Åh, det klikker snart for meg altså... Har ei datter på 3,5 år som skal bestemme alt selv, jeg er så sliten og sur...

[*Lucky-Baby*]

Hun er 3,5 år og enebarn, og er veldig snill når hun er i humør til det. Da kan hun være et englebarn som hjelper meg med div. ting og som snakker fint og sier "okey,mamma" til alt jeg ber henne om. Men så kommer disse tidene, spesielt på morgenen når hun ikke vil ha på seg ditt og ikke vil ha på seg datt, hun skal bestemme alt og bruke 30 minutter på å rote gjennom kleskommoden sin for å finne klær, når jeg ber henne om å forte seg, blir hun sint og sier at det er hun som bestemmer....

 

 

Alt skal skje på hennes premisser liksom... Er så utslitt og lei av dette, føler at vi har skjemt henne helt bort... Spesielt etter at vi mistet lillebror i magen i uke 26, har jeg satt ekstra stor pris på henne og gitt etter for mye... Toppen av alt så klarer vi ikke å bli gravide igjen, så det kan virke som om det blir lenge til hun får et søsken å dele oppmerksomheten med Huff, ble langt og rotete dette her, beklager det.... Er det noen som har et godt råd, eller noe? Isåfall takk

[msunicorn]

Hun er 3,5 år og enebarn, og er veldig snill når hun er i humør til det. Da kan hun være et englebarn som hjelper meg med div. ting og som snakker fint og sier "okey,mamma" til alt jeg ber henne om. Men så kommer disse tidene, spesielt på morgenen når hun ikke vil ha på seg ditt og ikke vil ha på seg datt, hun skal bestemme alt og bruke 30 minutter på å rote gjennom kleskommoden sin for å finne klær, når jeg ber henne om å forte seg, blir hun sint og sier at det er hun som bestemmer.... Alt skal skje på hennes premisser liksom... Er så utslitt og lei av dette, føler at vi har skjemt henne helt bort... Spesielt etter at vi mistet lillebror i magen i uke 26, har jeg satt ekstra stor pris på henne og gitt etter for mye... Toppen av alt så klarer vi ikke å bli gravide igjen, så det kan virke som om det blir lenge til hun får et søsken å dele oppmerksomheten med Huff, ble langt og rotete dette her, beklager det.... Er det noen som har et godt råd, eller noe? Isåfall takk

 

Hei!

 

Høres ut som min jente dette, ihvertfall det med å klare alt selv! Hun godtar klærne jeg finner fram til henne-enda ihvertfall. Det er nok helt vanlig at de vil gjøre mye selv i den alderen. Når det gjelder det med påkledningen om morgenen så hadde jeg nok ikke latt 3-åringen min finne fram egne klær, da hadde hun aldri blitt ferdig, som du beskriver også Kanskje latt henne velge mellom 2 gensere f.eks. Sånn at hun faktisk får ta en avgjørelse. Og vil hun ikke..vel det er mor som er sjefen. Det har hendt her ihvertfall at jeg har måttet tvinge på henne jakken hvis hun har gått fullstendig i vranglås. Kjenner meg igjen i det at det ikke hjelper å be de forte seg, da blir det jo bare verre. Så prøver å stå opp litt tidlig sånn at vi slipper å stresse. Hadde vel ikke noen gode råd men, jeg har ei jente på 3.5 år selv og kjente igjen det du skrev. Lykke til ihvertfall

[ÅNA]

Har gutt sjølv på 3år og 8mnd. Veldig bestemt type som også vil vera med å bestemme antrekket for det meste. Går som regel bra, men ikkje alltid. Har erfart at det å la han velge mellom 2 bukser, 2 gensere, osv. som regel fungerer godt. Eller berre la han velge genser og velge resten for han. Eg finn som regel fram klær kvelden før dersom eg orker/husker på det.

Du kan jo evt la jenta di finne fram klær dagen før - så får ho velge, men stresset med tida blir borte frå morgonen - husk berre å gjera det i god tid før legging.

 

Lykke til!

[petite fleur]

Som de andre sier her, la henne velge mellom 2 plagg. Hvis hun ikke velger noen av de, velger du for henne. Om hun gjør noe galt, gi henne en advarsel. Gjør hun det igjen, setter du henne i time out i 3 minutter. Hun er stor nok til å skjønne hva som er greit og ikke. Begynner hun å gråte for filleting; la henne gråte. Nekter hun å ta på seg sko en våt dag, la henne gå uten. Høres kanskje krasst ut, men hun må skjønne at ting får konsekvenser og at det er dere som bestemmer.

 

Kondolerer med babyen dere mistet, skjønner at det blir trist og ting faller litt ut av fokus.

[*Lucky _baby*]

Tusen takk for svar

 

Veldig gode tips, skal begynne med å lete frem klær på kvelden. Og viss hun trasser og gråter, må jeg bare holde ut med det. For viss vi ikke setter ned foten, kan det virke som om hun bare blir mer og mer krevende og vanskelig... Huff, skal ikke være lett å ha barn eller å få barn, men så er de jo så skjønne når de er blide, og da glemmer man alt slitet på et vis

 

Ha en riktig fin kveld videre!

[kjempeyes]

Det er akkurat som å høre min egen datter! Hun fylte 3 år i juni, og er ganske så bestemt for tiden. Vi har hatt det samme problemet med påkledning om morgenen, men jeg har funnet ut at det kan være lurt å legge fram klærne om kvelden mens hun ser på. Hun vil helst gå i kjole 24/7 - det første hun gjør om ettermiddagen når vi kommer hjem, er å ta på seg kjole.

 

Så om kvelden når jeg legger fram klær til neste dag, sier jeg "Dette skal du ha på deg i barnehagen i morgen, så kan du ta på kjole når vi kommer hjem." Og det godtar hun - problemet er løst. Jeg jobber fullt, og har ikke ubegrenset med tid om morgenen, derfor må jeg bare skjære gjennom. Midt oppi all diskusjon og krangel får vi prøve å tenke at bestemte jenter kommer langt i livet! hehe..

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Det er ikke så lett, jeg vet(!), men prøv å se på dette som noe veldig positivt. Vær glad for at hun har egne sterke meninger og er trygg nok på deg til å ytre dem høyt og tydelig. Tenk at hun er så trygg på at du elsker henne uansett at hun tør å vise seg fra sin aller verste side for deg. Tenk på at de bestemte "NEI!"'ene hennes nå kan være de samme viljefylte "Nei!"'ene hun deler ut som tenåring når hun skal stå i mot gruppepress. Vær så inderlig glad for at hun er en helt normal 3-åring som har vilje

 

Av alle mine fire barn er det faktisk han som er mest føyelig jeg bekymrer med mest over. De andre tre som skriker, trasser, hyler og "aldri" føyer seg... de tenker jeg at klarer seg fint her i livet, mens han som ikke trasser så mye, er lett å overtale og roe ned og føyer seg lett... da er jeg mye mer bekymret for ham og hans evne til å sette grenser for seg selv ovenfor andre.

 

Nå var ikke dette så mye konkrete tips til å takle trassen, men ofte hjelper det litt å ha dette i bakhodet. Vite at det ikke bare er veldig normalt og vanlig, men også positivt og sunt. Eller så har du fått gode tips her med å la barnet velge mellom to ting, forberede på endring i aktivitet i god tid (og gjerne flere ganger) osv.

[sillyfilly og Olivia]

Du bør gi henne begrensede valg. Så får hun føle at hun får lov å være med å bestemme, mens egentlig har du kontrollen. Si fra i god tid at vi "nå skal vi snart...." bhg, butikken. Osv. så hun får tid til å omstille seg fra lek til det hun skal gjøre.

[mastermind]

Har vært der! Husker ikke når det gikk over, men det har gjort det. Hun er 4,5 nå. Det var et mareritt en stund! Krangla på ALT.

Vet ikke om jeg har så mange råd, men gi henne maks to alternativer, gjør avtaler og om hun raser så overse henne litt istedenfor å krangle. Trøsten (mager nå kanskje?) er at det går over...