Hva syns dere, og hva ville dere gjort?

[granatepla]

Jeg og samboeren min vil begge gjerne ha barn, men er ikke helt enige om når. Jeg føler virkelig på den biologiske klokka og føler meg egentlig litt seint ute, mens han gjerne vil vente et år eller to enda. (her må det nevnes at jeg er 23 mens kjæresten er 25). På grunn av veldig uregelmessig mens var jeg til legen tidligere i vår og han mente jeg kunne ha en cyste på den ene egglederen. Jeg står nå på venteliste for utredelse og evt behandling. Jeg mener likevel at vi burde prøve å bli gravid fordi det jo kan ta litt lengre tid for oss. Er det feil av meg å prøve og overtale han til å være med? I det siste føler jeg nesten jeg har lurt han litt ved å regne ut når jeg har eggløsning og selv om jeg ikke presser han til sex disse dagene så får jeg jo mer lyst når jeg vet at sjansene for å bli gravid er større. Jeg tror nesten at kjæresten har glemt at ongen faktisk skal bake inni meg i 9 mnd og at det slett ikke er en selvfølge at vi får det til med det samme. Dessuten må vi ha prøvd ganske lenge uten resultat før vi kan få hjelp, ikke sant?

 

Huff, det ble langt dette, men det er ikke så enkelt når jeg har så veldig lyst på barn og han ikke har det så travelt..

[elibjo]

Dere må ha prøvd i ca ett år før dere kan få hjelp.

Vet ikke hva du bør gjøre. Jeg vet bare at jeg er 31, og angrer litt på at jeg ikke har satt igang tidligere...

[Gullblomst]

Så lenge dere er enige om å ikke bruke prevansjon og har regelmessig sex, slik jeg forstår innlegget ditt, så ser jeg ikke det som et stort problem at du vet når du har størst sjanse for å bli gravid og har mer lyst da. Da er dere jo i realiteten prøvere og problematikken ved at han vil vente 1 til 2 år er jo egentlig ikke tilstede. Å ha regelmessig sex uten prevansjon ER å prøve å bli gravid.

 

Når det gjelder å vente til etter utreding eller ikke vet jeg ikke hva jeg ville valgt. Er det plagsomt eller farlig for deg, noe som gjør at du må opereres uannsett så ville jeg ventet.

 

[Liljeduft]

OBS! Langt innlegg

 

Vi har hatt samme problematikk som det dere har nå.

Bare at jeg har fått bekreftet at jeg ikke kan bli gravid, for så få kontrabeskjed samt. opplevd 2 SA i år (veldig kort forklart )

Jeg er 24 år og han er 30. Han syntes vi burde vente til jeg var ferdig med all utdanning (omskolering) mens jeg mente vi skulle prøve siden vi ikke kunne vite om hvor lang tid det ville ta før jeg ble gravid igjen.

 

Så løsningen ble for oss at vi avtalte at vi skulle sette oss ned en kveld flere ganger(nesten som et møte), der begge kunne ta opp sine tanker og argumenter for/imot.

Når han fikk vite mine tanker og jeg hans så klarte vi finne ut at vi begge vil ha barn, og vi begge vil ikke kunne leve med det faktum Om jeg ikke hadde blitt gravid når jeg var ferdig på studier så ville iallefall jeg klandret meg selv for å ikke våget å prøve før. Noe han ikke ville at jeg skulle måtte leve med.

 

Vi kom frem til at det finnes ingen rett tidspunkt for å få barn, det er alltid et eller annet som skal gjøres/vært gjort. Men når babyen er kommer så blir det rett tidspunkt.

 

Så jeg vil anbefale deg å snakke med han, få han til å forstå hva du tenker og mener, for så høre på hva han tenker og føler. Husk å ikke gå i forsvar når du skal lytte... det er meget vanskelig fant jeg ut i begynnelsen

For å få et barn er noe begge bør være med på å bestemme

[Hazel82]

Hei! Jeg og samboeren har hatt samme diskusjon.. Alltid en grunn til å vente litt...Men som dere nevner, en må prøve i ett år før en evt får hjelp. Har endelig blitt enig om å slutte med prevansjon, har brukt Evra depoplaster i ca 2 1/2 år, så er spent på hvor lang tid det tar å få normal syklus igjen. Jeg har samme tanke som deg, redd for å vente for lenge..Blir 30 i høst, og samboeren er 33, så føler tiden er inne :-)

[granatepla]

Takk for svar alle sammen :-) vi sluttet på prevensjon for 2 år siden, og det i seg selv er prøving nok for kjæresten min ;-) han sier han vil ta ting som det kommer, ikke gå inn for å hverken prøve eller unngå å få barn. Så vi får vel bare håpe det klaffer snart ;-) Jeg har sagt til ham at jeg ønsker å ha kontroll på eggløsning og sånt, og da sa han at jeg får gjøre akkurat som jeg vil, eggløsningstester og hele sulamitten, så lenge jeg ikke "plager det lille søte hodet hans" med det ;-) og om jeg får høyere sexlyst av å vite at jeg har eggløsning så var det bare positivt for ham ;-)

[Fillefjonka]

Forstår deg godt :-) Det er kjempe kjedelig å vente på at den andre skal bli klar! Spesielt siden ingen vet hvor lang tid det kan ta. Håper du får utredning og finner ut hva det kan være.

 

For oss var det viktig å vente til begge var mentalt klare, og at vi begge hadde fast jobb med sikker inntekt osv! Så denne måneden er det bare å "peise på" :-)

 

Lykke til, håper det ordner seg for dere :-)