Raserianfall og bhg start

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Idag hadde småen sin andre dag i bhg. Jeg var der fra 09-10, også hentet jeg henne litt etter 1230. For en time siden fikk hun seg et anfall uten like, skikkelig sinna! Hun satt på fanget mitt også ble hun sur fordi jeg skulle ta av henne sokkene. Hun hyyyylte, men samtidig hadde hun øynene "igjen"(skulle følge med om jeg så på). Jeg overså henne og hun ble bare sintere og sintere. Tilslutt hikstet hun samtidig som hun freste, og jeg prøvde så godt å trøste henne, men hun sprelte som en fisk på land.

 

Er dette fordi hun har begynt i bhg.....?

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Datteren min var slik den første uka da hun startet i barnehagen. Alt gikk fint i barnehagen, men hjemme var hun mye sint. I barnehagen sa de at det er ganske vanlig at barna enten slår seg vrang i barnehagen eller at de straffer foreldrene ved å bli sint hjemme.

 

Ikke uvanlig oppførsel etter barnehagestart eller når foreldrene av andre årsaker har vært borte fra barnet.

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Ja, jeg har nemlig hørt før at det er vanlig at foreldre blir straffet. Hun var snill igår, men da var jeg jo der hele tiden. Får se hvordan det går imorgen og i neste uke.

Ikke kjekt å se henne sånn, men det er "godt" å høre at det er vanlig

[satser & vesla]

Hei. Titter innom her jeg. Jeg har ei datter på over 2,5 år. Kjenner meg igjen i det du beskriver. Din datter er rett og slett sliten. Det tar på å komme i nytt miljø med nye voksne og barn. Det skjer mye rundt barnet og hun får masse inntrykk. Jeg pleier å la min datter være i fred når hun får raserianfall og tar henne opp etter 1-2 min for å gi kos og trøst. Det gjør jeg i stillhet slik at hun ikke blir mer oppkavet. Men, barn er forskjellige og reagerer forskjellig. Finn ut hvordan du kan roe ned din datter - viktigste er å unngå mer stimuli. Jeg pleier å trille tur med min datter når hun er sliten, hun roer seg ned og koser seg med lille kosedyret sitt med smokk i munnen :-)

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Hei. Titter innom her jeg. Jeg har ei datter på over 2,5 år. Kjenner meg igjen i det du beskriver. Din datter er rett og slett sliten. Det tar på å komme i nytt miljø med nye voksne og barn. Det skjer mye rundt barnet og hun får masse inntrykk. Jeg pleier å la min datter være i fred når hun får raserianfall og tar henne opp etter 1-2 min for å gi kos og trøst. Det gjør jeg i stillhet slik at hun ikke blir mer oppkavet. Men, barn er forskjellige og reagerer forskjellig. Finn ut hvordan du kan roe ned din datter - viktigste er å unngå mer stimuli. Jeg pleier å trille tur med min datter når hun er sliten, hun roer seg ned og koser seg med lille kosedyret sitt med smokk i munnen :-)

 

Ja, jeg merket at hun var trøtt. Måtte vekke henne i dag tidlig, og det var litt sutring igjennom dagen. Hun blir veldig sjeldent sint, og når det har skjedd går det over når jeg overser henne i 1-2 min, også får hun som du sier; kos og trøst. Men idag tok det bare helt av når hun begynte med hikstingen, fresingen og sprellingen. Hun ville opp, men så ville hun ikke allikevel. Måtte finne frem teletubbiene på youtube på tlf for at hun skulle roe seg, og da lå vi sammen i sengen min og koste oss, det er det eneste som roer henne når hun er hysterisk.

Endret 2. august 2012 av lillelykkelig ♥ jenten min ♥

[Madolyn]

Muffin får en del slike raserianfall når "verden går ham i mot". Her merker vi ofte at villheten eskalerer når vi begynner å trøste/gi nærhet, men dette er normalt. Etter noen minutter så roer han seg uansett ned, bare vi er hos ham, er rolige og begrenser ham litt slik at han ikke slår seg osv (han kaster seg ofte bakover med voldsom fart). Vi merka en klar endring etter at han begynte hos dagmamma for 3,5 mnd siden; da hadde han mye behov for å teste oss og se om vi fremdeles var glad i ham (siden vi sendte ham bort til dagmammaen). Blir nok ikke bedre ved barnehagestart om en måneds tid.

 

Ta det som et kompliment om du klarer. Det at de tør å være seg selv og vise at de er slitne hjemme betyr at de vet vi elsker dem betingelsesløst. I bhg/dagmamma/andre så er de nok mer usikre på hvor grensen går, og oppfører seg derfor bare pent ;D

 

Ellers er jo 1,5 års-trassen et fenomen som mange kjenner til...

[Pumba78]

Åh takk! Bolla har gått i bhg fra nov i fjor. Vi har flyttet og hun har begynt i ny bhg denne uka.

 

De sier hun er super og alt går bra, men i dag var hun grinete på veien hjem (hyler fordi hun sitter i vogna om hun gjør det, og hyler fordi hun ikke sitter i vogna om hun går... Og galt å få smokk, galt å ikke ha smekk....).

 

Vi storkose oss i hage til leggetid, men så tok det helt av. Dette er en jente på 21 mndr som pleier å bli lagt, EN sang og så er det stille i 11 timer. I dag hylte hun hysterisk om jeg gikk mot døra, begynte å gråte når jeg nærmet me slutten på en sang. Måtte til slutt gi en flaske varm melk...

 

Er dette og en barnehagereaksjon eller er hun bare blitt vanskelig?...

[Millea har tre små]

Jeg vet det er vanlig å benytte ordet "straff" i sammenheng med det du skriver, men jeg mener det er et negativt ladet begrep som tilsier at barnet er utspekulert og manipulerende. Tenk heller på det som at hun har følelser som hun ikke klarer å forklare eller plassere (redd, engstelig, fortvilet) og som bruser rundt i kroppen og gir seg utslag i raseri.

 

Når barn erfarer store forandringer (feks barnehagegstart) bør "gamle" rutiner opprettholdes (dvs at man ikke skal bli mer ettergivende enn vanlig, eller endre legge/spiserutiner) men samtidig gi barnet litt ekstra kos og nærhet når det er våkent og i lek. At ditt barn raser når du skal ta på sokken kan kanskje ha en sammenheng med barnehageoppstart, og bør ikke resultere i noe annet enn at du tar på sokken som du normalt ville gjøre. Allikevel bør du være sensitiv for at hun trenger deg litt ekstra en stund fremover nå.