Gå til innhold

4 åring som ikke trivest i barnehage


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi begynte på'n igjen med barnehage etter ferie i dag. Og må jo si at vi har slitt med at vår 4 år gamle sønn ikke vil i barnehagen siden han ble bitt i ryggen som 1 1/2 år gammel.

Så man kan jo si at det er ikke moro å tenke på barnehagen eller skulle ha han der.

Har hatt mye møter med ledelse og ansatte, samt spes ped og div andre for å få han til å trivest og fungere bedre i barnehagen. Det skal også sies at vi har fått mye problemer med utagerende måter som biting, slåing og dytting i barnehagen etter at han ble bitt selv. Så jeg sier ikke at han er en engel. Vi har hatt utredning for om han kan ha ADHD siden han er aktiv og ukonsentrert, men dette har han ikke.

Når ferien startet hadde vi en kjempefin periode. Lite protester til å være en 4-åring, oppførte seg veldig fint mot alle, virket mere avslappet og et helt annet barn. Vi ser en plutselig endring i oppførsel når vi møter de andre barna i barnehagen i ferien, og de ansatte. Da er det som en helt annen person dukker opp.

I dag fikk jeg som mor en lite god følelse når vi var på vei i barnehagen. Det startet som vanlig med at han heller ville alt annet enn i barnehagen, skulle si hadet til alt som er hjemme først, og blir helt stum når vi kommer i barnehagen. Gir uttrykk for magesmerter på vei inn i barnehagen, og ligger i smerte når vi endelig kommer inn. Sier ingenting, vil ikke se på noen som er der og knyter seg helt.

Så nå vet jeg ikke lenger hva jeg skal gjøre. Jeg har flere ganger sett på andre barnehager, og sagt i fra til ledelsen at jeg sterkt vurderer å bytte.

Er ikke moro og se barnet sitt bli blek, få magesmerter, fullstendig tier og akkurat som han går inn i seg selv, bare ligger der og ikke enser noenting.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Bytt barnehage du ;) dere har førsøkt det dere kan for å få gutten deres til å trives, men synes ikke det er rett ovenfor gutten å skulle gå i en barnehage han kvier seg sånn for å gå i at han bokstavelig bytter personlighet! Han og dere fortjener å kunne ha en god følelse av barnehagen det/.de siste året/årene han går der :)

Skrevet

Takk for tilbakemelding. Vi skal besøke et par barnehager sammen til uken, så får vi se hvor fort prosessen kan gå.

Skrevet

Høres ut som barnehagebytte vil være bra for ham, ja.

Skrevet

enig med de over her. Bytt bhg! :)

 

Håper du får han over i en annen bhg fort som mulig og han finner seg til rette der! Lykke til :)

Skrevet (endret)

Har fått negativt svar på alle barnehagene i distriktet. Alle er fulle. Men fortsetter og prøve.

Endret av Jevnaker mor
  • 2 uker senere...
Skrevet

Jeg tror faktisk jeg hadde tatt meg fri og latt ungen slutte i Bhg jeg. Så ville jeg vært hjemme med ungen, og gått i åpne Bhg sammen med ungen en stund. Evt vært dagmamma eller noe. Slik at ungen hadde fått omgåtes andre barn, med meg til stede.

Hadde det vært umulig å tatt meg helt fri, ville jeg jobbet så redusert jeg kunne, og hatt ungen i Bhg minst mulig.

 

Forstår at det ikke er mulig for alle!! Men jeg kunne fått det til, så jeg hadde nok gjort det en periode.

 

Skrevet

Stakkars lille vennen.... Har selv en gutt på 5 år som ikke alltid har sett på bhg med glade øyner.

 

Jeg - som mor til snart tre - ville vurdert å holdt han hjemme pga dette, inntil dere får ny bhg. Men, klart dette ikke er mulig for alle. Men, kanskje du har en ok lege? En som kan forstå denne fortvilet situasjonen? Må si du er tøff som klarer å gå fra han i bhg etter en slik "morgenstund". Jeg hadde aldri klart det. Hadde grått meg ihjel... Jeg sier ikke at du gjør feil, bare at du er tøff. Dette er ikke tidspunktet for å komme med noen kritikk på noen som helst måte. Her må vi bare prøve å hjelpe og støtte mammaen i en helt fortvilet situasjon.

 

Som en annen her skriver - tatt han ut av bhg om mulig. Jobber du? Kan du da få en sykemelding? Permisjon? Gå i åpen bhg md han. Dagmamma ble nevnt...

 

Han har det tydeligvis ikke godt i bhg, så dette må noen ta tak i og hjelpe dere med. Han og dere kan ikke ha det slik. Det skader mer enn det nytter...

 

Skulle ønske jeg kunne hjelpe dere der dere er :( LYKKE TIL!

Skrevet

Jeg har desverre ikke mulighet til å ha han hjemme, men tar han med på jobb så ofte det går. Jobber med import av annleggsmaskiner og utstyr, og det er jo spennede for en liten gutt. Desverre er vi litt for få, og med en kreftsyk sjef er det ikke lett å få fri. Vi begge jobber 100% og har ikke god råd, men prøver å gi guttungen en god opplevelse etter barnehage.

 

Vet det er på en måte slemt gjort mot han, men vi jobber for harde livet for å få ting til å fungere bedre og finne en ny plass. Bare så kjedelig at man ikke blir tatt på alvor. Man får liksom den standard kommentaren om at: "det er bare en innkjøringsfase"..litt lei kan man si. Men gir ikke opp.

  • 2 uker senere...
Skrevet

Hadde samme problemet som deg. Det er ikke normalt når det varer i så lang tid.

Vi byttet til en bhg med 20 barn istedet for 75 og fikk en helt annen hverdag.

Tror jeg vil råde deg til at når du finner en ny bhg så ikke ta han med på jobb mer.

Har du sjekket familiebhg eller private? Evnt i en nabokommune?

Skrevet

Det er slett ikke "bare bare" og for det første: Gå hjemme med ham til noe annet dukker opp, eller for det andre: å bytte barnehage. Slik jeg oppfatter det, så ville jeg uansett prøvd på en av delene. Kanskje dagmamma/ barnepasser eller familie for øvrig kan hjelpe deg?

Skrevet

Har skjekket barnehage tilbudene rundt om, og får samme svar. Fullt frem til høsten igjen. Gjelder også de private. De private har ikke fullt, men velger å si nei. Litt kjedelig, men får ikke gjort så mye med det.

Har bedret seg på barnehagefronten nå da, med at de tar han vekk fra storegrupper hver dag, og går på tur med 1 voksen og 1 til 2 barn. Så da har trivselen hans økt ganske mye. Har liksom blomstret litt opp, og tør tilogmed å synge i andres næver nå. Bare det er stort.

Så heldigvis finnes det håp for den somikke får hjelp andre steder. I hverfall hittill da. Vi får se.

  • 1 måned senere...
Skrevet

hei.

 

eg vil dele detta med dere, selv om eg føler meg trygg på valget. så kan det vere fint og dele med hverandre. :)

 

min lille venn på 4 år, han gir meg samme opplevelsen nå om og ikke trives i barnehagen, vi er i en helt annen situasjon, men det va utrolig vondt og se min lille stjerne gløde mindere og mindre, han fortelte av og til at det varnoe erting i barnehagen, :( det ble tatt op og satt i gang tiltak for at barnai barnehagen skulle forstå dette ikke var greit. men han ble liksom aldri heilt go atte, han ble oftare og meire sjuk. :( så etter noen bedringsdager hjemme fortalte han først samboeren min at en gutt i barnehagen, han oppga navn også, at denne gutten hadde putta ein stein i munnen hans så han måtte sevelge steinen og nå satt den fast i halsen. samboeren min fortalte meg dette og ved leggetid fortalte guttungen meg det samme, jeg ble ganske fortvila og han har snakka om at han føler seg erta av visse andre unger der. etter noen dager med klaging på magen, brystet og vond hals, han slet med og puste og alt dette på en kveld så ble de fort en tur til legevakta. som viste seg og bli en glatur da alt var helt i orden, synes dette er sørgelig å se veslegutten min ha det vondt, jeg har ikke fått tatt det opp med barnehagen og har akkuratt stoppet min egen utdanning og rett før han begynte idenne barnehagen, flyttet vi til en ny kommune. kan tenke meg dette har tatt på oss alle her i hjemmet, så vi er bare hjemme m dagene, leser, tegner, kjitter, spiller, går på oppdagelseferd i furuskogen med alle si kryp og dyr, vi leker fotografer, kokk, baker, åååååååååoohh my google! hva er det vi ikke gjør da.. :) hihi! mens vi venter på plass i en ny barnehage inn i den kommunen der vi bor. gutten har blitt forberedt på hva som skjer neste dag igjennom denne vanskelige tiden å nå gleder han seg til og begynne i den nye barnehagen, sier han. han har vert der på besøk og hilst på alle og sett hvordan det er. den er mye koseligere, og bedre, og snillere sier guttungen.. å da kan eg ikke angre på valget mitt, når eg ser ein så go gut med eit trivselsmil og sprudlande aktivitet i hverdagen sinigjen. :) det blei en sprudlende gutt som ikke var sint og som nå sover om nettene og er gla hver dag, spiser og har ikke lengere vondt i kroppen sin engere. å siden eg har tid, ikke noe jobb har vi go tid til hverandre, (jeg har vert alenemor siden svangerskapet, inntil nå nylig). :) håper også at 4 åringn deres ser lyst på livet og nyter verdiene dere skaper i familen deres. :) ha ein fin fin dag og go vinter. :)

  • 1 måned senere...
Skrevet

Vi begynte på'n igjen med barnehage etter ferie i dag. Og må jo si at vi har slitt med at vår 4 år gamle sønn ikke vil i barnehagen siden han ble bitt i ryggen som 1 1/2 år gammel.

Så man kan jo si at det er ikke moro å tenke på barnehagen eller skulle ha han der.

Har hatt mye møter med ledelse og ansatte, samt spes ped og div andre for å få han til å trivest og fungere bedre i barnehagen. Det skal også sies at vi har fått mye problemer med utagerende måter som biting, slåing og dytting i barnehagen etter at han ble bitt selv. Så jeg sier ikke at han er en engel. Vi har hatt utredning for om han kan ha ADHD siden han er aktiv og ukonsentrert, men dette har han ikke.

Når ferien startet hadde vi en kjempefin periode. Lite protester til å være en 4-åring, oppførte seg veldig fint mot alle, virket mere avslappet og et helt annet barn. Vi ser en plutselig endring i oppførsel når vi møter de andre barna i barnehagen i ferien, og de ansatte. Da er det som en helt annen person dukker opp.

I dag fikk jeg som mor en lite god følelse når vi var på vei i barnehagen. Det startet som vanlig med at han heller ville alt annet enn i barnehagen, skulle si hadet til alt som er hjemme først, og blir helt stum når vi kommer i barnehagen. Gir uttrykk for magesmerter på vei inn i barnehagen, og ligger i smerte når vi endelig kommer inn. Sier ingenting, vil ikke se på noen som er der og knyter seg helt.

Så nå vet jeg ikke lenger hva jeg skal gjøre. Jeg har flere ganger sett på andre barnehager, og sagt i fra til ledelsen at jeg sterkt vurderer å bytte.

Er ikke moro og se barnet sitt bli blek, få magesmerter, fullstendig tier og akkurat som han går inn i seg selv, bare ligger der og ikke enser noenting.

Bytt Barnehage!
  • 2 uker senere...
Skrevet

Dette må du ta alvorlig frøken. barn preges frå denne alderen av er min egen og andres erfaring. men jg skrev et innlegg her for en stund siden. to opp. å nå har sønnen min det helt topp. han er den blide aktive og livsglede gutten igjennom . og det ble tidligere allerede frå første dag i den nye barnehagen. gjør alt for at barnet ditt skal få en go hverdag i barnehagen mens du tjener til livets opphold. Og jo mindre stress ungen utsettes for jo bedre. det er vi voksne som skal skjerme barna våres mot en vanskelig fremtid. :-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...