastning å se barnet hver gang man går på butikken det neste året. For min del ville det blitt vanskelig å komme videre i livet hvis jeg måtte se barnet mitt på alle matbutikker et helt år. Men som sagt, folk er forskjellige og må få sørge på sin egen måte, så lenge de måtte ønske.

Tror ikke foreldrene hadde meldt på barnet om de ikke ville se barnet på såpeflasken i butikken i et helt år. Du sier det fint selv, folk er forskjellige. Det jeg stusser litt over er hvorfor man skal legge vekk barnet, glemme, ta ned bilder, og dekke over? Som heartbroken skriver, så er det for noen naturlig å bilde av barnet sitt som er gått bort, på lik linje med andre barn.

 

Jeg mener ikke at man skal gjemme bort bilder og dekke over for å glemme. Alle sørger på sin måte, noen mer åpent enn andre. Og det er flott! Men jeg mener at det ikke er sikkert disse foreldrene hadde gjort det samme om et halvt år, når sorgen kommer litt mer på avstand.

En sorgprosess har mange faser, og ting man sørger over, sier og gjør i en fase, ville man kanskje aldri gjort i en annen fase av den samme sorgen.

 

Jeg synes man skal akseptere at disse foreldrene velger å gjøre det på denne måten, men om man respekterer valget er en annen sak.

 

Alle vil sine barn det aller beste, også etter at de har gått bort.