Gå til innhold

Vi blir "truet" av husverten vår..


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi har nettopp flyttet inn, og husverten sier ofte indirekte at vi må flytte ut.. dette er kun dersom ting går galt.. Som feks nå for noen dager siden ble det lekkasje med varmtvannstanken, så de måtte fikse det, og de slo av vannet igår ( pga varmtvannstanken ), og dette førte av en eller annen grunn til at toalettet gikk tett.. Da kommer husverten og sier ting som feks " Nei, jeg tenker jeg får ta å flytte inn selv snart", og "kanskje det burde vært voksne folk som bodde her istedenfor ) osv.. Vi er forresten 21 og 23 år, og har hvert vårt barn her, så er veldig rolige av oss.. Hver gang noe går galt, så sier han at han tror han må ta depositum, og vi signerte leigekontrakten uten depositum ( han sa vi ikke skulle ha ).. Hva kan vi si for at han skal slutte å si sånne ting? Vi vet at det bare er tomme trusler, men vi blir så sinte når han holder på på denne måten... Har dere noen fine setninger som kan sette han litt på plass?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Huseier har lov til å kaste ut leieboere hvis han/hun trenger rommene for eget bruk, dere er ikke beskyttet mot det. Så jeg tror ikke dere kan "sette ham på plass". Dere kan si til ham at han ikke burde si slik hvis han ikke har tenkt å gjennomføre det, men dere kan ikke tvinge ham til å fortsette leieforholdet hvis han i realiteten trenger rommene selv.

Skrevet
Huseier har lov til å kaste ut leieboere hvis han/hun trenger rommene for eget bruk, dere er ikke beskyttet mot det. Så jeg tror ikke dere kan "sette ham på plass". Dere kan si til ham at han ikke burde si slik hvis han ikke har tenkt å gjennomføre det, men dere kan ikke tvinge ham til å fortsette leieforholdet hvis han i realiteten trenger rommene selv.

 

Feil. Den klare hovedregel er at utleier er faktisk pliktig til å gi minimum ettårs-leiekontrakt så lenge han selv bor i samme hus (minimum tre år dersom utleier bor et annet sted). Ergo kan han ikke plutselig si dere opp med begrunnelse om at han skal bo der selv.

 

Han kan heller ikke kreve depositum så lenge leieavtalen sier det ikke skal være det.

 

Du får bare stå i stormen så lenge du klarer, men til slutt blir det jo et spørsmål hvor mye du orker disse ubehagelighetene.

Skrevet

Han kan ikke kreve depositum dersom dette ikke var en del av opprinnelig avtale. Dumt av ham å ikke ta det, men det får være hans problem og ikke deres. At han ikke har depositum betyr ikke at han ikke kan kreve at dere betaler dersom det er dere skulle ødelegge noe, men det blir bare vanskelige for ham å kreve det inn.

 

Det er nok ikke så mye dere kan si for å "sette ham på plass", og et forsøk på det ville nok heller ikke hjulpet stort på hans krigerske oppførsel. Hvis han ønsker å bruke leiligheten selv står han fritt til å si opp avtalen med dere, men å si dere opp fordi han ønsker å leie ut til andre kan han ikke.

 

Jeg tror nok heller jeg ville spurt ham rett ut om han tenker å si dere opp, og fortelle ham at det skaper usikkerhet hos dere når han stadig hinter om at han ønsker å få dere ut. Hvis han da benekter at han tenker å gjøre det så ville jeg sagt til ham at det da er fint om han slutter å si at han skal gjøre det før han faktisk tenker å gjøre alvor av det.

 

Lekkasje i varmtvannsbereder er neppe deres feil, det pleier å skyldes alder på tanken. Og såfremt dere ikke har stappet allslags fremmedlegemer i toalettet kan dere neppe klandres for at det går tett der heller.

 

Må være slitsomt å bo under slike forhold.

Skrevet
Huseier har lov til å kaste ut leieboere hvis han/hun trenger rommene for eget bruk, dere er ikke beskyttet mot det. Så jeg tror ikke dere kan "sette ham på plass". Dere kan si til ham at han ikke burde si slik hvis han ikke har tenkt å gjennomføre det, men dere kan ikke tvinge ham til å fortsette leieforholdet hvis han i realiteten trenger rommene selv.
Feil. Den klare hovedregel er at utleier er faktisk pliktig til å gi minimum ettårs-leiekontrakt så lenge han selv bor i samme hus (minimum tre år dersom utleier bor et annet sted). Ergo kan han ikke plutselig si dere opp med begrunnelse om at han skal bo der selv. Han kan heller ikke kreve depositum så lenge leieavtalen sier det ikke skal være det. Du får bare stå i stormen så lenge du klarer, men til slutt blir det jo et spørsmål hvor mye du orker disse ubehagelighetene.

 

Det er faktisk ikke helt riktig det du skriver der Amygdala84, kontrakten må skrives for minimum ett år hvis utleier bor i samme hus, men det betyr ikke at den ikke kan sies opp i løpet av dette året. Det bør imidlertid spesifiseres i kontrakten. I standardkontrakten til Huseiernes landsforbund må det spesifiseres under varighet for tidsbestemte leiekontrakter om kontrakten ikke skal kunne sies opp av noen av partene under den bestemte leieperioden eller om den skal kunne sies opp av begge parter med X antall måneders frist.

Skrevet
Huseier har lov til å kaste ut leieboere hvis han/hun trenger rommene for eget bruk, dere er ikke beskyttet mot det. Så jeg tror ikke dere kan "sette ham på plass". Dere kan si til ham at han ikke burde si slik hvis han ikke har tenkt å gjennomføre det, men dere kan ikke tvinge ham til å fortsette leieforholdet hvis han i realiteten trenger rommene selv.
Feil. Den klare hovedregel er at utleier er faktisk pliktig til å gi minimum ettårs-leiekontrakt så lenge han selv bor i samme hus (minimum tre år dersom utleier bor et annet sted). Ergo kan han ikke plutselig si dere opp med begrunnelse om at han skal bo der selv. Han kan heller ikke kreve depositum så lenge leieavtalen sier det ikke skal være det. Du får bare stå i stormen så lenge du klarer, men til slutt blir det jo et spørsmål hvor mye du orker disse ubehagelighetene.
Det er faktisk ikke helt riktig det du skriver der Amygdala84, kontrakten må skrives for minimum ett år hvis utleier bor i samme hus, men det betyr ikke at den ikke kan sies opp i løpet av dette året. Det bør imidlertid spesifiseres i kontrakten. I standardkontrakten til Huseiernes landsforbund må det spesifiseres under varighet for tidsbestemte leiekontrakter om kontrakten ikke skal kunne sies opp av noen av partene under den bestemte leieperioden eller om den skal kunne sies opp av begge parter med X antall måneders frist.

 

Jeg står på mitt.

 

Ja, man kan ha kortere tid enn minstetiden, men da Må årsaken til hvorfor man avviker stå i kontrakten. I tillegg må oppgitt årsak materialisere seg når denne tiden kommer.

 

Uansett vil leietaker ha oppsigelsesvern og adgang til å protestere på oppsigelsen. Dersom en utleier sier opp leietaker etter noen måneder med begrunnelse om at han skal bo der selv, vil en dommer mest sannsynlig karakterisere oppsigelsen som "urimelig" og dermed blir oppsigelsen ugyldig. Urimelighetsterskelen blir ikke satt like høyt dersom det allerede står i kontrakten at "leietaker er kjent med at utleier planlegger å benytte leieobjektet. Leietiden er derfor bare på fem måneder". Men protestadgang og oppsigelsesvern vil leietaker også ha i dette tilfellet.

Skrevet

Du får be han pent og høflig om å levere advarslene sine skriftlig, siden dere alle tross alt har en husleielov å følge. Forhåpentligvis vil han forstå at han ikke kan tulle med dere. Det er også veldig lurt å faktisk lese husleieloven når man leier. Den er ikke spesielt lang eller tung å forstå heller. Sett den som bokmerke på dataen, sånn at du kan titte på den om du er i tvil om noe. Det hjelper godt å kunne henvise til paragrafer når en huseier ikke følger loven, eller truer med noe han ikke kan true med. Og så er min erfaring at om man har en idiot til husvert, er det greit å begynne å spare til depositum, samt søke etter leiligheter som vil bli ledig i fremtiden, så man kanskje har kommet seg vekk før det første året har gått. Det gjør jo noe med livskvaliteten å skulle bo i samme hus med noen som virker ustabil og fientlig mot en. Huseierens personlighet og innstilling kan man ikke gjøre noe med, husleielov til tross. Starter han med ufinheter allerede nå, stopper han neppe.

Skrevet

Jeg kan ikke reglene for utleie, men jeg kjenner en som har vært midt oppi det! Han leide da ut bolig, leilighet under hans hus, og den første tida gikk alt på skinner. Punktlige betalinger, stille og rolig... Men så fikk leietakeren seg kjæreste, - en rusmisbruker. Enkelte helger var det full fest (utleieren hadde små barn, og det var ikke lov med festing, noe som var skrevet i kontrakten). Betalingene sluttet å komme, og han fikk ikke tak i leietakeren på 3 mnd. Han skrev brev, hvor han lurte på hvor betalingene var blitt av, men intet svar. Til slutt gikk han til myndighetene (jeg er ikke helt sikker på hvem som har med sånne saker å gjøre, men jeg vet han var innom politiet også), og ville ha h*n til å flytte.

 

3 år gikk uten at han klarte å kaste ut leietakeren, fordi det ikke fantes noen grunn for det. H*n bodde der GRATIS denne tida, fordi h*n ikke betale husleia, og utleieren kunne ikke gjøre noe som helst med det.

 

Poenget mitt er at det er veldig, veldig vanskelig å kaste noen ut så fremt vanlig husleiekontrakt er blitt brukt, og utleieren ikke har skrevet egne betingelser i kontrakten som tilsier at han kan kaste dere ut.

 

For å bli kvitt problemet, ville jeg spurt han rett ut om han faktisk mente det han sa, og om han synes dere burde flytte. Det er jo tydeligvis enten en form for konversering fra hans side, kanskje til og med humor (hvem vet, folk finner så forskjellige ting morsomme..), eller så angrer han på å ha tatt dere inn, eller et eller annet som ligger å gnager på hjernen hans... Hvis det er førstnevnte, kan du jo si til han at dere finner det lite hyggelig. Er det nest-sistnevnte, er det kanskje ikke et passende sted for dere å bo? Jeg synes det er viktig med godt forhold til utleier.

Skrevet (endret)
Huseier har lov til å kaste ut leieboere hvis han/hun trenger rommene for eget bruk, dere er ikke beskyttet mot det. Så jeg tror ikke dere kan "sette ham på plass". Dere kan si til ham at han ikke burde si slik hvis han ikke har tenkt å gjennomføre det, men dere kan ikke tvinge ham til å fortsette leieforholdet hvis han i realiteten trenger rommene selv.
Feil. Den klare hovedregel er at utleier er faktisk pliktig til å gi minimum ettårs-leiekontrakt så lenge han selv bor i samme hus (minimum tre år dersom utleier bor et annet sted). Ergo kan han ikke plutselig si dere opp med begrunnelse om at han skal bo der selv. Han kan heller ikke kreve depositum så lenge leieavtalen sier det ikke skal være det. Du får bare stå i stormen så lenge du klarer, men til slutt blir det jo et spørsmål hvor mye du orker disse ubehagelighetene.
Det er faktisk ikke helt riktig det du skriver der Amygdala84, kontrakten må skrives for minimum ett år hvis utleier bor i samme hus, men det betyr ikke at den ikke kan sies opp i løpet av dette året. Det bør imidlertid spesifiseres i kontrakten. I standardkontrakten til Huseiernes landsforbund må det spesifiseres under varighet for tidsbestemte leiekontrakter om kontrakten ikke skal kunne sies opp av noen av partene under den bestemte leieperioden eller om den skal kunne sies opp av begge parter med X antall måneders frist.
Jeg står på mitt. Ja, man kan ha kortere tid enn minstetiden, men da Må årsaken til hvorfor man avviker stå i kontrakten. I tillegg må oppgitt årsak materialisere seg når denne tiden kommer. Uansett vil leietaker ha oppsigelsesvern og adgang til å protestere på oppsigelsen. Dersom en utleier sier opp leietaker etter noen måneder med begrunnelse om at han skal bo der selv, vil en dommer mest sannsynlig karakterisere oppsigelsen som "urimelig" og dermed blir oppsigelsen ugyldig. Urimelighetsterskelen blir ikke satt like høyt dersom det allerede står i kontrakten at "leietaker er kjent med at utleier planlegger å benytte leieobjektet. Leietiden er derfor bare på fem måneder". Men protestadgang og oppsigelsesvern vil leietaker også ha i dette tilfellet.
Stå så mye du vil på det du :) Selvfølgelig må man uansett ha saklig grunn til oppsigelse. Denne må naturligvis ikke spesifiseres i leiekontrakten (hvordan skulle det være mulig, man vet jo ikke årsaken til oppsigelse allerede når den skrives), men årsaken må stå i oppsigelsen. Og hvis den f.eks skulle være at huseier ønsker å bruke leiligheten selv så er det gyldig grunn. Men ja, det er anledning for leietaker å protestere, men at dommeren skulle anse dette som "urimelig" har du neppe noe grunnlag for å uttale deg om på annet grunnlag enn synsing. Derimot vektlegges det om oppsigelsen er til "stor ulempe" for leietaker, og her skal det ganske mye til for at leietaker kommer noen vei. (Kjenner til et tilfelle der leietaker fikk medhold fordi hun var alene med et barn med spesielle behov som hadde behov for å gå på nærskolen, og det fantes ikke andre leiemuligheter i området). Jeg leier ut selv og har skolert meg grundig før jeg begynte med det for å unngå å ramle i noen feller.

 

Men uff, nå sporer vi av, det var ikke dette HI lurte på. :)

Endret av Zebrah
Skrevet
Huseier har lov til å kaste ut leieboere hvis han/hun trenger rommene for eget bruk, dere er ikke beskyttet mot det. Så jeg tror ikke dere kan "sette ham på plass". Dere kan si til ham at han ikke burde si slik hvis han ikke har tenkt å gjennomføre det, men dere kan ikke tvinge ham til å fortsette leieforholdet hvis han i realiteten trenger rommene selv.
Feil. Den klare hovedregel er at utleier er faktisk pliktig til å gi minimum ettårs-leiekontrakt så lenge han selv bor i samme hus (minimum tre år dersom utleier bor et annet sted). Ergo kan han ikke plutselig si dere opp med begrunnelse om at han skal bo der selv. Han kan heller ikke kreve depositum så lenge leieavtalen sier det ikke skal være det. Du får bare stå i stormen så lenge du klarer, men til slutt blir det jo et spørsmål hvor mye du orker disse ubehagelighetene.
vel vel,vi hadde kontrakt på 2 år å huseier sa oss opp etter 1 år for da skulle han bruke huset selv å vi gikk til namsmann å spurte om han kunne d da å da fikk vi beskjed om at så lenge han skal bruke dette sjøl så måtte vi flytte.
Skrevet
Huseier har lov til å kaste ut leieboere hvis han/hun trenger rommene for eget bruk, dere er ikke beskyttet mot det. Så jeg tror ikke dere kan "sette ham på plass". Dere kan si til ham at han ikke burde si slik hvis han ikke har tenkt å gjennomføre det, men dere kan ikke tvinge ham til å fortsette leieforholdet hvis han i realiteten trenger rommene selv.
Feil. Den klare hovedregel er at utleier er faktisk pliktig til å gi minimum ettårs-leiekontrakt så lenge han selv bor i samme hus (minimum tre år dersom utleier bor et annet sted). Ergo kan han ikke plutselig si dere opp med begrunnelse om at han skal bo der selv. Han kan heller ikke kreve depositum så lenge leieavtalen sier det ikke skal være det. Du får bare stå i stormen så lenge du klarer, men til slutt blir det jo et spørsmål hvor mye du orker disse ubehagelighetene.
Det er faktisk ikke helt riktig det du skriver der Amygdala84, kontrakten må skrives for minimum ett år hvis utleier bor i samme hus, men det betyr ikke at den ikke kan sies opp i løpet av dette året. Det bør imidlertid spesifiseres i kontrakten. I standardkontrakten til Huseiernes landsforbund må det spesifiseres under varighet for tidsbestemte leiekontrakter om kontrakten ikke skal kunne sies opp av noen av partene under den bestemte leieperioden eller om den skal kunne sies opp av begge parter med X antall måneders frist.
Jeg står på mitt. Ja, man kan ha kortere tid enn minstetiden, men da Må årsaken til hvorfor man avviker stå i kontrakten. I tillegg må oppgitt årsak materialisere seg når denne tiden kommer. Uansett vil leietaker ha oppsigelsesvern og adgang til å protestere på oppsigelsen. Dersom en utleier sier opp leietaker etter noen måneder med begrunnelse om at han skal bo der selv, vil en dommer mest sannsynlig karakterisere oppsigelsen som "urimelig" og dermed blir oppsigelsen ugyldig. Urimelighetsterskelen blir ikke satt like høyt dersom det allerede står i kontrakten at "leietaker er kjent med at utleier planlegger å benytte leieobjektet. Leietiden er derfor bare på fem måneder". Men protestadgang og oppsigelsesvern vil leietaker også ha i dette tilfellet.
Stå så mye du vil på det du :) Selvfølgelig må man uansett ha saklig grunn til oppsigelse. Denne må naturligvis ikke spesifiseres i leiekontrakten (hvordan skulle det være mulig, man vet jo ikke årsaken til oppsigelse allerede når den skrives), men årsaken må stå i oppsigelsen. Og hvis den f.eks skulle være at huseier ønsker å bruke leiligheten selv så er det gyldig grunn. Men ja, det er anledning for leietaker å protestere, men at dommeren skulle anse dette som "urimelig" har du neppe noe grunnlag for å uttale deg om på annet grunnlag enn synsing. Derimot vektlegges det om oppsigelsen er til "stor ulempe" for leietaker, og her skal det ganske mye til for at leietaker kommer noen vei. (Kjenner til et tilfelle der leietaker fikk medhold fordi hun var alene med et barn med spesielle behov som hadde behov for å gå på nærskolen, og det fantes ikke andre leiemuligheter i området). Jeg leier ut selv og har skolert meg grundig før jeg begynte med det for å unngå å ramle i noen feller. Men uff, nå sporer vi av, det var ikke dette HI lurte på. :)

 

Bare for å kverulere videre, selv om det sikkert bare er du og jeg som henger med på resonnementene (og ja, det er ikke så mye å gjøre på jobb i dag) ;-)

Vi kommer ikke unna at lovgiver har satt en absolutt minstetid hva gjelder leietid. Leietaker er den svake part og har derfor husleieloven på sin side. Minstetiden er ett år hvis utleier bor i samme hus, tre år hvis ikke. Unntaket er hvis utleier ved avtaleinngåelsen har oppgitt en grunn til hvorfor minstetiden er fraveket og denne grunnen materialiserer seg.

Senario: Utleier har ikke tatt noe forbehold om avvikende minstetid i leiekontrakten og det løper en 3 måneders oppsigelsesadgang for begge parter. Leietaker kan selvsagt si opp uten som helst begrunnelse og utleier har ikke noe oppsigelsesvern – det er det kun leietaker som har. Dersom utleier nå etter for eksempel én måned sier opp leietaker med den begrunnelse at han skal benytte husrommet selv, vil dette komme i klar konflikt med lovens minstetid.

Dersom oppsigelsen ut fra en vurdering av begge parters forhold virker urimelig, skal retten sette oppsigelsen til side. Vurderingstemaet er leietakers interesse i å beholde bruksretten til husrommet, vurdert opp mot utleiers ønske om å disponere annerledes over eiendommen. Vurderingen gjøres helt konkret. Momenter på leietakers side: Dersom han blir stående uten husrom, vil oppsigelsen normalt bli ansett som urimelig. Leiemarkedet vil derfor få stor betydning. Er det enkelt å skaffe seg nytt husrom, taler det for at oppsigelsen er rimelig. Momenter på utleiers side: Dersom han har behov for å benytte husrommet til egne formål, taler det for at oppsigelsen er rimelig. At utleier kan oppnå høyere vederlag ved å leie ut til andre eller ved å selge eiendommen uten leieforhold, veier ikke særlig tungt.

Derfor vil retten i en «urimelighetsvurderingen» (som skal gjøres når leietaker protesterer på oppsigelsen) med all sannsynlighet komme til at oppsigelsen er urimelig – nettopp fordi det er i strid med lovens fastsatte minstetid. Dette er ikke ren synsing fra min side, men en vekting av rettskildene.

Men dersom utleier sier opp med samme begrunnelse i et leieforhold som har vart mer enn minstetiden, er jeg helt enig med deg: Leietaker vil trolig ikke vinne frem.

Skrevet

[quote name=Lykkelig gravid :)' timestamp='1344432495' post='144448294]

Huseier har lov til å kaste ut leieboere hvis han/hun trenger rommene for eget bruk, dere er ikke beskyttet mot det. Så jeg tror ikke dere kan "sette ham på plass". Dere kan si til ham at han ikke burde si slik hvis han ikke har tenkt å gjennomføre det, men dere kan ikke tvinge ham til å fortsette leieforholdet hvis han i realiteten trenger rommene selv.
Feil. Den klare hovedregel er at utleier er faktisk pliktig til å gi minimum ettårs-leiekontrakt så lenge han selv bor i samme hus (minimum tre år dersom utleier bor et annet sted). Ergo kan han ikke plutselig si dere opp med begrunnelse om at han skal bo der selv. Han kan heller ikke kreve depositum så lenge leieavtalen sier det ikke skal være det. Du får bare stå i stormen så lenge du klarer, men til slutt blir det jo et spørsmål hvor mye du orker disse ubehagelighetene.
vel vel,vi hadde kontrakt på 2 år å huseier sa oss opp etter 1 år for da skulle han bruke huset selv å vi gikk til namsmann å spurte om han kunne d da å da fikk vi beskjed om at så lenge han skal bruke dette sjøl så måtte vi flytte.

 

Namsmannen kan ikke bestemme om en oppsigelse er urimelig eller ikke – det er det kun domstolene som kan. Protesterte dere ikke på oppsigelsen? I så fall måtte utleier ha gått til retten for å få namsmannen til å kaste dere ut.

Skrevet

Neste gang hadde jeg spurt han rett ut hva han mente med den og den kommentaren. Eks "mener du at varmtvannstanken hadde vart lenger om det bodd eldre mennesker her?", eller lignende. Så kanskje han ser hvor latterlige de kommentarene hans egentlig er...

Skrevet
Neste gang hadde jeg spurt han rett ut hva han mente med den og den kommentaren. Eks "mener du at varmtvannstanken hadde vart lenger om det bodd eldre mennesker her?", eller lignende. Så kanskje han ser hvor latterlige de kommentarene hans egentlig er...

 

Jepp, og minne han om at varmtvannsberedere faktisk har en normal levetid på ca 20 år og det er utleiers ansvar å skifte den ut dersom den blir ødelagt.

 

Saken blir en annen dersom utleier kan bevise at det er du som har ødelagt varmtvannsberederen med viten og vilje.

Skrevet
Huseier har lov til å kaste ut leieboere hvis han/hun trenger rommene for eget bruk, dere er ikke beskyttet mot det. Så jeg tror ikke dere kan "sette ham på plass". Dere kan si til ham at han ikke burde si slik hvis han ikke har tenkt å gjennomføre det, men dere kan ikke tvinge ham til å fortsette leieforholdet hvis han i realiteten trenger rommene selv.
Feil. Den klare hovedregel er at utleier er faktisk pliktig til å gi minimum ettårs-leiekontrakt så lenge han selv bor i samme hus (minimum tre år dersom utleier bor et annet sted). Ergo kan han ikke plutselig si dere opp med begrunnelse om at han skal bo der selv. Han kan heller ikke kreve depositum så lenge leieavtalen sier det ikke skal være det. Du får bare stå i stormen så lenge du klarer, men til slutt blir det jo et spørsmål hvor mye du orker disse ubehagelighetene.
Det er faktisk ikke helt riktig det du skriver der Amygdala84, kontrakten må skrives for minimum ett år hvis utleier bor i samme hus, men det betyr ikke at den ikke kan sies opp i løpet av dette året. Det bør imidlertid spesifiseres i kontrakten. I standardkontrakten til Huseiernes landsforbund må det spesifiseres under varighet for tidsbestemte leiekontrakter om kontrakten ikke skal kunne sies opp av noen av partene under den bestemte leieperioden eller om den skal kunne sies opp av begge parter med X antall måneders frist.
Jeg står på mitt. Ja, man kan ha kortere tid enn minstetiden, men da Må årsaken til hvorfor man avviker stå i kontrakten. I tillegg må oppgitt årsak materialisere seg når denne tiden kommer. Uansett vil leietaker ha oppsigelsesvern og adgang til å protestere på oppsigelsen. Dersom en utleier sier opp leietaker etter noen måneder med begrunnelse om at han skal bo der selv, vil en dommer mest sannsynlig karakterisere oppsigelsen som "urimelig" og dermed blir oppsigelsen ugyldig. Urimelighetsterskelen blir ikke satt like høyt dersom det allerede står i kontrakten at "leietaker er kjent med at utleier planlegger å benytte leieobjektet. Leietiden er derfor bare på fem måneder". Men protestadgang og oppsigelsesvern vil leietaker også ha i dette tilfellet.
Stå så mye du vil på det du :) Selvfølgelig må man uansett ha saklig grunn til oppsigelse. Denne må naturligvis ikke spesifiseres i leiekontrakten (hvordan skulle det være mulig, man vet jo ikke årsaken til oppsigelse allerede når den skrives), men årsaken må stå i oppsigelsen. Og hvis den f.eks skulle være at huseier ønsker å bruke leiligheten selv så er det gyldig grunn. Men ja, det er anledning for leietaker å protestere, men at dommeren skulle anse dette som "urimelig" har du neppe noe grunnlag for å uttale deg om på annet grunnlag enn synsing. Derimot vektlegges det om oppsigelsen er til "stor ulempe" for leietaker, og her skal det ganske mye til for at leietaker kommer noen vei. (Kjenner til et tilfelle der leietaker fikk medhold fordi hun var alene med et barn med spesielle behov som hadde behov for å gå på nærskolen, og det fantes ikke andre leiemuligheter i området). Jeg leier ut selv og har skolert meg grundig før jeg begynte med det for å unngå å ramle i noen feller. Men uff, nå sporer vi av, det var ikke dette HI lurte på. :)
Bare for å kverulere videre, selv om det sikkert bare er du og jeg som henger med på resonnementene (og ja, det er ikke så mye å gjøre på jobb i dag) ;-) Vi kommer ikke unna at lovgiver har satt en absolutt minstetid hva gjelder leietid. Leietaker er den svake part og har derfor husleieloven på sin side. Minstetiden er ett år hvis utleier bor i samme hus, tre år hvis ikke. Unntaket er hvis utleier ved avtaleinngåelsen har oppgitt en grunn til hvorfor minstetiden er fraveket og denne grunnen materialiserer seg. Senario: Utleier har ikke tatt noe forbehold om avvikende minstetid i leiekontrakten og det løper en 3 måneders oppsigelsesadgang for begge parter. Leietaker kan selvsagt si opp uten som helst begrunnelse og utleier har ikke noe oppsigelsesvern – det er det kun leietaker som har. Dersom utleier nå etter for eksempel én måned sier opp leietaker med den begrunnelse at han skal benytte husrommet selv, vil dette komme i klar konflikt med lovens minstetid. Dersom oppsigelsen ut fra en vurdering av begge parters forhold virker urimelig, skal retten sette oppsigelsen til side. Vurderingstemaet er leietakers interesse i å beholde bruksretten til husrommet, vurdert opp mot utleiers ønske om å disponere annerledes over eiendommen. Vurderingen gjøres helt konkret. Momenter på leietakers side: Dersom han blir stående uten husrom, vil oppsigelsen normalt bli ansett som urimelig. Leiemarkedet vil derfor få stor betydning. Er det enkelt å skaffe seg nytt husrom, taler det for at oppsigelsen er rimelig. Momenter på utleiers side: Dersom han har behov for å benytte husrommet til egne formål, taler det for at oppsigelsen er rimelig. At utleier kan oppnå høyere vederlag ved å leie ut til andre eller ved å selge eiendommen uten leieforhold, veier ikke særlig tungt. Derfor vil retten i en «urimelighetsvurderingen» (som skal gjøres når leietaker protesterer på oppsigelsen) med all sannsynlighet komme til at oppsigelsen er urimelig – nettopp fordi det er i strid med lovens fastsatte minstetid. Dette er ikke ren synsing fra min side, men en vekting av rettskildene. Men dersom utleier sier opp med samme begrunnelse i et leieforhold som har vart mer enn minstetiden, er jeg helt enig med deg: Leietaker vil trolig ikke vinne frem.

 

Se der var du igjen jo, jeg lurte på når du skulle kverulere videre :)

 

Jeg er enig i veldig mye av det du skriver, men det er ett punkt du bommer på og det er ganske vesentlig. Det er helt riktig at avtalens minstetid for leie er tre år, eller ett år dersom utleieenheten er en del av boligen som utleier selv bor i, og at man kun kan avvike fra dette dersom det er avtalt på det tidspunkt da avtalen inngås (f.eks dersom utleier selv skal bruke leiligheten etter 6 mnd kan man skrive avtalen kun for 6 mnd).

Men som det fremgår i husleielovens § 9.2 må det spesifiseres i avtalen dersom det ikke skal være mulig å si opp avtalen i den tidsbestemte perioden (som også kan gi utleier oppsigelsesvern)

Hvis dette ikke er spesifisert er det anledning for begge parter til å si opp avtalen før det har gått ett (eller tre) år. Fortsatt er det de samme kravene til utleier om saklig grunn til oppsigelse.

Men såfremt kravet til saklig oppsigelse er tilstede spiller det ingen rolle om utleier sier opp etter en måned for den saks skyld.

Skrevet
Huseier har lov til å kaste ut leieboere hvis han/hun trenger rommene for eget bruk, dere er ikke beskyttet mot det. Så jeg tror ikke dere kan "sette ham på plass". Dere kan si til ham at han ikke burde si slik hvis han ikke har tenkt å gjennomføre det, men dere kan ikke tvinge ham til å fortsette leieforholdet hvis han i realiteten trenger rommene selv.
Feil. Den klare hovedregel er at utleier er faktisk pliktig til å gi minimum ettårs-leiekontrakt så lenge han selv bor i samme hus (minimum tre år dersom utleier bor et annet sted). Ergo kan han ikke plutselig si dere opp med begrunnelse om at han skal bo der selv. Han kan heller ikke kreve depositum så lenge leieavtalen sier det ikke skal være det. Du får bare stå i stormen så lenge du klarer, men til slutt blir det jo et spørsmål hvor mye du orker disse ubehagelighetene.
Det er faktisk ikke helt riktig det du skriver der Amygdala84, kontrakten må skrives for minimum ett år hvis utleier bor i samme hus, men det betyr ikke at den ikke kan sies opp i løpet av dette året. Det bør imidlertid spesifiseres i kontrakten. I standardkontrakten til Huseiernes landsforbund må det spesifiseres under varighet for tidsbestemte leiekontrakter om kontrakten ikke skal kunne sies opp av noen av partene under den bestemte leieperioden eller om den skal kunne sies opp av begge parter med X antall måneders frist.
Jeg står på mitt. Ja, man kan ha kortere tid enn minstetiden, men da Må årsaken til hvorfor man avviker stå i kontrakten. I tillegg må oppgitt årsak materialisere seg når denne tiden kommer. Uansett vil leietaker ha oppsigelsesvern og adgang til å protestere på oppsigelsen. Dersom en utleier sier opp leietaker etter noen måneder med begrunnelse om at han skal bo der selv, vil en dommer mest sannsynlig karakterisere oppsigelsen som "urimelig" og dermed blir oppsigelsen ugyldig. Urimelighetsterskelen blir ikke satt like høyt dersom det allerede står i kontrakten at "leietaker er kjent med at utleier planlegger å benytte leieobjektet. Leietiden er derfor bare på fem måneder". Men protestadgang og oppsigelsesvern vil leietaker også ha i dette tilfellet.
Stå så mye du vil på det du :) Selvfølgelig må man uansett ha saklig grunn til oppsigelse. Denne må naturligvis ikke spesifiseres i leiekontrakten (hvordan skulle det være mulig, man vet jo ikke årsaken til oppsigelse allerede når den skrives), men årsaken må stå i oppsigelsen. Og hvis den f.eks skulle være at huseier ønsker å bruke leiligheten selv så er det gyldig grunn. Men ja, det er anledning for leietaker å protestere, men at dommeren skulle anse dette som "urimelig" har du neppe noe grunnlag for å uttale deg om på annet grunnlag enn synsing. Derimot vektlegges det om oppsigelsen er til "stor ulempe" for leietaker, og her skal det ganske mye til for at leietaker kommer noen vei. (Kjenner til et tilfelle der leietaker fikk medhold fordi hun var alene med et barn med spesielle behov som hadde behov for å gå på nærskolen, og det fantes ikke andre leiemuligheter i området). Jeg leier ut selv og har skolert meg grundig før jeg begynte med det for å unngå å ramle i noen feller. Men uff, nå sporer vi av, det var ikke dette HI lurte på. :)
Bare for å kverulere videre, selv om det sikkert bare er du og jeg som henger med på resonnementene (og ja, det er ikke så mye å gjøre på jobb i dag) ;-) Vi kommer ikke unna at lovgiver har satt en absolutt minstetid hva gjelder leietid. Leietaker er den svake part og har derfor husleieloven på sin side. Minstetiden er ett år hvis utleier bor i samme hus, tre år hvis ikke. Unntaket er hvis utleier ved avtaleinngåelsen har oppgitt en grunn til hvorfor minstetiden er fraveket og denne grunnen materialiserer seg. Senario: Utleier har ikke tatt noe forbehold om avvikende minstetid i leiekontrakten og det løper en 3 måneders oppsigelsesadgang for begge parter. Leietaker kan selvsagt si opp uten som helst begrunnelse og utleier har ikke noe oppsigelsesvern – det er det kun leietaker som har. Dersom utleier nå etter for eksempel én måned sier opp leietaker med den begrunnelse at han skal benytte husrommet selv, vil dette komme i klar konflikt med lovens minstetid. Dersom oppsigelsen ut fra en vurdering av begge parters forhold virker urimelig, skal retten sette oppsigelsen til side. Vurderingstemaet er leietakers interesse i å beholde bruksretten til husrommet, vurdert opp mot utleiers ønske om å disponere annerledes over eiendommen. Vurderingen gjøres helt konkret. Momenter på leietakers side: Dersom han blir stående uten husrom, vil oppsigelsen normalt bli ansett som urimelig. Leiemarkedet vil derfor få stor betydning. Er det enkelt å skaffe seg nytt husrom, taler det for at oppsigelsen er rimelig. Momenter på utleiers side: Dersom han har behov for å benytte husrommet til egne formål, taler det for at oppsigelsen er rimelig. At utleier kan oppnå høyere vederlag ved å leie ut til andre eller ved å selge eiendommen uten leieforhold, veier ikke særlig tungt. Derfor vil retten i en «urimelighetsvurderingen» (som skal gjøres når leietaker protesterer på oppsigelsen) med all sannsynlighet komme til at oppsigelsen er urimelig – nettopp fordi det er i strid med lovens fastsatte minstetid. Dette er ikke ren synsing fra min side, men en vekting av rettskildene. Men dersom utleier sier opp med samme begrunnelse i et leieforhold som har vart mer enn minstetiden, er jeg helt enig med deg: Leietaker vil trolig ikke vinne frem.
Se der var du igjen jo, jeg lurte på når du skulle kverulere videre :) Jeg er enig i veldig mye av det du skriver, men det er ett punkt du bommer på og det er ganske vesentlig. Det er helt riktig at avtalens minstetid for leie er tre år, eller ett år dersom utleieenheten er en del av boligen som utleier selv bor i, og at man kun kan avvike fra dette dersom det er avtalt på det tidspunkt da avtalen inngås (f.eks dersom utleier selv skal bruke leiligheten etter 6 mnd kan man skrive avtalen kun for 6 mnd). Men som det fremgår i husleielovens § 9.2 må det spesifiseres i avtalen dersom det ikke skal være mulig å si opp avtalen i den tidsbestemte perioden (som også kan gi utleier oppsigelsesvern) Hvis dette ikke er spesifisert er det anledning for begge parter til å si opp avtalen før det har gått ett (eller tre) år. Fortsatt er det de samme kravene til utleier om saklig grunn til oppsigelse. Men såfremt kravet til saklig oppsigelse er tilstede spiller det ingen rolle om utleier sier opp etter en måned for den saks skyld.

 

§ 9-2 gir slettes ikke utleier noe oppsigelsesvern (jeg tror du misforstår hva som menes med oppsigelsesvern. Det er kun leietaker som har oppsigelsesvern og med dette menes den urimelighetsvurderingen som skal foretas når leietaker blir sagt opp).

Det er utleier som har opplysningsplikten etter § 9-2. Hvis utleier ikke har opplyst at den tidsbestemte kontrakten ikke kan sies opp i leietiden, får leietaker oppsigelsesadgang selv om dette ikke følger av avtalen.

 

Ordlyden i lovbestemmelsen står ikke i veien for at begge parter får oppsigelsesadgang i disse tilfellene, men ut fra formålet med regelen, bør loven tolkes innskrenkende slik at det bare er leietaker som kan si opp. Det er jo ikke rimelig å gi utleier bedre rett på grunn av sin egen forsømmelse av opplysningsplikten.

Men for all del – alltid morsomt å diskutere husleierett med ikke-jurister ;)

(og unnskyld HI for at vi kuppet tråden din…)

Skrevet

OK, så leier dere hos en som takler det uforutsette dårlig og som dessverre råker til å si høyt hva han tenker. Jeg ville råde dere til å tenke over hva huset byr på av goder og hva det byr på av ulemper (bl.a. en litt sosialt klønete huseier) og så ta stilling til om dere ønsker å bli boende eller ikke. Hvis dere ønsker å bo der, vil neppe det å "sette ham på plass" være den beste løsningen. Han blir vel ikke mindre usikker på om dere er de rette leietakerne av det? Det beste er sikkert å overhøre de teite truslene hans, de omsettes jo ikke i handling uansett.

Skrevet
Huseier har lov til å kaste ut leieboere hvis han/hun trenger rommene for eget bruk, dere er ikke beskyttet mot det. Så jeg tror ikke dere kan "sette ham på plass". Dere kan si til ham at han ikke burde si slik hvis han ikke har tenkt å gjennomføre det, men dere kan ikke tvinge ham til å fortsette leieforholdet hvis han i realiteten trenger rommene selv.
Feil. Den klare hovedregel er at utleier er faktisk pliktig til å gi minimum ettårs-leiekontrakt så lenge han selv bor i samme hus (minimum tre år dersom utleier bor et annet sted). Ergo kan han ikke plutselig si dere opp med begrunnelse om at han skal bo der selv. Han kan heller ikke kreve depositum så lenge leieavtalen sier det ikke skal være det. Du får bare stå i stormen så lenge du klarer, men til slutt blir det jo et spørsmål hvor mye du orker disse ubehagelighetene.
Det er faktisk ikke helt riktig det du skriver der Amygdala84, kontrakten må skrives for minimum ett år hvis utleier bor i samme hus, men det betyr ikke at den ikke kan sies opp i løpet av dette året. Det bør imidlertid spesifiseres i kontrakten. I standardkontrakten til Huseiernes landsforbund må det spesifiseres under varighet for tidsbestemte leiekontrakter om kontrakten ikke skal kunne sies opp av noen av partene under den bestemte leieperioden eller om den skal kunne sies opp av begge parter med X antall måneders frist.
Jeg står på mitt. Ja, man kan ha kortere tid enn minstetiden, men da Må årsaken til hvorfor man avviker stå i kontrakten. I tillegg må oppgitt årsak materialisere seg når denne tiden kommer. Uansett vil leietaker ha oppsigelsesvern og adgang til å protestere på oppsigelsen. Dersom en utleier sier opp leietaker etter noen måneder med begrunnelse om at han skal bo der selv, vil en dommer mest sannsynlig karakterisere oppsigelsen som "urimelig" og dermed blir oppsigelsen ugyldig. Urimelighetsterskelen blir ikke satt like høyt dersom det allerede står i kontrakten at "leietaker er kjent med at utleier planlegger å benytte leieobjektet. Leietiden er derfor bare på fem måneder". Men protestadgang og oppsigelsesvern vil leietaker også ha i dette tilfellet.
Stå så mye du vil på det du :) Selvfølgelig må man uansett ha saklig grunn til oppsigelse. Denne må naturligvis ikke spesifiseres i leiekontrakten (hvordan skulle det være mulig, man vet jo ikke årsaken til oppsigelse allerede når den skrives), men årsaken må stå i oppsigelsen. Og hvis den f.eks skulle være at huseier ønsker å bruke leiligheten selv så er det gyldig grunn. Men ja, det er anledning for leietaker å protestere, men at dommeren skulle anse dette som "urimelig" har du neppe noe grunnlag for å uttale deg om på annet grunnlag enn synsing. Derimot vektlegges det om oppsigelsen er til "stor ulempe" for leietaker, og her skal det ganske mye til for at leietaker kommer noen vei. (Kjenner til et tilfelle der leietaker fikk medhold fordi hun var alene med et barn med spesielle behov som hadde behov for å gå på nærskolen, og det fantes ikke andre leiemuligheter i området). Jeg leier ut selv og har skolert meg grundig før jeg begynte med det for å unngå å ramle i noen feller. Men uff, nå sporer vi av, det var ikke dette HI lurte på. :)
Bare for å kverulere videre, selv om det sikkert bare er du og jeg som henger med på resonnementene (og ja, det er ikke så mye å gjøre på jobb i dag) ;-) Vi kommer ikke unna at lovgiver har satt en absolutt minstetid hva gjelder leietid. Leietaker er den svake part og har derfor husleieloven på sin side. Minstetiden er ett år hvis utleier bor i samme hus, tre år hvis ikke. Unntaket er hvis utleier ved avtaleinngåelsen har oppgitt en grunn til hvorfor minstetiden er fraveket og denne grunnen materialiserer seg. Senario: Utleier har ikke tatt noe forbehold om avvikende minstetid i leiekontrakten og det løper en 3 måneders oppsigelsesadgang for begge parter. Leietaker kan selvsagt si opp uten som helst begrunnelse og utleier har ikke noe oppsigelsesvern – det er det kun leietaker som har. Dersom utleier nå etter for eksempel én måned sier opp leietaker med den begrunnelse at han skal benytte husrommet selv, vil dette komme i klar konflikt med lovens minstetid. Dersom oppsigelsen ut fra en vurdering av begge parters forhold virker urimelig, skal retten sette oppsigelsen til side. Vurderingstemaet er leietakers interesse i å beholde bruksretten til husrommet, vurdert opp mot utleiers ønske om å disponere annerledes over eiendommen. Vurderingen gjøres helt konkret. Momenter på leietakers side: Dersom han blir stående uten husrom, vil oppsigelsen normalt bli ansett som urimelig. Leiemarkedet vil derfor få stor betydning. Er det enkelt å skaffe seg nytt husrom, taler det for at oppsigelsen er rimelig. Momenter på utleiers side: Dersom han har behov for å benytte husrommet til egne formål, taler det for at oppsigelsen er rimelig. At utleier kan oppnå høyere vederlag ved å leie ut til andre eller ved å selge eiendommen uten leieforhold, veier ikke særlig tungt. Derfor vil retten i en «urimelighetsvurderingen» (som skal gjøres når leietaker protesterer på oppsigelsen) med all sannsynlighet komme til at oppsigelsen er urimelig – nettopp fordi det er i strid med lovens fastsatte minstetid. Dette er ikke ren synsing fra min side, men en vekting av rettskildene. Men dersom utleier sier opp med samme begrunnelse i et leieforhold som har vart mer enn minstetiden, er jeg helt enig med deg: Leietaker vil trolig ikke vinne frem.
Se der var du igjen jo, jeg lurte på når du skulle kverulere videre :) Jeg er enig i veldig mye av det du skriver, men det er ett punkt du bommer på og det er ganske vesentlig. Det er helt riktig at avtalens minstetid for leie er tre år, eller ett år dersom utleieenheten er en del av boligen som utleier selv bor i, og at man kun kan avvike fra dette dersom det er avtalt på det tidspunkt da avtalen inngås (f.eks dersom utleier selv skal bruke leiligheten etter 6 mnd kan man skrive avtalen kun for 6 mnd). Men som det fremgår i husleielovens § 9.2 må det spesifiseres i avtalen dersom det ikke skal være mulig å si opp avtalen i den tidsbestemte perioden (som også kan gi utleier oppsigelsesvern) Hvis dette ikke er spesifisert er det anledning for begge parter til å si opp avtalen før det har gått ett (eller tre) år. Fortsatt er det de samme kravene til utleier om saklig grunn til oppsigelse. Men såfremt kravet til saklig oppsigelse er tilstede spiller det ingen rolle om utleier sier opp etter en måned for den saks skyld.
§ 9-2 gir slettes ikke utleier noe oppsigelsesvern (jeg tror du misforstår hva som menes med oppsigelsesvern. Det er kun leietaker som har oppsigelsesvern og med dette menes den urimelighetsvurderingen som skal foretas når leietaker blir sagt opp). Det er utleier som har opplysningsplikten etter § 9-2. Hvis utleier ikke har opplyst at den tidsbestemte kontrakten ikke kan sies opp i leietiden, får leietaker oppsigelsesadgang selv om dette ikke følger av avtalen. Ordlyden i lovbestemmelsen står ikke i veien for at begge parter får oppsigelsesadgang i disse tilfellene, men ut fra formålet med regelen, bør loven tolkes innskrenkende slik at det bare er leietaker som kan si opp. Det er jo ikke rimelig å gi utleier bedre rett på grunn av sin egen forsømmelse av opplysningsplikten. Men for all del – alltid morsomt å diskutere husleierett med ikke-jurister ;) (og unnskyld HI for at vi kuppet tråden din…)

 

Jeg tolker ut fra din nest siste linje at du er jurist, Amygdala? (Og et aldri så lite dårlig forsøk på å være nedlatende?)

 

Må si at det i såfall er skremmende hvor lite du vet om husleieloven. Som jeg spesifiserte i mitt forrige svar må det nedfelles i avtalen dersom det ikke skal være adgang til å si opp avtalen for noen av partene, og det er i det tilfellet utleier har oppsigelsesvern. Du leste kanskje ikke svaret mitt før du skrev igjen? Det blir litt "goddag mann økseskaft" i det siste svaret ditt.

 

En tidsbestemt avtale på 12 mnd der det i kontrakten er nedfelt at den ikke kan sies opp i mellomtiden er bindende for begge parter. I de fleste tilfeller vil utleier være imøtekommende dersom leietaker ønsker å si opp tidligere. Leietaker kan imidlertid være bundet til avtalen inntil utleier har skaffet en ny leietaker. Dermed har også utleier et oppsigelsesvern. Et eksempel der dette kommer til nytte er dersom utleier skal på et års jordomseiling, skaffer seg leietaker som kan bo i huset mens de er borte og ønsker å sikre seg mot å måtte skaffe ny leietaker mens de selv befinner seg på andre siden av kloden.

 

Vær så snill å sett deg inn i dette før du svarer igjen.

Skrevet

Nei, nå ble det bare for teit og dårlig stemning her, Zebrah.

 

Jeg misforstod ikke det du skrev i ovenstående innlegg. Du skriver bl.a.: "Hvis dette ikke er spesifisert er det anledning for begge parter til å si opp avtalen før det har gått ett (eller tre) år." Det er nettopp her du tar grunnleggende feil.

 

Vi snakker også helt forbi hverandre og er ikke enig i den juridiske termen hva menes med "oppsigelsesvern".

 

Over og ut.

Skrevet

Lurt, vi lar det ligge - vi blir ikke enige uansett ser det ut til.

(Fortsatt ikke enig... :) )

Men ja, vi snakker forbi hverandre og det har lite for seg å sammenlige epler og pærer....

Skrevet

Jeg tror dere misforstår det med minstetid. I Husleieloven slås det tydelig fast at: "Tidsbestemte og tidsubestemte leieavtaler

En husleieavtale kan inngås for bestemt eller ubestemt tid. Er ikke opphørstidspunktet fastsatt i leieavtalen, er den tidsubestemt." (§ 9-1.)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...