ENDELIG JENTER, da var jenta mi kommet ;-) (LAAAAANGT)

[Alvepia *happy mum*]

Beklager sen sen sen oppdatering, MEN den 20 Juli kom henta mi, 6 dager på overtid.

 

Gikk med gode rier i 1 uke uten at noe skjedde, på ei uke åpnet jeg meg en 1/2 cm. 3 dager før fødsel økte riene kraftig å jeg ble skrevet inn den natta vi kom, fikk ett varmt bad og lystgass. Etter 6 timer ble jeg sjekket, men ikke noen mer åpning.

Fikk dermed 2 pralaginforte å sendt på pasienthotellet for natta - å dagen etter ble vi sjekket på nytt, å etter 20 timer var det enda ikke noen endringer, fortsatt 1 1/2 cm / nesten 2 cm (kom ann på hvilken jordmor som sjekket meg).

De sendte meg hjem med 2 paralginforte å 1 stk sobril åsså skulle jeg komme inn på ny sjekk på kvelden igjen - å inn på kvelden dro vi (etter at jeg fikk sove litt med de fine tablettene jeg fikk) - riene reiv GODT, men de var aldri jevne nok over lengre tid, å det kunne plutselig stoppe opp mot nesten 2 timer til tider før de på nytt reiv å sleit i kroppen.

Nå begynte jeg å bli sliten.... Vi kom inn på kvelden igjen, å ble sjekket å litt strippet samtidig - me FORTSATT ingen endringer. Jordmoren som sjekket nå mente at nå var det BARE 1 cm. Så sliten som jeg var knakk jeg helt sammen i gråt... Igjen ble vi sendt hjem (hadde jo BARE 40 min hver vei å kjøre) med paralginforte. Dagen etter (torsdag 19 juli) dro vi inn rundt 1 tiden etter å ha pratet med sykehuset å riene hadde tatt seg ENDA mer opp (vel til ingen nytte) - ny sjekk å baaaaaare den JÆVLVA 1 cm.... Hver gang jeg så ei jordmor eller pleier begynte jeg bare å gråte nå, kroppen var sliten å jeg viste ikke lenger hvordan jeg skulle kunne glede meg til selve hoveddelen hvor hun skulle komme ut...

 

Nå ble vi heldigvis vÆrende på sykehuset, fikk lystgass som de til slutt på kvelden klarte å fikse, heldigvis tidsnok til riene som kom etter vannet ble tatt.

FOr jordmoren som Nå var på satte foten ned å gikk direkte til legen å sa at Nå må de gjøre noe å da bestemte de seg for å ta vannet kl 21.30 på kvelden. å hadde da faktsik 2 cm åpning, JUHUUU!!!

Lystengassen ble min bestevenn gitt - som sikkert mange andre også har opplevd. Riene ble ENDA mer sterkere, hadde ikke trudd jeg skulle takle de etter de da "kraftige" riene jeg hadde gått med i 1 uke og de som ble enda mer "kraftigere" 3 dager før.. hehehe ;-)

Men kroppen sa nei, nå klarte jeg ikke mer.

 

Kl 23.50 kom de inn på nytt å sjekket etter at vi dro i snora (da va også begge jordmødrene som var på vakt opptatt med hver sin fødsel så vi var alene så å si hele kvelden) - vel de sjekket å GJETT hva åpningen min Nå var.......... JO... NEMLIG TO JÆVLA cm enda!!! da rant tårene enda mer....

Fikk tilbud om epidural, men nektet (noe jeg hele veien har sagt jeg ikke skal ha) - men fikk ei sprøyte morfin i 01.00 tiden for å slappe av. Gubben lo godt da, for jeg sovnet stående foroverbøyd i lystgass maska på alle fire i senga ;-) Tenker meg det var litt av ett syn. hehe...

Både han å ho stakkars barnepleieren som dukket innom til tider fikk så øra flagra til tider (som jeg har blitt fortalt).

Kl 03.15 ca kom endelig ei jordmor inn for å sjekke, da hadde også gubben reagert på at jeg hadde begynt å blø endel å jordmora sa da at dette var positivt å i det hun sjekker meg ropte hun til gubben om å trekke i snora etter flere folk for HER var jenta på tur ut gitt... (noe de da IKKE hadde forventa)

Etter ørt å førti press rier, 4 pressrier hvor jordmor presset jenta inn igjen hvor jeg da LIKSOM ikke skulle trykke (JA LETT FOR DEG å SI... noen som kjenner igjen den)

så fikk jeg trykke på den siste etter at bedøvelsen var satt og saksa kommet frem (men slapp å bli klippet). KJENTE jeg sprakk både her å der på siste trykket å fikk dermed flere småe rift som måtte ha 1 og 2 sting i hvert.

 

MEN ute var hun endelig!!

 

Dagene etter var ikke noe sÆrlig for formen min, klarte ikke å gå på do pga av ett sting rett på siden av tissen (i leppa) å STEIKE det svei... å dette endte jo da med en kraftig UVI 1 uke etterpå og noen dager på medisin som ikke funket så gikk det over i enda verre og kraftigere nyre og bekken betennelse på høyt nivå, så jeg klare ikke å gå eller å stå... det gikk langt opp i ryggen og magen, å etter å ha fått RETT medisin så har jeg og lille tupp fått det mye bedre hjemme - det har ikke vÆrt bare bare for hun og pappan når mamman har gråte av smerte å ikke takla å nesten amme gullet sitt....

 

Men nå er jenta vår 14 dager gammel, å mamman har fått det myebedre med rett medisin og jeg og tupp koser oss masse Pappan er også mer glad når vi nå kan begynne å leve noe mer normalt uten tårer pga smerte.

 

Nå har jeg sagt det, flere blir det desverre ikke her, for svangerskapet har heller ikke vÆrt lett for meg - for plager viste jeg det fantes når man ble gravid å de hadde jeg gledet meg til å kunne kjenne, men å få ALT + mer til og lungebetennelse, influensa, forkjølelse 3xUVI på under 2MND ++++ en laaaaaang for-fødsel og da dette i ettertid... Nei - jeg planlegger ikke flere (IVF forsøk). Skulle vi bli gravid på egenhånd, DA får jeg ta det da (noe som er 0,2 % sjangs for).

 

Nå skal jeg i hvertfall kose meg masse med hun jeg har fått etter 8 års venting <3

 

(ble noe rotete skrevet, og mangler sikkert MASSE, får heller spørre meg om det er noe dere lurer på ;-) )

[Nurse77]

Gratulerer så mye!!!

Det hørtes ut som en heftig fødsel og noen slitsomme barseldager m sykdom. Kjenner godt igjen de tårene som kommer pga ammingen... Vondt, ja!

Men du skal ikke se bort i fra at du kommer til å glemme disse vonde tingene, både i svangerskapet, ifm fødsel, og etterpå, slik at du etterhvert vil prøve på nr to. Kvinner som har født har god fortrengingsevne!;-)

[Erle85]

Gratulerer så mye med en liten prinsesse! Nyte tiden framover og kose deg med at du er blitt mamma!

[TanteTroll]

Gratulerer