begynner å bli lei, men ikke av ventilngen....

[carina86]

Nå må jeg si jeg begynner å bli ganske lei egentlig,

men som sakt ikke av ventingen...

men av alle som maser.

har hatt et perfekt svangerskap med lite plager. (det er ikke for å gni det inn for de med vanskelige svangerskap)

for jeg har 2ekstremt vanskelige svangerskap bak meg. inn og ut av sykehuset, ekstrem svangesskapskvalme fra dag 1 til fødsel.

så denne gangen nyter jeg faktisk å være gravid, noe jeg trodde ikke var mulig.

 

familien ringer å spør; har det ikke skjedd noe enda...

(tror de virkelig ikke at jeg ville ringt å sakt ifra at nå har dere blit besteforeldre, onkler, tanter what ever igjen... når det skjer, alle viste det innen 2timer med de to andre... )

folk jeg møter på, i buttikken, til og fra barnehagen med mine to gutter..

(jo da selvfølgelig har det skjedd noe.... jeg har bare latt baby'n være igjen hjemme å tatt på meg en jukse mage, for det jo sååååå morro å være forrtung...)

mannen min er ikke noe bedre han, maser om, ikke babyn kan komme snart,

kjenner du noe nå... nå da?... Nå da....

prikker og "dytter" på magen ihåp om at det skal få babyen ut.

"veeeldig godt i grunn.."

 

sånn har det vært noen uker nå, den siste uka har vært værst,

termindatoen min... jo da den er på søndag....

1man kom 15min over termin

2man kom 3uker over (de hadde vist bommet på ul, hadde 7forskjellig termindator som strakk seg fra 30aug til 11okt....)

så hvorfor tror de at nr 3 kommer før....

 

arg, beklager utblåsningen, men bare måtte.

[VinterSol+2]

I feel you!

 

Heldigvis ikke noe mas fra familien enda, og det håper jeg de holder seg for gode til, for selvom jeg fødte tidlig sist, kan jeg jo godt gå til termin eller over nå, og det er enda 8(!!) uker til termin.

 

Likevel får jeg kommentarer ala "hei tjukka" og "er du SIKKER på at det ikke er to?" og "nå kommer vel den babyen snart, vel?" osv.. Allerede for to mnd siden, begynte det.

 

Akkurat som om man prøver å være vanskelige liksom, og ikke VIL få babyen ut?

 

I går ringte moren min min mann. Fordi jeg ikke hadde tatt telefonen(den lå i jakkelomma og jeg glemte den der midt i middag, unger, kveldsmat og legging) og hun hadde fått heelt panikk liksom. Er det mulig.

 

 

Med førstemann gikk jeg over, da ville masinga ingen ende ta. "jeg sier i fra når ungen er ute, slapp av" pleide jeg svare da... Men folk maste jo likevel. Akkuat som om du ikke kan prate om andre ting, bare for at du er høygravid...

[carina86]

ikke sant! det er jo ikke vi som bestemmer når kroppen og babyn er klar....

mannen min ringte brodern for å høre om de forsatt skulle møtes den dagen(for en ukes tid siden), han svarer sevfølgelig tlf med: har jeg blitt onkel igjen?

øøø nei.....

han ringte meg på kvelden for å dobbeltsjekke.....

hvorfor skulle mannen min lyve om det.? og ville det ikke vært logisk om han var med familien sin da...

hehe skjønner ikke logikk tenkingen til folk.

[Icerus]

hehehe kjenner denne igjen Jeg måtte be alle om å klappe igjen til jeg selv gav beskjed om jeg følte at noe endret seg. Men var og er denne gangen også utrolig dårlig..

 

Fødte sist bare noen dager over, men var fullt forberedt på å gå over tiden. Eneste jeg ikke var forberedt på var alle spørsmålene om jeg ikke snart var lei, og at nå var det vel snart på tide. Samt en kommentar forran meg om at nei det var sikkert jeg som holdt igjen bare for å være "jæv**ig"..

 

Er forberedt på å gå over tiden denne gangen også. Og kommer til å be de nærmeste om å ikke gidde å kommentere om babyen ikke snart skal komme og om jeg ikke snart er lei... Jeg kan ikke tro at de som faktisk er lei, får det bedre av å konstant bli spurt om dette heller... Men men

 

Da takker jeg for meg om min "utblåsning"

[Hippomama]

AMEN!! Har det på samme måte selv.

Dette er første barnet vårt, så skjønner jo at besteforeldrene er spente og håper at hun kommer snart.

Men, tror de virkelig at vi ville fått barnet også bare ventet på at de skulle oppdage det selv??

Får melding hver dag ang hvordan formen er.

Skrev i går til svigermor at formen min var super, og da kom hun på besøk(hun bor ca 2min unna oss), for hun måtte jo sjekke at jeg snakket sant må vite...Måtte sjekke at jeg var hjemme enda.

 

Har sagt at jeg snart kommer til å slå av tlf pga alt maset, men da flyver de jo i taket...Vi må jo tenke på dem...TENK hvor redd de hadde blitt om jeg ikke hadde tatt tlf eller svart på melding

 

Jeg har sagt til min mann at om jeg så ligger i det verste riehelvetet, så skal jeg svare på melding ang formen, for jeg vil ikke at de skal vite at jeg ligger på føden...Da sitter de nok på venterommet når fødselen er over...Og det kommer ikke på tale.

[eaglebeagle]

Jeg synes egentlig det er hyggelig jeg, at folk rundt meg og familie "maser". Det betyr jo at de bryr seg, er utålmodige og gleder seg til å se vårt siste tilskudd.

 

Jeg kan forstå at man synes det kan bli mye, men det går jo fint an å sette grenser selv på en hyggelig måte.

 

Selv var jeg rimelig "shaky" når vi gikk og ventet på mitt første og eneste tantebarn - jeg maste ikke på søster, men jeg var utrolig spent da det hadde vært mye komplikasjoner i forkant og hun hadde prøvd i mange år. Jeg er veldig glad for at svoger involverte meg med å holde meg oppdatert underveis, og fortalte at det til slutt ble keisersnitt osv. Tror jeg hadde blitt litt lei meg om jeg ikke fikk melding før det hele var over, men har jo selvsagt med det nære forholdet å gjøre.

 

Her i huset er jeg den mest utålmodige - selv om formen er ok, er jeg så spent på hvem som ligger der inne og venter på å komme ut. Jeg er det mest nysgjerrige mennesket jeg vet om :-)

 

Ha en fin dag!!