Argumenter mot å skaffe seg hund.

[Anonym bruker]

Min impulsive 20 åring har fått for seg at han skal kjøpe en rotweiler. Dette til tross for at han er midt i læretiden, skal ta et ekstra fagbrev + høyskole deretter - altså har han minst 5 år igjen på skolebenken.

 

Han må flytte til en storby neste år, og jeg tror ikke han skjønner helt hvor vanskelig det blir å få seg leilighet med en stor hund på slep.

 

Han er kjempeskuffet over at vi "aldri støtter han", og ganske uimotakeig for argumenter om at han må vente til han er etablert før han tar ansvar for et annet liv.

 

Jeg har brukt argumenter som at spontane helgeturer, sydenturer og fest er vanskelig med hund. En rotweiler trenger en fast hånd og en hund skal ikke være alene i 8-10 timer pr dag.

 

Det er store utgifter mtp for og dyrlege.

 

Er det noen med erfaring fra hund som kan hjelpe meg med flere argument mot en sta ung mann?

[Anonym bruker]

Har han hatt hund før? Rottweiler er ikke en rase for "nybegynnere" og planen hans viser tvers igjennom at han ikke er klar/moden for å ha hund for han forstår veldig klart og tydelig ikke hva det innebærer.

 

Om han skaffer seg en hund akkurat nå er den fortsatt en unghund når han begynner på skolen. Han BøR ikke la en valp være alene så mye og en rottweiler kan fort utvikle en del uheldige vaner om den ikke blir stimulert nok og riktig.

 

Det å velge ett annets individs beste før egne ønsker er en egenskap man bør være i besittelse av for å ha en hund og sønnen din er sikkert en flott fyr, men han høres litt ung ut. Han kunne skaffet seg hund om planen var at den skulle bo hos dere mens han er på skole, men ikke om han skal ha ene ansvaret for den.

[Underveis -->]

Skal han ha hund, så er rottwailer omtrent det dummeste valget av dem alle. De er store, tunge og er dessverre nede i en bølgedal når det kommer til temperament. Det er altfor mange som utviser aggresjon pga nervøsitet både mot mennesker og andre hunder. Jeg jobber som dyrlege i by, og å ha en slik hund i byen, uten noe ambisjoner om å bruke den som en brukshund (redningshund, brukskonkurranser etc), er helt meningsløst!

Det er også slik at han sannsynligvis kommer til å lene seg på dere mtp hundepass, og med mindre du ønsker deg en slik hund, så ville jeg rett og slett bare stått på mitt. Hvis du ikke har noe imot hund generelt, så ville jeg sagt at du er med på det om han skaffer seg en labrador tispe. Samme kroppstype, men stort sett et svært vellykket valg. Ikke like tøff, selvfølgelig, og det er vel derfor han ønsker seg en rottis?

Nei, ikke rottwailer! Dessverre, for de trivelige rotwailerene er omtrent som en labrador, men da kan man liksågodt skaffe seg en labrador så er man sikker ;-)

[Anonym bruker]

Er ikke akkurat en førstegangshund heller det der.

hva med å nevne det at hunden kommer til å være med ham til han blir 30+-? At han ikke kan ta en valp nå og så kvitte seg med den om ett år fordi han skal flytte og er lei. At den trenger kurs, trening, oppdragelse og sosialisering for å bli en grei hund å ha.

 

Sett dere ned sammen og se på alle hunder til omplassering, er det måten han vil gjøre det på? Utrolig mange bikkjer som blir omplassert når de er rundt 1-1,5 år, da når de puberteten og mange finner ut at det ikke passer med hund, hunden blir større enn de trodde, endret livssituasjon osv. Foreslår virkelig ikke at han tar en av disse heller, kjekt å slippe valpestadiet, men jeg har selv erfart å ta omplasseringshunder og det er Ekstremt mye jobb å rette opp tidligere eiers mangel på trening og sosialisering!

 

Han burde tenke nøye igjennom om han kan ha hund og evn vurdere en annen rase. Har han bil? bruker han mye offentlig transport? trener han mye/er ute i friluft. hva kan han egentlig tilby en ung hund og senere en voksen hund? Har han "barnevakt" til den når han skal på de nevnte feriene, helgeturene osv?

[eva1]

En rottis tar vel ihvertfall 2-3 timer om dagen bare i trening. Og da skal den være ganske så intensiv for at det skal hjelpe på.I tillegg må han bruke mye tid på å kurse seg selv for å lære å trene hunden. Myye stimuli både fysisk og psykisk. Be han kontakte noen serriøse rotweilerfolk så de kan sette han inn i hva det innebærer. Han vil være nødt til å ha en stor bil, stor plass i leilighet. Leste i går at 12000 studenter står uten bolig og du kan jo love han at de med en svær rotweiler står helt bakerst i den køen.

[thricane]

Min impulsive 20 åring har fått for seg at han skal kjøpe en rotweiler. Dette til tross for at han er midt i læretiden, skal ta et ekstra fagbrev + høyskole deretter - altså har han minst 5 år igjen på skolebenken.

 

Han må flytte til en storby neste år, og jeg tror ikke han skjønner helt hvor vanskelig det blir å få seg leilighet med en stor hund på slep.

 

Han er kjempeskuffet over at vi "aldri støtter han", og ganske uimotakeig for argumenter om at han må vente til han er etablert før han tar ansvar for et annet liv.

 

Jeg har brukt argumenter som at spontane helgeturer, sydenturer og fest er vanskelig med hund. En rotweiler trenger en fast hånd og en hund skal ikke være alene i 8-10 timer pr dag.

 

Det er store utgifter mtp for og dyrlege.

 

Er det noen med erfaring fra hund som kan hjelpe meg med flere argument mot en sta ung mann?

Har du satt opp et regnestykke på hva det koster å ha hund? Mat, medisin, dyrlege... Noen ganger hjelper det å se sånt svart på hvitt.

[PintSizedDictator]

En så stor hun trenger mye msojon, ikke bare en rask tur i nabolaget. De har kilovis med muskler som skal vedlikeholdes.

 

å ha hund innebærer nesten det samme ansvar som å ha barn. Man skal oppdra den, stimulere den, gå turer, vetriner sjekker (som ikke er billige heller), passe på at de får riktig fòr, sosialiseres både med mennesker og andre hunder etc.

 

Hvor tenkte han å få tid til alt dette?

 

Jeg skjønner at tanken på å ha en hund er koselig og alt det der men det blir litt på feilt grunnlag, om man skal ha bare for å ha.

Kanskje du kan overbevise ham om å vente tl han er ferdig med studiene? Lykke til uansett

[Mammaaaaaa]

Vi fikk oss hund i den alderen. Midt i studietiden. Og skal komme med argumenter til deg!

 

Det er dyrt!! Mat, utstyr, dyrlege koster mye penger!studenter flest vil vel drikke og ha det gøy på byn, reise på partyturer til syden osv. Det kan han bare glemme nå! Vi klarte å skaffe oss inkassogjeld fordi hunden ble syk og vi hadde ikke råd til det! Blitt kvitt den nå da!

 

Han blir bunden til hjemmet! Altså han kan ikke reise bort. Drar inn igjen det kredit syden siden hunden ikke kan være alene en uke!!!! Og regner med du ikke har lyst å Hæ en rottweiler hos deg i mellomtoden. Dessuten har ikke hunden godt av å være alene hele dagen mens han er på skole.!

 

Hunden trenger minst en lang tur om morgen (siden han må være alene hele dagen) så han må stå tiiiiidlig opp hver eneste morgen. Helgene også! Hunden må tisse selvom det er lørdag og han er fyllesyk...

 

Hunden trenger også turer resten av dagen. Og kvelden. Hunden trenger trening og oppdragelse. Har han tid til det når han er student? En rottweiler kan bli LIVSFARLIG og er ekstremt sterk! Får den ikke rett trening og oppdragelse er den umulig å holde styr på! ( vi hadde schefer og den ble til slutt så sterk og umulig at jeg ikke klarte å gå turer med den!)

 

Det er nesten umulig å få seg leilighet med hund! Etter månedsvis med leting måtte vi ta et lite bøttekott laaaaaangt unna sentrum. Ikke pga prisen, men ingen ville ha en hund boende der, og iallfall ikke bar den skulle være alene hele dagen. Vi ble kastet ut pga hund som bjeffet og som faktisk klarte å tygge hull i veggen!

 

Tenker han på fremtiden? En hund lever lenge! Og denne rottweilerer som ikke får oppdragelse og trening den trenger kan bli livsfarlig for hans fremtidige barn. Han kan ikke reise noen plass sammen med familien. Og når han skal begynne i jobb må han enda tidligere opp og hunden må være enda lenger alene!

 

Tja det var noen av våres erfaringer med det å være ung, forelske seg i en liten hundevalp, og ikke tenke på hva det innebærer! Vi måtte gi bort hunden etter nogen år. Vi var utrolig glad i han. Men han begynte å glefse etter babyen vår og andre. Bjeffet hele tiden og var umulig å gå på tur med. Vår den alene hjemme tygde den på møbler og ibosset og alt mulig., og vi turte rett og slett ikke å ha den inne. Den hadde det ikke godt hos oss. Vi måtte gi han bort. Men snakte med de som overtok ham, og han har det Supert nå dette er 7 år siden.. samboeren min har lyst på hund igjen na som vi er etablert. Har hus, men full jobb og 3 barn. Det er nok noen år til!

 

Håper dette vår til litt hjelp, hi, og at du klarer å snakke han i fra det. Du skal ikke se bort fra at han gjør det likevel bare for å vise at han er gammel nok til å bestemme selv.:S

 

Og beklager skrivefeil, skriver fra mobil!

[Mammaaaa?]

Ikke skaff hund i studietiden!!!!!! Det gjorde jeg, og hadde jeg ikke hatt foreldre og søsken som stilte opp som de gjorde, hadde det ALDRI fungert!

 

Jeg hadde hundegård og han delte den med en annen hund. Sammen hadde de det supert. (Desverre måtte den andre hunden omplasseres (en rottweilertipse) fordi hun hadde innbilt svangerskap når svigerinnen min kom hjem fra sykehuset med baby, og rottweiliertispa ble så sjalu at det var skummelt å ha de sammen. Det var IKKE et lett valg å ta, men i dag lever rottweileren på en avsidesliggende gård hvor hun løper løs store deler av dagen og har en stor familie som trener henne, tar henne med rundt og hvor hun kan "bare være"). Merka veldig godt når han ble alene, men svigerinna mi var fortsatt i permisjon og hadde han inne/ute som han ville dagtid.

 

Nå har jeg ikke hundegård, og det går MYE tid på de ekstra tisseturene han må ha hver dag, i tillegg til lang tur. Vi er heldigvis to som deler på ansvaret nå, og jeg har i tillegg en mor som passer ham sammen med sin egen de dagene vi begge jobber formiddag og er borte i minimum 9 timer.

 

Tilbake til studietiden - igjen.. Han kan ikke forlate hunden på kvelden når han har vært borte hele dagen på skolen, han må rett hjem etter skolen for å lufte, det er tungvint og ut i helgene for han kan ikke være altfor lenge borte, og han Må hjem og få lufta knøttet. Han Må opp tidlig, valpen trenger ham hjemme de første ukene for at han skal bli husren, men dette gjelder også dersom han bytter bolig. (Ikke flere uker, men noen dager slik at knøttet blir trygg). Han kan se langt etter sydenturer med kompiser om ingen passer hunden, han får kjedelig nyttårsaftener om 1. bikkja er redd for raketter, eller 2. han ikke kan ta med bikkja dit han skal feire.

 

På sommeren må han passe på at han ikke har det for varmt der han er. Han kan ikke stikke hele dagen og bade om han ikke kan ta med seg hunden - hvordan reagerer hunden på ei strand full av folk? Han må tenke på hvor han kan parkere om han har bil - bilen blir fort varm!!

 

Har han noen gang hatt ansvar for et annet dyr? Kan han låne en "tungvinn" valp slik at han får kjent på virkeligheten? (Hvor han ikke får hjelp av andre!)

 

Dette er bare eksempler, men han må skjønne at det er vanvittig mange hensyn å ta, og man blir ekstremt bundet slik at om det ikke er en oppriktig interesse, blir man mer lei enn gleden man sitter igjen med. men selvfølgelig, det er en kjempe glede med hund - ikke misforstå - men det er mer arbeid og MYE dyrere enn man tror! Du må se for deg om hunden passer inn i alle tenkelige livssituasjoner de neste 15 årene. (man kan selvfølgelig ikke vite om et barn får allergier, men betyr en kjæreste som ikke liker hund mer enn hunden?)

[Anonym bruker]

En så stor hun trenger mye msojon, ikke bare en rask tur i nabolaget. De har kilovis med muskler som skal vedlikeholdes. å ha hund innebærer nesten det samme ansvar som å ha barn. Man skal oppdra den, stimulere den, gå turer, vetriner sjekker (som ikke er billige heller), passe på at de får riktig fòr, sosialiseres både med mennesker og andre hunder etc. Hvor tenkte han å få tid til alt dette? Jeg skjønner at tanken på å ha en hund er koselig og alt det der men det blir litt på feilt grunnlag, om man skal ha bare for å ha. Kanskje du kan overbevise ham om å vente tl han er ferdig med studiene? Lykke til uansett

 

Jeg synes på mange måter det er mer krevende å ha hund enn å ha barn. Tross alt utvikler barna seg over få år til å bli mer selvstendige. Og man må ikke trene dem, ut på tur o.l om man er skikkelig syk. Og jeg husker hvor kjekt det var hver gang jeg skulle ut på byen. Måtte alltid finne noen som kunne slippe hunden ut for å tisse sent på kvelden, eller komme hjem tidlig for å gjøre det selv. Kunne ikke bare spontant sove borte for eksempel. Friheten blir mye mer begrenset enn ved å ha barn, for barn kan man ta med mange steder der hunder ikke er velkomne, og det er enklere å få barnevakt enn hundevakt. Jeg fikk meg hund da jeg var 18.

[PintSizedDictator]

Til Anonym over meg

 

Jeg er igrunnen enig. Det er mye vanskeligere å planlegge ting rundt en hund enn et barn. Og som du selv sier, barna vokser tross alt opp og blir selvstendige etter hvert, mens en hund altid vil vere avhengig av deg.

 

Hadde hund selv i 14 år så jeg vet hvor tidkrevende det kan bli. Har en mann som maser om hund nå som aldri har hatt selv og jeg sliter litt med å få ham til å skjønne hvor mye slikt faktisk krever. Spesielt fra en som ikke er utenfor husets fire vegger etter endt arbeidsdag.

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle flotte svar! Her var det mye jeg skal ta med meg inn i neste diskusjon

 

Vi har aldri hatt hund (eller andre dyr) i hus før, og jeg føler det er å ta seg vann over hodet å starte med en rotweiler som jeg har hørt kan være svært krevende.

 

Vi venter baby til høsten og det er ingen sjans for at jeg tar på meg å være barnevakt for en leken valp når jeg har null erfaring med hund.

 

Jeg tror nok han har et ganske romantisk syn på det å ha hund og ikke innser konsekvensene av hvor mye ansvar og arbeid det ligger bak et forsvarlig hundehold.

 

Han er en fornuftig og snill ung mann, men ganske sta, så jeg håper at jeg får "banket" litt fornuft inn i skallen hans Men om han bestemmer seg for å gjennomføre kjøpet har jeg hvertfall gjort hva jeg kunne.

 

Jeg blir provosert av alle som tar på seg ansvar for andre liv, om det så er en hamster det gjelder, og ikke innser hvor mye ressurser det faktisk krever for å gi et dyr det livet det fortjener.

 

Takk igjen - dere er gode å ha til så mangt

 

HI

[LilleVilje]

Du skal få noen argumenter av meg også. Selv om jeg har motsatt erfaring fra en del andre her - jeg skaffet meg hund i studietiden, og syntes det var fantastisk. Men studiet mitt var ganske fritt lagt opp, med mye selvstudium, så jeg kunne styre mye av dagene mine selv.

 

Det er en stund siden, og de færreste studier er lagt opp slik nå - nå må han være forberedt på lange dager på skolen, pluss en del jobbing på kvelden for å lese, gjøre oppgaver osv.

 

Men min hund var også en stor rase, enda større enn rottweileren (og derfor ganske sammenlignbar), og jeg har et par ting å si om hva som kreves og som sønnen din er nødt til å tenke på:

 

1. Det koster penger. Bare mat til en så stor hund koster et par tusen i måneden. I tillegg kommer dyrlege og forsikring - man må ha råd til å ta hunden til dyrlege når det trengs, og jeg tror ikke jeg har hørt om noen hunder som har gått gjennom livet med bare å være innom til de obligatoriske vaksinene. Hunder skader seg, de kan slåss, de tråkker på glasskår, de får lus, de blir smittet av andre hunder med diverse. Man bør også ha penger til å delta på ett og annet kurs, med en brukshundrase er det viktig å bruke den til noe annet enn sofa og kos. Budsjettet mitt for å ha hund var på kr 3000,- i måneden - og det trengte jeg, hver måned. Man skal ha råd til å ta vare på det dyret man anskaffer seg.

 

2. Det tar tid. En rottweiler er en krevende hund som jeg ikke ville anbefalt til noen nybegynnere i det hele tatt, det er en ting. Men hvis han absolutt vil likevel, må han sette av tid til å gjøre jobben ordentlig, for å få en godt sosialisert og trygg hund. Jeg brukte fire timer daglig på min store hannhund av vokterrase, til tur, trening, sosialisering, gå spor, lydighet og så videre. Og mer tid i helgene. Er han forberedt på å bruke en 50% stilling på en hund? Vet han at han ikke kan gå ut på noe på ettermiddagen etter å ha vært på skole hele dagen? Da har nemlig hunden vært alene lenge, og det er dens tur til å få oppmerksomhet. Og skaffer han en hund som må være alene i åtte timer, for så å få en tissetur og måtte være alene hele kvelden også - da bør han ikke ha hund. Hunden er et utpreget flokkdyr, dens liv er kun sammen med deg. I tillegg vil da hunden bli uregjerlig, dårlig sosialisert, og gjerne begynne å gjøre hærverk inne fordi den ikke får stimulering nok. Han må regne med MINST tre timer daglig med hunden for å gi denne rasen det den trenger, og han kan ikke skulke unna.

 

3. Fester, reiser, studentliv. Det er klart han kan gå på fest innimellom - men han må dra hjem og lufte hunden, og være edru nok til å gjøre det. Og han må stå opp neste morgen, selv om han er fyllesyk. Hunden vet ikke det, og den må ut og tisse uansett. Det er klart en hund kan trenes til å ikke plent skulle ut klokka sju hver eneste morgen, men han kan ikke ligge og dra seg og trøstedrikke cola for fyllesyke - han har et ansvar som han må ta.

 

4. Som veterinæren her oppe har sagt - en slik rase i by krever også ekstra. Min hund og jeg bodde i leilighet midt i sentrum av en by (som jeg eide selv, leie med hund kan man bare glemme), og det kan gå helt fint, bare man vet hva man da må gjøre. Da må man dra opp i marka, opp på fjellet, kjøre til bymarka etter jobb (selv om man er utslitt og bare vil synke sammen på sofaen og få i seg mat), avtale trening og tur med andre hunder, melde seg på et kurs (valpekurs, lydighetskurs, sporkurs, klikkerkurs, redningshund, hva som helst) så hunden også får sitt. Er han forberedt på dette?

 

5. Han får ikke leid leilighet med hund. Det er i hvert fall utrolig mye vanskeligere. Hvor skal han og hunden bo?

 

Som sagt, jeg hadde hund i studietida, stor hannhund (av gigantrasene), og jeg elsket dette livet. Men jeg var student i veldig mange år, og hadde vært student i fire år allerede da jeg skaffet meg hund. Jeg brukte ett år på å tenke gjennom hvordan det ville bli, på å finne ut hvilken rase som ville passe meg, på å lese om treningsmetoder osv. og på å finne oppdretter - det var altså ikke noe impulskjøp, og jeg var sikker på at jeg var klar for ansvaret.

 

Men jeg ville ALDRI gjort det dersom jeg var i ferd med å begynne som student. Det er så mye man skal ha med seg da, som man aldri får oppleve senere i livet. Etter å ha vært student i fire år, følte jeg at jeg hadde fått med meg nok av den siden av studentlivet, og var klar for hund.

 

Si til sønnen din at han selvfølgelig gjerne kan skaffe seg hund senere, men at han faktisk ødelegger utrolig mye for seg selv og sine opplevelser dersom han kjøper hund nå.

 

Og det aller viktigste er det du sier selv - man tar på seg ansvar for et liv, og da skal man også ha både økonomiske og tidsmessige ressurser til å gi dyret det livet det fortjener. Hvis ikke blir det bare enda en ulykkelig omplasseringshistorie.

 

Lykke til med praten

[Anonym bruker]

Kan du ikke spørre han om hvordan han har tenkt å få dette til? Be han sjekke hvor enkelt det er å få leilighet med en stor hund? Jeg hadde ikke leid ut til han. Be han sjekke hva mat og vaksiner koster? Hvor mange timer mosjon en slik hund vil trenge i løpet av en dag. Hvor lenge den kan være alene? Be han sette opp et budsjett for sine utgifter/inntekter når han skal flytte. Be han også om å sjekke leiepriser. Hva det vil koste han å ha hunden på kennel om han har tenkt å reise bort, eller hva det koster å reise med et dyr.

 

Kan han klare å finne ut alt dette så kan det jo være at gutten er moden for en hund, ellers så finner han selv ut at dette var for mye jobb.

[Fiemamma]

Skal han ha hund, så er rottwailer omtrent det dummeste valget av dem alle. De er store, tunge og er dessverre nede i en bølgedal når det kommer til temperament. Det er altfor mange som utviser aggresjon pga nervøsitet både mot mennesker og andre hunder. Jeg jobber som dyrlege i by, og å ha en slik hund i byen, uten noe ambisjoner om å bruke den som en brukshund (redningshund, brukskonkurranser etc), er helt meningsløst!

Det er også slik at han sannsynligvis kommer til å lene seg på dere mtp hundepass, og med mindre du ønsker deg en slik hund, så ville jeg rett og slett bare stått på mitt. Hvis du ikke har noe imot hund generelt, så ville jeg sagt at du er med på det om han skaffer seg en labrador tispe. Samme kroppstype, men stort sett et svært vellykket valg. Ikke like tøff, selvfølgelig, og det er vel derfor han ønsker seg en rottis?

Nei, ikke rottwailer! Dessverre, for de trivelige rotwailerene er omtrent som en labrador, men da kan man liksågodt skaffe seg en labrador så er man sikker ;-)

 

Hvordan kan du som vetrinær fremme en hunderase som ''sikker''? Du av alle burde vite hvor individuelle hunder er og at det ikke finnes noen sikre hunder generelt! Hva legger du forresten i ''sikker''? Sykdomsfri, lett å ha med å gjøre, krever lite stell, krever lite mosjon, aldri vil utagere og bite, dressurkurs unødvendig, tar liten plass, automatisk trygg på alle mennesker og dyr, aldri syk, klarer seg selv en hel dag? Folk burde ikke anskaffe seg hverken hunder eller andre dyr før de innser hva det vil si å eie et dyr, med tid og krefter og ansvar. Noen får problemhunder, andre ikke. Som hundeeier igjennom 17 år vil jeg bare si at jeg aldri har sett noen ''sikker'' hund, så der er jeg totalt uenig.

 

Synes sønnen din burde vente med hundekjøp til han har tid til det, for det krever MYE å ha en hund. Det er som å ha ansvar for en forsvarsløs, halvt selvstendig unge uten tale. De skal mosjoneres med gode turer, instinktene må stimuleres med lek og oppgaver, hundens helse må overvåkes hver dag, man må ha planen klar for hundepasser når man skal reise bort, det koster penger å ha en hund, alle hunder må til dyrlege fra tid til annen og det er ikke småpenger man legger igjen på et bessøk til dyrlege. Alt dette må man belage seg på i forhåpentligvis mange år. Og man må skjønne at dyret en dag skal dø, og å miste en hund er for mange et skikkelig vanskelig tap med tung sorg. De blir familiemedlemmer..

[Anonym bruker]

Litt erketypisk at en ungdom vil ha rottweiler. Ja, det er tøffe hunder utseendemessig, men de trenger voldsomt med mental og fysisk stimuli.

Kjeder den seg hjemme alene/er understimulert, så kan han komme hjem til at innholdet i sofaen ligger strødd, ødelagte klær og om en mulig spillkonsoll som har fått gjennomgå. Det meste med eierens lukt får gjennomgå, evt det bikkja synes er godt å bite på.

 

Rottweilere er en av de hundene som "lider" lettest av seperasjonsangst, og dette er ikke noe en skal ta tak i om en er uerfaren med hund. Det er fort gjort å smekke på et bjeffehalsbånd og tro at alt blir bra.

Rottweiler trenger _mye_ sosialisering, både med mennesker og dyr/hunder. '

 

For ikke snakke om hva bikkja skal ha av mat. En tommelfingerregel er at hunden skal ha 2% av sin egen kroppsvekt med for om dagen. (Kommer an på dyrets aktivitetsnivå og forbrenning)

En rottweiler veier, ideelt sett, 42-50 kg, altettersom det er tispe eller hannhund.

Den skal da ha 2(%) x 45 (kg) / 100 = 0,9 kg for om dagen, altså 900 gram. Det er nesten ett kilo! Og en sekk med 15 kg hundefor (Eukuanaba, Spesific, HillsPet osv) koster en 6-700,-. Den vil altså vare i 2-3 uker, så da må han regne i snitt 1000,- i hundefor pr måned.

Jeg håper virkelig at hvis han finner ut at han skal skaffe seg hund, at han koster på seg skikkelig for og ikke McDonalds-versjonen av hundefor som finnes på matbutikker. Rottweiler legger rett på seg, så den Må få riktig for og trening.

 

Forsikring burde han ha, og med Agria Livsforsikring og veterinær koster dette rundt en 2600,- i året (Jeg betaler det hvert fall).

 

Dyrlegen skal ha litt, eller burde få. Vaksine en gang i året, og engangskostnaden med chipping. Ca 1000,- for vaksine og chip. Vaksine koster alt fra 200,- til 400,-.

 

Og ormekur. Det er noe omdiskutert om dyr skal få dette på faste tidspunkter i året, eller kun om en ser at de har orm.

Jeg velger å gi uansett, så dyrene mine får 2-3 ganger i året. Koster 150-200,- per omgang for mine dyr.

 

Hundeleker burde han ha. En rottweiler liker å rive i stykker, så solide bitetau og andre leker burde han investere i. Si en hundrelapp der i mnd?

 

Har han erfaring og tid til å miljøtrene hunden? Lære den å få klippet klørne? Renset ørene? Få tennene sine sjekket, og helst pusset?

Hundekurs er også kjekt å få med seg, pluss på 1000,- for valpekurs og evt 1000,- for et "viderekommen"-kurs, og medlemskap i lokal hundeklubb, 300,-.

 

Såh, da sitter vi med dette regnestykket!

 

For; 1000,- i mnd. 12 (mnd) x 1000 = 12 000,- i året.

Pluss på en tusenlapp til godbiter under trening? 1000,- i året

Forsikring; 2600,-

Vaksine og chip; 1000,-

Ormekur; 100,-

Leker, 100,- i mnd; 1200,- i året

Hundekurs og medlemskap i klubb; 2300,-

 

Sum; 20 200,-.

Og man må jo ikke glemme alt av tid og arbeid som skal legges med.

Jeg håper uansett at han tar kontakt med en seriøs oppdretter. En seriøs oppdretter ser fort om en potensiell kjøper passer for rasen eller ikke, og kan dermed fortelle litt og evt nekte å selge til vedkommende.

Kanskje gutten din får en vekker da.

 

Skal han absolutt ha hund, så si at han kan prøve å ha hund på "for". Det er nok av hunder på finn.no som ser etter "fosterhjem".

Uansett har jeg inntrykk av at han vil ha rottweiler pga imaget til hunden. Ellers ville han lest seg skikkelig opp på rasen, og sett at dette er ikke en førstegangshund.

 

Håper du klare å overtale gutten, og at han ikke kjøper seg rottweiler som mest sannsynlig blir å finne på finn.no om et halvt års tid til omplassering, med diverse adferdsproblemer.

[klg,2 boys now:)]

Han er 20 år bor han hjemme?har han inntekt?

Jeg var selv 20 år da jeg fikk min første hund,ingen har kunne komme og bestemt at jeg ikke skulle skaffe meg hund.men jeg forsto min hund=mitt ansvar.

Angret aldri på at jeg skaffet meg hunden,hadde mye glede og selskap i hunden.

Var en større hund også og jeg hadde han til hans død.

Tenker at du kan argumentere til du blir grønn men hvis han ønsker det må han forstå hva det virkelig innebærer.

Kansje det er mulighet for og være forvert for en hund?da får han erfaringen,men slipper dyrlege utgifter o.l. Og retur billetten er litt enklere om han ser det ikke går

[Anonym bruker]

Hunder stinker, krever god opplæring for å bli veloppdragne, røyter, bjeffer, huff.. ville aldri hatt hund..

 

I tillegg kan det være vanskelig å få leie leil når man har hund.