Ble ikke igangsetting likevel, men hastekeisersnitt..

[mimmitiltre]

Jeg skulle inn for igangsetting, men da det var fullstendig fullt på føden, vurderte de å sende meg hjem for heller å komme tilbake dagen etter..De ønsket bare å ta en ctg først..da de tok ctg så de rier, og jeg begynte også å kjenne dem..de var ikke så kraftige, men de kom og gikk..I tillegg var det 3 cm åpning og en vannpose som hang ut og som kunne sprekke når som helst..da hodet var høyt oppe fortsatt, fikk vi ikke lov til å dra hjem, men måtte bli værende på føden. Jeg var såå glad for at jeg slapp igangsetting!!! Jeg som hadde grudd meg så fælt til det, og så begynte fødselen helt av seg selv!! Fordi det var overfyldt på føden hadde vi ikke noe sted å være, og vi ble sittende på et lite bøttekott, med masse pappesker og et toalett og en briks, uten pute engang.(ikke så romantisk at det gjør noe). Vi skrudde av lyset og satt slik i et par timer..

 

Så kom vår private jordmor og hun tok oss med ut i hagen. Det var kjempedeilig med litt luft;) På dette tidspunktet kjentes det ikke ut som om fødselen hadde tenkt å begynne..

 

Min jordmor ordnet så jeg hadde en sakosekk oppå briksen som var inne på bøttekottet, og så satt vi der et par timer til...så fikk jordmor ordnet et rom, med kjempefin utsikt utover oslofjorden og greier, og jeg fikk ta meg en varm dusj til og med..kl 19 ca hadde jeg 6 cm åpning og ca da gikk vannet da jordmor skulle sjekke åpning..jeg var redd for at riene skulle ta seg opp, men neida, få vonde rier, og varmepose hjalp kjempemye (kan anbefales). Så gikk det fler timer, og ved midnatt fikk jeg annet føderom og fikk satt på elektrode på babyens hode..det var nå ca 7 cm, men lite fremgang ellers..jeg bad om en epidural, nå begynte jeg å bli sliten, og hodet var forsatt langt oppe, og ikke nede i bekkenet..leger ble etterhvert tilkaldt, drypp ble satt og riene skrudd opp..forsterlyden dalte og det begynte å ta for lang tid for at babyen fikk hentet seg opp igjen..leger og jordmødre kjente etter åpning, klarte å dra til 9 cm, men hodet ville ikke ned..jeg ble bedt om å presse, hadde jo ingen presserier, og førte ingensteds hen..innimellom dette var jeg på do og besvimte nesten..begynte å miste motet, selvom alle prøvde å støtte meg, med "dette klarer du". begynte å bli redd..leger fulgte med på hjertelyden til babyen, det ble diskutert mulig kort navlesnor, og så ble det besluttet keisersnitt. Dette hadde jeg ikke regnet med og jeg ble enda mer redd..leger løp rundt, mannen min kjørte meg inn på operasjonsbordet (etter å ha kjørt meg feil vei først). Epiduralen ble skrudd opp, kjente både rier og at de kløp meg for å sjekke om jeg var "bedøvet" nokk..det var jeg ikke, jeg kjente for mye, og vips der ble narkosen satt også...husker jeg våknet og spurte om det hadde gått bra for babyen..de kunne han på oppvåkningen ikke svare på, han hadde ikke vært der, som han sa, og jeg dalte inn og ut av søvnen..så etter et par timer kom min mann, hulkende med vår lille prins i armene, -det hadde gått bra! Det hadde ikke vært kort navlesnor, men hodet hans hadde ikke skrudd seg ned i bekkenet! Han hadde skrudd det oppover, istedenfor å krumme det nedover..;( Lilleprinsen hadde vært ganske slapp da han kom ut og fikk først skikkelig bra skårer på apgar etter 5 og 10 minutter, men legene sa at dettte ikke var uvanlig under narkose..så ble vi trillet til barsel, der vi tilbragte 4 dager før vi ble sendt hjem. Vi har nå vært hjemme i 2 dager..de første dagene gråt jeg konstant, følte det var min skyld at det hadde endt slik, hvis jeg bare hadde klart å presse hardere, hvis jeg hadde stått og gynget litt mer, så kanskje det ikke hadde endt slik..jeg ønsket bare å skru tiden en uke tilbake..-vi har det bra nå, men jeg er fortsatt trist over at lillegutt kom til verden så slapp..jeg prøver å fokusere på at han tok seg opp raskt og ikke trengte spesiell oppfølging i ettertid. Han spiser og sover og gjesper og strekker seg og jeg håper at alt har gått bra;)

 

Lykke til, til dere andre! og takk for tiden herinne!

[ÅNA]

Gratulerer så masse med lillegutt!!!

Du må for all del ikkje tru at noko av det som skjedde er din feil - det er berre slik naturen er av og til - det er fordelen med å bu i denne delen av verden med så godt utstyr og overvåkning slik at det går bra likevel.

Hadde ein fin fødsel sist sjølv, men lillegutt (snart storebror) hadde gulsott og måtte få lysbehandling i vel 2 døgn - slapp og måtte vekkes kvar 3.time for å få mat - delvis helles i mat (måtte pumpe då han hadde problemer med å suge pga slapphet)...ordna seg til det beste til slutt.

 

Du har gjort ein strålande jobb!!! Lillegutt høyrest ut som om han er frisk og rask og kjem nok til å få eit godt liv!

 

Lykke til vidare!!!

[~HelenMarie+3jenter~]

Gratulerer så mykje. Godt jobba lell!