Gå til innhold

bekymra får fireåringen min....


Anbefalte innlegg

hei.

Har en gutt som ble 4 år i mars..å har store problemer med han, Har vell i ca ett par år nå vært vanskelig å ha med å gjøre, men nå er det helt viilt,vet ikke hva jeg skal gjøre. Han løper hele dagen,klarer ikke å sitte i ro med noe, roper, hører ikke når jeg prater til han, glemmer fort det jeg har sagt, han klare ikke å finne roen..når jeg legger han i senga om kvelden, hører jeg han styrer å styrer isenga,(d kan han gjøre i flere timer) men når han først har sovna så sover han tungt, å det er jo ikke så rart, føler jeg kjefter hele dagen på han, ingenting hjelper, ikke timeout eller noe, han er heeelt ute av kontroll.så sikler han sånn også, å når vi sitter å spiser klarer han ikke å sitte i ro..akkurat som d er en motor i han.. har også en gutt som er året mindre enn han, men han er kjempesnill dagen lang, heeelt ulik broren..kommet til ett punkt hvort jeg føler meg heeelt hjelpesløs..ADHD har begynt å slå meg litt nå..så har vært i kontakt med helsestasjon, så d blir nok kanskje en utredning på han..Hvordan er deres fireåringer? er dette normalt eller hva??

Fortsetter under...

Jeg har som deg to barn som er helt ulike hverandre. Den eldste er en propell og den yngste er en mye roligere type.

 

Da eldste var liten var han skikkelig krevende. Jeg kjenner igjen det du skriver om ditt barn. Jeg kunne ikke forstå hva jeg gjorde galt. Jeg spurte flere ganger etter råd på forum og fikk svar om at vi måtte prøve alle standardsaker som å være konsekvente, forklare og i verste fall bruke time out. Når jeg skrev at vi hadde prøvd alt mulig var svarene selvsagt at vi hadde prøvd alt for mye så barnet var forvirret ;)

 

Jeg kunne ikke forstå hvorfor jeg ikke klarte å bestemme at barnet skulle ha på jakke sånn som alle foreldre klarte. Det var jo klin umulig, for barnet mitt rev av seg jakka raskere enn jeg fikk den på.. Jeg pratet med hs som faktisk lo av min bekymring.

 

Men da han ble fem år kontaktet jeg selv bup (man kunne det der vi bodde da). Vi fikk komme på familietreff en gang i uka der to terapeuter vurderte oss. De sendte oss videre til utredning og sønnen vår fikk autismediagnose fem år gammel.

 

Det ble en lang historie, men poenget mitt var at foreldre ofte blir blinde for egen situasjon. Og det kan være vanskelig å bli hørt og trodd på det at barnet er i overkant aktiv og vanskelig å ha med å gjøre. Man kan føle seg ganske nede når man faktisk må sitte å fortelle andre at man ikke heltklarer å finne gode måter å være sammen med barnet sitt på.

Det kan være at barnet ditt har adhd eller "noe lignende". Det er hvertfall bra hvis dere får utredning, for hvis det skulle være en diagnose, så kan det hjelpe dere videre på noen måter hvertfall. Det hjelper å vite hva man skal arbeide ut fra.

 

Lykke til :)

Hei! Det høres ut som om barnet ditt har en indre uro,jeg ville kontaktet lege for å få en samtale der. Det er viktig for barnet at du prøver å fokusere på det positive og ressursene hans, da det er lett for å komme inn i et negativ spiral med mye kjefting og negativitet.Lykke til!

  • 5 måneder senere...

Høres veldig likt ut som mitt "stebarn" og hun har ADHD. Gå å få en utredning. Mye bedre å finne ut hva det er enn å ha det slikt.

Det var en lykkens dag når vi fikk beskjeden. Hun hadde da en sykdom som gjorde at alt ble så mye enklere. Nå har vi lært nye metoder å takle "anfallene" hennes på å hverdagen går som smurt :)

  • 4 uker senere...

Annonse

Uroen har jeg ikke forklaring på - men når du forteller om siklingen og uroen i sengen høres det fuldstendig ut som gutten vår.

Han fik redusert mandlene og fjernet falsk mandel for noen uker siden og nå er både siklingen og soveproblemene borte.

Han er roligere og gladere på dagen også og mye lettere å snakke med og få til å gjøre ting. Før kunne jeg kjempe lenge før jeg greide å få utedressen på ham om morgenen. Nå går det veldig greit.

Hos ham førte de store mandler og falske mandler til feil tryk i ørene så han ikke hørte skikkelig og i tillegg var det ikke så greit for ham å puste skikkelig. Dermed ble det sikling, uro i sengen og mangelfull kommunikasjon.Om det skulle være noe slikt som plager gutten din også er det i alle fall veldig greit å få kontrollert og gjort noe med.

Lykke til. Håper dere snart finner ut hva som er grunnen.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...