Gå til innhold

Sliten og redd.. Samvær


Siljemor90

Anbefalte innlegg

Hei alle sammen! Jeg har ett spørsmål som det kanskje er noen som kan svare på. Litt lang og komplisert historie, men jeg prøver.

Jeg har en sønn på fem mnd, flytta fra barnefar når han var fem-seks uker, pga mye krangling, å at han i mine øyne drikker for mye, ikke er ute etter å forstå hva det vil si å va fått barn, å ikke gidder å jobbe. Det ble helt slutt, egentlig var planen at jeg skulle få bo hos han til jeg fant meg ett sted å bo, men plutselig gikk ikke det, så da fikk jeg beskjed om å flytte. Måtte da flytte hjem til mamma. Vi har sånn halvveis finni tilbake igjen, men jeg er veldig bestemt på at vi ikke skal flytte sammen igjen på lenge. Jeg og sønnen vår har sovi hos bf ett par ganger, å vi er endel sammen. Men, så kommer dillemaet. Han mener nå at han skal ha gutten en helg. Og han mener han skal ha femti prosent samvær, nå. Jeg syns det er altfor tidlig at gutten skal sove der uten meg, å ha delt foreldreansvar. Da truer han med å gå til rettsak. Å jeg blir så redd! Vi var på mekling når det ble slutt, å der ble vi enige om at han kunne besøke sønnen vår hos meg så mye han ville, også skulle vi komme tilbake om ett års tid. Kan han kreve 50/50? Er det noe sjans for at han vil få det? Nå når barnet er så lite? Jeg kan ikke si at det må være hos meg fordi jeg ammer, for jeg hadde ikke nok næring i melka, så jeg gir både pupp og erstatning, han får pupp tre ganger om dagen ca. Blir veldig sliten av alt dette som stadig kommer opp, å det gjør meg rett å slett redd for å gjøre det helt slutt med han, uansett hva han gjør.

 

Å bare så jeg har sagt det på forhånd, hvis noen har tenkt til å si at da var det dumt å velge han til barnefar osv osv, så vil jeg tro tilbake tasten er nesten øverst til høyre på tastaturet deres, bruk den ;)

Fortsetter under...

50/50 anbefales ikke før barnet er noen år gammel, overnatting fra 1 års alder :) Før den tid kan far evt få noen timer alene med barnet en dag i uka, så lenge det ikke går ut over evt amming :) Har fått det godt forklart av en kamerat som har vært igjennom det samme, bare at han ikke satte seg på bakbeina da han er mann og far nok til å sette barnets behov først :)

Takk for svar :-) Jeg har ingenting imot at gutten er litt hos han uten meg, eller at han har han alene, men jeg er litt imot overnatting og lengre besøk. Jeg har tenkt sånn at når gutten er ett år, så kanskje det blir annenhver helg og en dag i uka, men helgene kanskje hos meg? Så får jeg bare være ett annet sted, hvis ikke vi kan være der sammen. Nå er det jo ikke noe problem akkurat nå, men det kommer opp hver gang vi krangler, å jeg blir jo usikker på alt sammen. Vil jo tro at defleste synes det er best at barn bor fast hos mor de første årene men. Han er veldig oppsatt på 50/50, så jeg blir litt bekymra. Men kanskje jeg skal ringe familievernkontoret, å høre med de. Hadde vært deilig å være sikker på noe, så ikke alt føltes så usikkert.

  • 4 uker senere...

Før ett år vil han nok ikke få gjennom noe i retten... De vil nok si han kan besøke barnet hos deg. Hvis han kjenner barnet godt etter barnet er ett kan det hende han kunne fått en overnatting i uken,men hvis ikke hadde han kanskje fått være i barnets nærmiljø et par timer et par ganger i uken.... Og etter tre år opptrapping til det som loven definerer som vanlig samvær som per i dag er tre uker sommerferie,annenhver høstferie,juleferie,vinterferie og påskeferie samt en gang i uken med overnatting og annenhver helg fra fredag til mandag.... (snakker utifra erfaring fra rettssystemet) .

Annonse

Takk for bra svar! Han har han to-tre ettermiddager i uka nå, noen timer, hos seg. Men jeg syns det holder. Jeg er ihvertfall ikke klar for at han skal overnatte der, noen ganger mistenker jeg at han kommer til å bli konfirmert før jeg orker at han skal sove uten meg ;) Den eneste jeg kanskje ville overlatt han til over natta er mamma, men ikke riktig enda :-) Men jeg føler meg litt roligere nå, å føler ikke at jeg må jatte med i fare for å risikere å måtte dele omsorgen.

Å dele omsorgen har forresten ikke det norske rettssystemet mulighet til å dømme :P så du kan ta det helt med ro der ja :) og når barnet ditt er tre år så kan det jo uttrykke seg ganske bra selv :) Og jeg håper da for all del ikke barnefaren vil tvinge barnet til å sove hos seg om barnet sier NEI. Men om barnet selv sier det ønsker å sove der vil du antakeligvis la det få lov til det. :) Da er du sannsynligvis litt mer trygg på barnets tanker og følelser samt dine egne :) mine tre minste barn (3uker,15mnd og 3år,2mnd) har enda ikke sovet borte og treåringen er absolutt ikke klar for det selv heller. Ikke engang hos min mamma vil han sove. Har prøvd flere ganger det siste halvåret,men så fort hun skal legge han i senga bare gråter han og vil hjem til meg.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...