Det blir bedre!! Pappaperm! :)

[Matrosen og Meg:)]

Jeg har iløpet av det året jeg har vært her inne sett mange innlegg om slitne mammaer som lar seg frustrere over pappaer som ikke skjønner at dette med å være hjemme med barn er en heltidsjobb og ganske så krevende!

 

Eller alle innleggene om pappaer som ikke bidrar like mye med stell, lek og mating når dem kommer hjem fra jobb slik som fruen kanskje hadde håpet på.

 

For å ikke snakke om husarbeidet, som flyter fordi man rett og slett ikke orker å rydde og vaske når babyen ENDELIG har sovnet, og pappaen, nei han gjør ikke sitt der heller! Ihvertfall ikke nok.

 

å ja! Jeg var nok en av disse mammaene.

 

Jeg og min samboer er nok forholdsvis unge (23 år), og fikk vårt første barn august 2011. Jeg som har vokst opp med mange yngre søsken, nevøer, fettere, kusiner, ja små barn rundt meg hele tiden var nok mer forberedt på dette med å få barn. Ihvertfall så forberedt man kan være! Men visste jeg at amming skulle skape store problemer? at den lille skulle reagere på alt, at jeg knapt kunne stå på bena fordi jeg rett og slett ikke fikk i meg nok næring, at det å stå opp minst tre ganger om natta kunne gjøre meg totalt utslitt? nei, jeg var nok ikke forberedt på alt dette. Og det var ihvertfall ikke pappaen som omtrent ikke hadde vokst opp med små barn rundt seg. Ikke misforstå, for når jeg så han med nevøen min på 3 år, så var han helt fantastisk! Men når jordmor kom med en knapt tørket liten plugg på 4,5 kg og sa, se her er sønnen din, da ble han nok ganske rådvill. Ikke rart det, det er ganske overveldende sak det der å bli foreldre.

 

Vel tiden hjemme i starten var slitsom både for mor og far, (kanskje barn også). Og vi hadde egentlig ingen grunn for å klage, for matrosen sov godt, spiste godt og var en rolig liten sak. Men den nye tilværelsen ble litt mye, spesielt for pappa! Bare usikkerheten bak det å skifte bleie var slitsomt for han. Og slik gikk dagene! Det var aldri noe iver for å hverken stelle, leke eller mate den lille (når han begynte med flaske og senere grøt) Det var mamma som gjorde alt! Sette på en klesvask sa du? Du, hvordan er det jeg gjør dette, etter jeg hadde sparket gubben ned i kjelleren med en skittentøyskurv. Du, gidder du? jeg tror han har bæsjet jeg! Ja det var nok litt mye nytt, som det var lett å skyve over på mammaen i huset.

 

Og lure meg, jeg gjorde alt! Ikke tro jeg ikke sa ifra, men til slutt ble det mas som jeg rett og slett ikke gadd mer. Mnd gikk, og plutselig så nærmer det seg med pappaperm. Lek har det blitt mer av innen den tid, da den lille viser litt mer glede av at pappa leker. Men pc, tv og andre type dingser er fortsatt fryktelig viktig for pappaen. Ja, plutselig var det pappaperm!

 

Nå er pappapermen snart over her i huset, og store lille matrosen skal begynne i barnehagen. Den usikkre pappaen er nå den som forteller meg hvor mange ganger den lille har bæsjet, eller når han fikk mat sist, nå trenger han nok ny bleie, eller nå er det tid for å sove! Den lille krabber som oftest bort til pappaen når det er snakk om lek og morro. Og hyler av glede når pappa leker borte, titei! Husarbeidet er så som så! men det blir noen vaskemaskiner i uka, og middagen er klar når jeg kommer hjem fra jobb. Det er aldri møkkete i leiligheten og det er tydelig at han gjør sitt beste! Han pappaen i huset altså!

 

Langt som innlegget ble, så vil jeg i bunn og grunn bare fortelle at det kan bli bedre, det kan bli helt fantastisk bra! Det er tydelig at mannen hadde veldig godt av pappaperm, og ikke minst matrosen som tydelig har blitt pappadalt! (selv om mamma er best så klart).

 

Så til slutt vil jeg legge til en kommentar jeg fikk fra samboer etter første uka hans hjemme, hvor jeg spurte en kveld vi slappet av, hvordan synes du det er å være hjemme? Det er kjempefint å være hjemme med matrosen, men jeg skjønner ikke hvordan du rakk alt?

 

Så alle mammaer som kanskje er slitne, leie og ikke ser et lys akkurat nå! Pappaperm gjør underverker! Ihvertfall hos oss:)

[Gjest Kira med en av hver]

Hehe, herlig innlegg

 

Sånn var mannen min med første barnet også, og han gleder seg som en unge til hans neste permisjon starter i januar.

Tror mannfolkene har godt av å prøve seg litt uten at vi "henger" over skulderen på dem. Og ikke minst lage seg egne rutiner og føle en trygghet rundt barnet.

 

(og jeg gleder meg til noen mnd på jobb under hans permisjon, selv om jeg ikke forventer et ryddig hus og middag på bordet hver dag*s*)

[Pix]

Kjempefint innlegg!

[KonTiki]

Hurra!! Kjempebra innlegg :-D Made my day!!

[Leelo]

SÅ fint Å lese... Satser pÅ det blir sÅnn her i huset ogsÅ!

[Mamma i lykkerus]

Her hjemme er det helt det samme! De er så søte sammen! Huset er rent, middagen er klar når jeg kommer fra jobb og klærne brettet (han har laget seg en klesvaskdag i uka her da ! )

 

Vi er heldige, bare for 10-20 år siden var det ikke normalt at pappaene ble kjent med barna på den måten!