Vet dette er et tema i tiden, men kan noen som har vært igjennom dette si at det går bra (vedr barnehagestart)?

[Vilruge]

Gullet har hatt første dag i barnehagen i dag. Jeg har vært helt "rar" i dag, og det har hun nok merket for hun har vært klengete og sutrete fra hun våknet.

 

Vi var i barnehagen i ca to timer. Det gikk sånn passe og hun lekte litt rundt med lekene osv. Hun har alltid vært glad i andre barn, men de andre ble fryktelig nærgående i - holdt lille fast osv. De andre var rundt 2 år, min lille er ett. Spisingen ble et mareritt for meg. Mannen min og jeg ble bedt om å trekke oss litt unna- gullet mitt satt og strakk seg mot meg mens hun HYLTE. Hun er ikke så flink til å spise selv så hun fikk nesten ikke i seg noe. Jeg måtte her gå en tur i garderoben og felle et par tårer...

 

En annen ting er sovingen. Hun er vant til å sove i vognen sin eller sengen og vi pleier å være sammen med henne til hun har sovnet. I barnehagen sover de på madrasser og jeg skjønner ikke hvordan dette skal gå. I dag gikk vi da de andre skulle sove.

 

Mitt spørsmål er: går det virkelig an å ha tilvenning på tre dager?? Nå virker det helt fjernt at hun skal ha gode dager i barnehagen med dårlig spising og søvn. Når det er sagt har jeg tidligere jobbet i barnehage, men det er virkelig noe annet fra "den andre siden".

 

Kan noen komme med noen oppmuntrende ord?? Kjenner jeg har mistet motet litt etter denne første dagen :-( Noen tips til hvordan jeg kan holde motet oppe så ikke lille blir påvirket av meg?

[Puppemamma]

Hei!

 

Stakkars deg, høres ut som du er veldig bekymret for hvordan dette skal gå Det kan hende det smitter over på din lille

 

Vår 3 dagers innkjøring gikk som en drøm. Han var faktisk alene der første dagen etter anbefalning fra barnehagen, så jeg stolte på det og snudde ryggen til å gikk. Tenkte selvfølgelig veldig på han når jeg var borte, hentet han etter 2 timer og han hadde vært strålende fornøyd og storkost seg sammen med de andre barna. Det er jo mulig han ikke hadde gjort det, men det var det jeg ble fortalt.

 

Dagen etter leverte jeg og han var veldig ivrig på å komme inn til de andre barna, og han gråt ikke da jeg gikk. Han spiste der og jeg hentet han etter lunsj (11.30). La han ned i vogna på tur hjem og han sovnet på 2 min.

 

3 dagen sov han der og jeg hentet han etter det, gikk helt fint og ingen grining på morgenen.

 

Så det gikk helt smertefritt her.

 

MEN. Jeg har hele tiden biti meg selv i leppa og levert gutten min i barnehagen og gått derifra innen 5-10 minutter. Jeg synes det er viktig at han lærte fra starten at jeg ikke skal være i barnehagen med han. De dagene jeg synes det har vært vanskelig har jeg gjort akkurat det samme, snudd ryggen til å gått. Også har jeg ringt barnehagen om 10 minutter og fått høre at han sluttet å gråte så fort jeg var ute av synet og har vært kjempeblid etter det og lekt og kost seg. De har jo ikke språk så tidlig så gråt kan jo være deres måte å spørre om du ikke kan være der sammen med dem

 

Ikke noe gøy at barnet gråter, men tro meg, de oppfører seg nok helt annerledes når du ikke er der Om du ikke stoler på personalet, be de sende deg en mms så fort alt er bra i barnehagen etter at du har gått

 

Lykke til kjære deg Det kommer nok til å gå helt fint!

[Millea har tre små]

Nei, en tilvenning tar sjelden tre dager. Som regel tar det mye lengre tid. Det er en stor overgang for et lite barn, og det tar tid å omstille seg. For mange små er det å begynne i barnehage en sorgprosess - og hvor lenge barnet sørger er individuelt. Jeg er en av dem som ikke automatisk tenker at barnehage er det beste for alle barn. Det er helt umulig å skulle generalisere. Noen barn omstiller seg raskt og trives "fra dag èn", for andre tar det tid. Disse siste skal man være oppmerksom på, og sensitiv for. Ikke fordi det nødvendigvis er noen fare på ferde, men fordi de trenger ekstra omsorg. Kvaliteten (med personalet som den viktigste) på barnehagen har alt å si. Møter et utrygt barn voksne som mener at barnet skal omstille seg på tre dager, og helst ikke kreve ekstra nærhet og kos er dette alvorlig. Møter det derimot voksne som evner å ta barnets perspektiv og utvise medfølelse og engasjement - så vil det helst gå godt. å begynne i barnehage er er etter mitt syn uproblematisk dersom de voksenpersonene barnet møter gir barnet det det skal ha den første tiden (og da tenker jeg på omsorg ut over å gi mat, skifte bleie og legge til rette for søvn).

 

Når det gjelder din erfaring så ville jeg sett det som helt naturlig at du var deltakende i begynnelsen av tilvenningen. Når barnet ditt gråt ved bordet og strakte seg etter deg, ville det vært fint om du gikk bort til henne og satte deg ved siden av henne (det syntes jeg personalet også kunne sagt - slik at du ikke følte du gjorde noe "galt"). Vedrørende soving så vil de fleste barnehager at alle barn skal komme inn i samme mønster og rutine - men dette kan ingen forvente skal skje fra dag 1. I begynnelsen skal alle små få lov til å ha sine faste rutiner (som ledd i å bli trygg).

 

Husk at du har rett til å mene noe om barnehagehverdagen. Det er ikke slik at barnehagen kan kjøre frem med sitt opplegg dersom dette går på tvers av hva du mener er forsvarlig eller greit. Noe må du forvente å gi avkall på, men du skal i aller høyeste grad bli hørt. Barnehagene arbeider på oppdrag fra foreldrene.

Mitt råd til deg er å være aktiv med i tilvenningsprosessen og i tiden etterpå. Kom med forslag til hvordan situasjoner kan løses vedrørende ditt barn - du kjenner ditt barn best. Det må du aldri glemme. Det er du som er eksperten.

[*Smiley*]

Det pleier ofte å gå bedre enn man tror og de venner seg til andre rutiner .Som ved soving og spising.

 

Med førstemann bekymret jeg meg masse.Han måtte jo sove i vogn i barnehagen noe han ikke var vant til.Tok en uke så var den grei.

Gruet meg til å måtte gå ned til en dupp om dagen.Det tok vel maks en uke og så gikk det fint også.

Skjønner godt at du er bekymret , men du skal se at dette kommer til å gå fint etterhvert.

 

Min nr 2 hadde det litt verre i begynnelsen , men hun har gått bare 50% , så da var det vanskeligere med tilvenning siden hun ikke var der hver dag.Men det gikk seg til og nå er alt helt topp!

 

Syns det har vært sårt når barna mine har begynnt å gå i barnehagen og jeg har vært bekymret med begge.

Men det har gått veldig fint og begge elsker å gå dit.

 

Masse lykke til!Dette kommer nok til å gå helt fint.Ring barnehagen hvis du føler for det og hør hvordan det går.

[Valiana]

Vi har nettopp vært gjennom barnehagetilvenning. Min var veldig trygg fra dag 1, så akkurat den biten er kanskje litt annerledes.

 

Når det kommer til å skulle sove på madrass, så er det iallefall fullt mulig at det går veldig bra. Min er også vant til å sove i vogn på dagtid, og jeg var veldig bekymret for hvordan det skulle gå i bhg der de sover på madrasser. Men det gikk virkelig som en drøm. De la henne, puttet inn smokken, og hun sovnet! (har skjedd de tre gangene hun har sovet der). Er nok skikkelig sliten etter så mange inntrykk. De barnehageansatte var innstilt på å måtte sitte der med henne en stund, men det slapp de jo ;-) Vognen stod også utenfor i tilfelle krise...

[Glajenta ♥]

Dette er antagelig ikke det du vil høre, men for min lille tok det mye mer enn 3 dager.

Da min lille startet i bhg. var hun 13 mnd. Bhg. var også tydelig på det, allerede første dagen, før vi visste noe om hvordan det kom til å gå, at 3 dager sjelden var nok og at de helst så at man brukte hvertfall 5-6 dager om man hadde anledning. Vi var der i 7 dager - de siste dagene gikk vi og ble borte flere timer av gangen. Likevel, etter det tok det flere uker før hun synes det var greit å være der. Hun gråt mye, og trivdes ikke særlig godt. Hun ble ekstremt klengete på ettermiddag/kveld og våknet mye om natten og gråt hysterisk og sovnet bare igjen om hun fikk ligge oppå meg/pappan (det var veldig unormalt for henne).

Etter 1 mnd ca synes hun det var greit å være der - og etter noen måneder stortrivdes hun.

Hun byttet barnehage etter nesten 1 år, og da gikk tilvenningen mye greiere, selv om da også gråt en del når vi gikk, så gikk det fort over igjen.

For de fleste går det greit ganske fort, noen bruker litt lenger tid - men det er helt normalt det også, og de aller aller fleste vil trives etter at det har gått en stund. Men det er tøft mens det står på.

Vi hadde heldigvis muligheten til å gi henne korte dager og fridager i blant da jeg var student, det hjalp iallefall for mammahjertet ;-)

Lykke, lykke til!

[uhhuhher]

Uff, ikke noe kjekk første dag, dette. Føler med deg.

 

At du blir bedt om å gå unna når hun skal spise, slår meg som litt rart. Første dagen her gikk fint, men jeg var obs på å være rett i nærheten hele tiden, slik at han alltid kunne snu seg mot meg hvis han trengte det. Slik skal det da være, jeg tenker at man ikke skal ha noe mål første dag, det er bare å være litt i barnehagen som er målet. Så hvis de ber deg som å gå unna og ungen griner, hadde jeg rett og slett sagt at jeg vil bli.

Med mindre: Kan det hende at det blir litt mye med både deg og mannen til stede? Kan det hende dere stresser litt mye? Jeg mener ikke å legge skylden på dere, men tenk litt på det. Jeg har til en viss grad forståelse for at det kan bli trangt for de ansatte hvis mange foreldre er til stede og er veldig oppi. Skjønner du hvor jeg vil? Hos oss følger bare den ene, jeg tror kanskje jeg vil anbefale det. Det kan bli folksomt på en liten avdeling med mange andre barn og foreldre. :-)

 

Når det gjelder soving, så er det en kjensgjerning at barn tilpasser seg forholdene i barnehagen, så jeg tror soving på madrass vil gå helt fint. Kona mi har vært ped.leder på småbarn, og hun har mange eksempler på foreldre som sier at barnet bare sovner slik og slik med akkurat den smokken og i den himmelretningen, men det går som regel veldig fint. ;-) Jeg er imidlertid helt enig i at hun bør kunne sove i vogna si i begynnelsen. Virker logisk å beholde noe hun kjenner fra før av og få en myk start.

 

Generelt tenker jeg at hvis det er ting dere gjerne vil ha på en bestemt måte, så be om en liten samtale med ped.leder eller styrer i fred og ro. Da vet de hva dere forventer, og de får tid til å forklare dere hvorfor de gjør som de gjør. Bedre å være enige før det blir for intenst "på gulvet". :-)

 

Når det gjelder dette med å slappe av, har jeg ingen andre konkrete tips enn å prøve å stole på de ansatte. De har (forhåpentligvis!) erfaring og vet hva de gjør. Nå har dere valgt å ha barnet deres i barnehage, og da må dere vise henne at dette er det rette valget. Hvis dere egentlig ikke vil ha henne der, merker hun det nok.

 

Er ikke lett! Her går det veldig fint, så det er lett for meg å sitte og synse om andre. Håper bare så inderlig at det ikke kommer en eller annen stor reaksjon senere, er så fælt å gå når de griner! Jeg mener nå uansett at det er verdt å investere både tid og penger i barnehageoppstarten, dvs ta permisjon hvis hun trenger litt tid, slik at den første tiden blir ok for henne. Tror en positiv oppstart skaper positive ringvirkninger langt frem i tid.

[Vilruge]

Tusen takk for svar! Vi møtte begge da vi i utgangspunktet ble bedt om det. Jeg tenkte derfor at vi første dag, som Uhuhhher skriver, at vi ikke skulle ha noe mål, bare være der sammen med henne der så hun kunne utforske og leke, men vite at vi var der. Jeg følte ikke at vi gikk "oppå" noen, men det er klart- det blir jo fullere på avdelingen med flere voksne.

 

I dag er det bare mannen min som er der, og i morgen blir det vel bare meg. Så er liksom tilvenningspermisjonen over, men jeg kommer nok til å jobbe korte dager fremover.

 

Hun er vant til, og ELSKER, barnepassen på treningssenteret og hun er supersosial og blid til vanlig så vi trodde dette skulle gå bra.

 

Når det er sagt så virket de ansatte gode og flinke, men det er nok ekstra stress for de også med nye barn og barn som nettopp er kommet tilbake fra ferie (+ en ansatt som var syk så de manglet en).

 

Jaja, jeg får bare trøste meg med at en eller annen gang så går det vel bra... tar det en måned så tar det en måned.

[muffin25]

Med oss går det heller ikke så bra med denne barnehagen.. vi er på dag 5 i dag.. og hun gråter med en gang vi går inn porten..

Så dette syns jeg er grusomt jeg og Men lever i troen på at etter en god stund, så trives hun

[Vilruge]

en liten oppdatering- I går gikk det heller ikke så bra. Hun ville ikke spise og jeg hentet henne før soving.

 

I dag ble hun levert av mannen min ca 9.30. hun har funnet ei anna jente på samme alder som hun leker godt med. I dag har hun spist alt hun hadde med (middagsrester og yoghurt) og nå ringte de for å si at HUN SOVER!!! Hun gråter visst litt hver gang noen sier "ha det", men det går fort over. Hun gråt også ca 30 sek etter at pappaen gikk, men så lekte hun og lo med lille nye venninnen sin :-) Jeg avtalte at hvis alt går bra så henter jeg henne 14.30. Håper dette fortsetter riktig vei! Håper det går bedre med dere ogsåmuffin25!

[uhhuhher]

Så godt å høre!

 

Det er rare dager for tiden med denne barnehagetilvenningen. Jeg er lei av å gå hjemme og har lyst å ha ham i barnehage, men guri så rart det er å gå fra ham i det lille rommet med fremmede (og veldig fine!) damer. Tilvenning for meg også, helt klart.

 

Håper den gode trenden fortsetter. :-)

[Studentmamma88]

Første dagen var for oss den garantert værste, så ble det bedre for både oss og jenta vår.

Jeg har gjort to store erfaringer som jeg blir å gjøre denne gangen siden vi nå har byttet barnehage:

 

- Bruk barnehagens uteområde på ettermiddagene og nå i helgen om dere har tilgang på den. Ta med dere barnet og resten av familien og lek på barnehagens uteområde, gjør barnet ordentlig trygg på uteområdet.

 

- DERE er foreldrene til barnet og kjenner barnet best. De ansatte kjenner ikke barnet enda, og derfor er deres kunnskap om barnet gull verdt!

Om du føler for å trøste barnet ved matbordet så gjør du det!

Om du føler at de ansatte ikke er sensitive nok eller ett eller annet så si ifra! Spre kunnskap om barnet ditt, forklar hvordan barnet reagerer og delta aktivt i tilvenningen, de ansatte vet jo ingenting enda om barnets signaler, reaksjoner osv.

Jeg sa altfor lite i fra og var veldig usikker under tilvenningen, og denne gangen skal jeg jammen meg fortelle hva jeg mener og hva som er til beste for mitt barn.

Både foreldre og barn har medbestemmelsesrett i alle barnehager!

 

Mitt barn ble ikke ivaretatt i den forrige barnehagen og etter et "overaskelsesbesøk" midt på dagen for å sjekke tok jeg henne ut av barnehagen øyeblikkelig!!

Ikke lukk øynene og stol blindt på det barnehagen gjør, følg med hvordan barnet har det og bidra aktivt slik at dere og barnehagen får et godt samarbeid om barnet ditt.

å få til et godt samarbeid gir trygghet og trivsel, men er også begge partes ansvar å få til:)

[mamma-90]

Jeg er enig i mye av det som er skrevet her. Men når du spør om det er mulig med tilvenning i løpet av 3 dager så kommer det helt ann på barnet. Min lille gutt gikk det sånn passe med, men han kom raskt inn i det og koste seg.

 

Neste uke begynner han i ny barnehage og da er det ny tilvenning. Jeg begynner også i ny barnehage (ny jobb ), så vi må ha tilvenning begge to XD...

Men det jeg ville si er at husk at du kan bruke lengre tid enn 3 dager på tilvenning om du ønsker det

[muffin25]

Vi er på dag 8 i dag, hehe.. og det går ikke så bra.. såå mye gråt og sinne.. og hun sover dårligere og.. jeg hater herved denne barnehagedritten

[Vilruge]

Vi er på dag 8 i dag, hehe.. og det går ikke så bra.. såå mye gråt og sinne.. og hun sover dårligere og.. jeg hater herved denne barnehagedritten

 

Huff, så fælt! Er det det samme hvem som leverer? Hos oss går det bedre om pappaen gjør det. Hun gråter mindre og han takler det bedre enn meg...

[muffin25]

Vi er på dag 8 i dag, hehe.. og det går ikke så bra.. såå mye gråt og sinne.. og hun sover dårligere og.. jeg hater herved denne barnehagedritten

Huff, så fælt! Er det det samme hvem som leverer? Hos oss går det bedre om pappaen gjør det. Hun gråter mindre og han takler det bedre enn meg...

 

Kunne ønske at det gikk bedre om gubbelure leverte, men nei.. vi har prøvd hun er ikke så glad i store forsamlinger.. familieselskaper har vært et sant mareritt .) men det kommer nok til å gå bedre og bedre... gjør det ikke det, så tar jeg frk ut av barnehagen og jobber hver helg i stedet