Får ikke lagt 4 åringen uten at han koser med hånda mi..

[emma246]

Har du tenkt til å dømme meg og være spydig, så klikk deg vekk fra tråden min med en gang;-) Har ikke kapasitet til mer negativitet nå i denne situasjonen..

 

Husker nesten ikke hvordan d har blitt slik engang..men det har var 1-2 år nå at jeg ligger i senga til poden slik at han får kose på hånda mi helt til han sovner. Han er også voldsomt til å herje og tulle i senga før han får roet seg ned om kvelden.. Dette fører til mye kjeft fra min side.. Ogjeg angrer hver eneste kveld. Veit jo at man ikke skal kjefte så mye, og d er ikke en hyggelig avslutning på kvelden:-(

 

I dag prøvde jeg å være streng mot han. Forklarte at han er så stor gutt athan må trene på å sovne uten at mamma holder han i hånda. Jeg koste meg han litt først, forklarte igjen hva som kom til å skje.. Men det ble helt grusomt. Først gikk han ut av senga og lo og flira igjen og igjen. Så stengte jeg døra og da begynte han å hylskrlke. Jeg lukket den opp igjen, men sa at jeg ikke kunne kose han. Holdt på leeenge. Han skreik og skreik. Det var ikke vanlig trassgråt, d var hjerteskjærende trist gråt. Føltes så utrolig slemt å nekte han kos:-(( Og jeg ble mer og mer frustrert, prøvde å være rolig, men endte med å kjefte...samtidig som jeg visste at jeg ikke burde, men klarte ikke la være...jeg ble dermed enda mer frustrert fordi jeg ikke fikk det til og feilet..og fikk dårlig samvittighet...

 

Vet man må ta noen turner med skriking i forhold til sovning noen ganger, har prøvd det da han var liten. Men føltes enda verre nå.. Han er jo ikke "vrang" fordi han ikke vil sove, han vil bare "kose mamma".

 

Hva gjør jeg? Er så redd for å ødelegge selvfølelsen hans ved å nekte han kos... Og før dere spør om det: ja, han får kose meg masse ellers om dagen også.. Men han er bare en gutt som er ekstremt glad i å kose... Broren er stikk motsatt.. Dvs han har ikke noe i mot det, men søker sjelden etter d selv. Slik har han alltid vært, helt fra han var baby. Han er 7 år.

 

Stor takk om noen vil svare og har noen gode råd eller erfaringer med liknende..!

[Gjest yrild]

Hvis han får sovne når du ikke er der (når far legger feks) uten håndkosen, så ville jeg fortsatt med å gi ham håndkosen jeg :-)

[Lovemelikeyoudo]

Sånn kan dere ikke ha det! Hatt ikke ped.leder tatt iniativ tilå prøve å finne ut av dette sammen med dere? Bytt barnehage!

[Lovemelikeyoudo]

sorry! feil plass

[emma246]

Hvis han får sovne når du ikke er der (når far legger feks) uten håndkosen, så ville jeg fortsatt med å gi ham håndkosen jeg :-)

 

Takk for svar! Ja, han får sove når far legger når jeg ikke er hjemme. Skal snart separares og da skal han bare være hos far annenhver helg da.. Han får sove hos besteforeldre også. Men er jeg hjemme så må d koses..

[laroos]

Dette er jo helt uholdbart i lengden for både deg og ham. Jeg ville tatt avvenningen gradvis, slik man også gjør det med mye mindre barn, ettersom han reagerte så sterkt på forsøket på å legge ham uten denne kosen.

Jeg ville belaget meg på å sitte inne hos ham til han sovner noen kvelder - da sitte på en stol ved senga hans og ikke holde ham i hånda. Vær beinhard med deg selv og ikke krangle med ham eller bli sint - gjenta bare for ham at du skal sitte ved siden av senga hans til han sovner.

Etter noen dager (evt lenger hvis det er nødvendig) kan du sette deg utenfor døra hans, med døra åpen. Sett deg og les noe eller lignende, så blir det ikke så kjedelig.

Tror det viktigste er at han skjønner at du fortsatt er der selv om det blir forandring på leggerutinen, og at du har bestemt deg for at det er slik det skal være framover - fireåringer begynner å bli flinke til å argumentere, men ikke diskuter det nye opplegget med ham.

[galemathias og snusmumrik]

min treåring sovner også mens han holder meg i hånden. Jeg synes stort sett det er en koselig stund, da vi har tid og rom til å få snakket om dagen og tulle og le litt før vi slapper av og sovner. Den siste tiden har det blitt mye tull og herjing. Jeg gir han noen sjanser, og sier deretter at dersom han legger seg fint kan vi kose og sovne sammen, men hvis han fortsetter å tulle og tøyse går jeg ned og kommer ikke opp igjen før han ligger fint i senga si. Vi har trappegrind pga yngre søsken. Grinden har en vanskelig mekanisme som han ikke får opp, så jeg setter på den og går ned. Sier at jeg kommer opp igjen når jeg hører at han er stille og at han ligger fint i sengen sin. Vi har noen omganger der han roper at han er ferdig med å tulle og tøyse, men fortsetter når jeg kommer opp.. Likevel har det blitt bedre. Jeg flyr ikke opp og ned hele kvelden, men tar meg lengre og lengre tid nede hvis han fortsetter å tulle. Han VET at når han slutter å tulle, og legger seg fint i sengen kommer jeg opp og vi kan kose oss sammen og sovne. Han får også klistremerker om morgenen dersom han har lagt seg fint uten tull og tøys. (som gir premie etter x antall).. Når han ikke tuller og tøyser ser jeg ikke problemet med å holde hånda og kose litt til han sovner, men når han bare tuller blir jeg gal av det.

 

Jeg tenker at behovet for å holde i hånda vil avta etterhvert. Noen barn trenger fysisk nærhet, og gjerne i forbindelse med søvn da det kan føles trist og utrygt for enkelte barn å sovne.

 

Hvis jeg var deg ville jeg altså fokusert på å få slutt på tullet og herjingen hans, med håndkosen som gulrot :-)

[emma246]

Tusen takk for svar alle sammen! Skal sette meg ned og tenke meg godt om før jeg lager en plan jeg skal være konsekvent med. Er så frustrerende at han er så grei når far legger han, enda det er meg han virker mest knyttet til og d er jeg som tar meg av d meste av oppdragelse og det slitet med å være konsekvent.. Så får han d enkelt - helt gratis.. Blir lei meg.,

[Gjest yrild]

Det er jo normalt at de tester grenser med den personen de er tryggest på :-)