Flere som er litt desperat...

[Bare blåbær]

Kjenner jeg er litt desperat etter å bli gravid... hehe

Når vi endelig bestemte oss for å forsøke på å lage nr 2, ja da ble jeg desperat fra dag en. Skulle da egentlig ha vært gravid, og da for flere uker siden....

 

Og nå når vi har begynnt på pp 3 er jeg litt smådeppa til tider.

Jeg tenker på gravidmage, baby, permisjon og "fri" fra jobb. Drømmer meg bort og glemmer alt av nattevåk, gråting og noen slitsomme uker...hehe

 

Etterpå flirer jeg litt av meg selv og sier til meg selv at det kan ta flere mnd før jeg blir gravid, og at jeg imens skal kose meg med det fineste jeg har, eller de 2 fineste... Gutten og drømmemannen min...

 

Og nå sitter jeg her og er håpefull og tenker alle gode ting er tre!!! hehe

 

 

Er vi flere som akkurat har startet prøvingen, og er allerede litt desperat???

[Anonym bruker]

Hehe jeg var akuratt slik...og det tok 1 år med nr 2,da hadde jeg nesten gitt opp:)

 

Lykke til!

[Gjest JuniGull10]

Ja, jeg er slik.. Vi er "bare" i pp 4, Ikm neste helg. Jeg blir litt ekstra utålmodig fordi vi ble gravide så raskt forrige gang. Jeg klarer ikke å la være å regne ut mulig termin for hvor gang vi tar fatt i en ny pp. Jeg ønsker også å bytte jobb, men det er lite praktisk nå når vi er prøvere. 9 mnd til skal jeg klare, men helst ikke mer!

Endret 9. august 2012 av JuniGull10

[Liljeduft]

OBS!! Langt innlegg

 

Jeg har prøvd å bli gravid lenge (både med x og min nåværende samboer), men det er først i år jeg har blitt gravid to ganger som har endt i SA og endelig, jeg mener ENDELIG har EL i hver syklus siden første SA i mai.

 

Sånn som du beskriver det, hadde jeg det første året jeg prøvde og etter det så var jeg mer eller mindre likegyldig til EL, IKM etc.. Fordi det gjorde meg veldig deprimert.

 

Men nå; herregud! Er så babysjuk at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Det skulle helst skjedd i går!

Heldigvis har vi flere som har fått eller skal få baby så jeg får dekka litt av trangen med å handle ting til de .. Noe samboeren også flittig kommenterer at det blir snart vår tur (han babler om noe om at jeg skiner opp og drømmer meg vekk )

 

Itillegg så hjelper det ikke når stesønnen min spør meg hver dag når han er hos oss "når skal du få baby i magen? jeg vil gjerne ha en søster eller en bror hadde jo vært kult! " Siden vi er veldig hemmelige om prøvingen så er det like sårt å si nei du får vente å se, kanskje om et par år etc.

 

På grunn av mye som har skjedd her i sommer så har vi valgt å "begynne på nytt" med prøvingen med første PP i oktober.. det er lenge til men siden jeg skal begynne å på studier og vi må flytte til en ny og større leilighet etterhvert i høst så er det nok bare lurt å vente...

Endret 9. august 2012 av Liljeduft

[Bare blåbær]

Hehe, bra vi er flere..

Har ei venninne som er 8 uker på vei i dag, og vi begynnte samtidig med prøvingen. Hos dem klaffet det på første forsøk, og her..... jeje...

Hadde egentlig aldri trodd vi skulle få til å bli gravide sammen heller, men håpet var jo der, og er der fortsatt...

 

Klaffet med en gang på førstemann så ikke prøvd den prøvingen før. Kjenner at jeg ikke liker det så godt det heller... høhøhø..

 

Har vel innsett at det kanskje ikke er så lett som det var første gang med babylaging, men har ikke gitt opp håpet enda...

 

 

Lykke til utålmodige sjeler.. Vi er flere!!!!

[mammadrøm]

Ja da, vi er visst flere;-)

Vi er nå inne i 4 pp, og jeg er utålmodig som bare det!! Sjekker også for hver pp når evnenteulle termin ville blitt, når jeg skulle gått ut i permisjon osv... Hallo?

Vi prøver på nr 1, så umulig å si hvor lang tid dette vil ta!

 

Krysser fingrene for alle oss utålmodige:-)

[PeppaPig]

Er nok endel av oss smådesperate her

 

Jeg tror vi er inne i pp6 nå (har mistet litt tellingen) og skal denne mnd prøve uten el tester og sånne ting. Bare go with the flow og se hva som skjer..

Har vært gravid 2 ganger før og begge de gangene tok det 3 mnd før spiren satt. (første gangen mistet vi, men andre gangen fikk vi en nydelig jente) - men denne gangn her så lar det visst vente litt på seg.

 

Kjenner at jeg har mistet litt det gode humøret mitt da det måned etter måned ikke klaffer. Jeg skal ikke klage for 6 mnd med prøving er jo ikke lenge i det hele tatt, det er bare at det aller helst skulle skjedd i går

"Alle" rundt oss gnåler også om vi ikke skal ha en til snart, er jo på tide det og den og den har jo allerede nr 3 på vei.. Jada, vi prøver så godt vi kan men det er jo ikke bare å knipse i fingrene så er man gravid liksom.. Sukk...

 

Jeg prøver nå å distansere meg selv litt fra hele greia og heller nyte hva jeg allerede har i livet mitt

[Anette1987]

Desperat? Meg? Ja!!!

 

Skal jo absolutt ikke klage for eg ser jo inne på forumet at folk sliter i årevis med å bli gravid og stakkars folk som mister gang på gang på gang og allikevel har motet til å prøve på nytt hver mnd!

 

Vi har ennydelig jente på 19 mnd og bestemte oss i april for å slutte på cerazette men vente til juni (etter utdrikningslaget mitt) med å slutte med kondom.. 2 uker etter utdrikningslaget (ja eg overfalt mannen når eg kom hjem overstadig beruset) lyste to streker mot meg!! Jippi!! På første forsøk! Hadde jo såvidt rukket å kjøpe inn tester fra billigtester som eg brukte no litt på måfå med nr 1.. Var ikke noe spesielt opptatt av det på den tiden, testet no mest på gøy!

 

Så mistet eg i uke 6-7 i midten av juli og etter det e eg jo bare blitt babyzilla!!! Kjøpte meg cbfm sånn monitor for å finne ut nøyaktig el selv om eg sikkert ikke trenger det! Fått en haug med graviditetstester fra en venninne så klør jo i fingrene etter å teste! Og eg tror nesten mannen er blitt lei av sex

 

Klarer jo ikke å tenke på annet! Og er såååå glad for at eg fant dette forumet så eg kan lesse av meg alle mulige tanker!

 

Har ikm enten i uke 33 eller 34 så venter i spenning!!