MANNFOLK!!!!!!!!!! :@

[Sunrun]

Eg er ikke sammen me barnefaren, han sa først at han ikke ville ha del i dette. I vinter fikk han seg ny dama å masa om at eg må møte ho fordi dem vil ta del i barna (venter tvillinger med termin 7 aug)

Har så langt ikke passa å møte ho, han nekte jo å møte meg eller snakke me meg før eg har møtt ho :/

I dag fikk eg sms fra han om det var greit at dem kom 17 aug for å se barna. Måtte svare at eg må jo se ann formen, ane jo ikke når de små kommer å hvordan formen min er på den dagen, men han har tydeligvis ikke tenkt å komme å se dem mens vi er på sykehuset. Har termin 7 aug. Legen eg var hos i går mene eg skal gå til termin før dem gjør noe. å skal jo ha blod overføring og jern etter fødselen så er jo ikke sikkert eg er kommet hjem til den 17 aug en gang. Men det andre som irritere/bekymre meg er at dem skal komme til meg i mi leilighet når eg er her alene me to små babya. Kjenne at eg blei litt sint

 

blir så frustrert over korsen eg skal forholde meg til han. Noen som har vært oppe i samme situasjon????+

Endret 25. juli 2012 av Sunrun

[Maryell]

Syns du har all grunn til å være sint... ærlig talt.

 

Den nye dama hans har ingenting der å gjøre så kort tid etter.

Du har mer enn nok å tenke på hvis du ikke skal bekymre deg for det også. Makan til krav.

 

Si klart ifra at enten så kommer han alene eller så er det uaktuelt, det hadde i alle fall jeg gjort uten et SNEV av dårlig samvittighet!

[Sunrun]

Har jo veldi lyst å si det men klarer liksom ikke. Eg ville jo mer så gjerne ønska at han kom å såg barna sine alene første gangen. Har ikke snakka me han eller møtt han siden 10 april så blir rart at plutselig skal eg ha dem begge på besøk her hos meg

[Maryell]

Kan du ikke prøve å si akkurat det, at du gjerne vil han skal komme men helst alene de første gangene til du har kommet litt i form og fått ting litt på stell så kan hun bli mere involvert etterhvert eventuelt?

 

Syns det er hårreisende hvis han ikke kan ta litt hensyn nå.

[Sunrun]

har prøvd å sagt det hele tiden, men nøtte ikke, han sier at det er takket være ho at han overhode gidd å ha kontakt me oss.

 

føler meg llitt overkjørt akkurat nå, hadde jo håpet at vi skulle få til ett møte før de små var født så når barna blei født så kunne han komme alene og ikke minst så kunne eg å han snakka litt om ting framover som gjelder barna. Men han nekte å gjøre noe uten henne. For å si det pent føle at eg hater henne. å føle nesten sånn at det har vært mye lettere om at han ikke skulle tatt del i barna. Vært lettere å forholde seg til at han ikke var der enn at egmå forholde meg til ho også

[mamma`n te]

Dersom han ikke vil ha kontakt med deg eller barna hadde det ikke vært for den nye dama så kan han ikke være så interessert!!!! Og hvorfor skal da du strekke deg for å glede dem når du har mere enn nok med deg selv og dine 2 små???

Ignorer både han og dama og fokuser på de små

Noen "Mannfolk" kan være såååå utrolig barnslige og feige te tider!!!!!!!

 

Lykke til med dine små

Det er tøft å være aleine men dette klarer du nok helt fint uten dem!!!!

[Maryell]

Forstår deg inderlig godt og syns det er utrolig dårlig gjort av han å sette deg i en sånn situasjon nå.

 

For din egen del tror jeg du skal være litt hard, han får komme alene eller så får han vente til du er klar for det. Det er overhodet ikke urettferdig og da har han valget.

Dere har masse å snakke om å finne ut hvis han skal ta del i dette og det skal dere gjøre dere imellom uten en random tredjepart tilstede.

Du nekter han ingenting, men du stiller et helt legitimt ultimatum.

 

Skjønner at det ikke er lett for deg, håper han tar til fornuften!

[Annthe og gutta :)]

Han har da ingenting med å stille krav i forbindelse med å møte barna sine for første gang! Kjenner jeg blir mektig provosert her!! Du har gått gjennom en tvillinggraviditet alene, med alle gleder, bekymringer, slit og plager mens han har levd livet og startet et nytt forhold. Han har INGENTING med å kreve at du skal åpne hjemmet ditt for en totalt ukjent person i en så sårbar tid som barseltiden er. Du aner ikke hvordan fødselen blir, formen i ettertid, og i tillegg skal du og babyen komme inn i rutiner sammen for å få hverdagen til å gå rundt. Nei vet du hva, hvis han ikke klarer å møte barna sine og deres mor uten backup fra den nye dama så hadde jeg bedt ham la være, maken til selvopptatthet...

 

Og hvis man teoretisk sett snur litt på flisa og tenker at kanskje det er HUN som nekter ham å møte deg uten at hun kan være med og passe på at ingenting skjer mellom dere, så får han heller kvitte seg med henne. At hun er den eneste grunnen til at han vil ha kontakt med barna sine sier meg veldig mye, jeg ville vært veldig på vakt. Hvis det er hennes ønske å "få barn" (misforstå meg riktig her) og han bare bryr seg fordi det er noe hun vil, hva skjer da senere hvis de går fra hverandre? Skal han plutselig ikke bry seg lenger? Nei her ville jeg vært veldig betenkt.

 

Tror nok jeg ville tatt kontakt med familievernkontoret og bedt om et møte der , uten dama hans selvfølgelig. Og gjerne før fødsel hvis du får det til. Velger han å ikke møte så er jo det opp til ham, hans tap. Og du viser deg imøtekommende i forhold til at han skal ha kontakt med barna. Hun har ingen relasjon til barna og har ingen rett til noe som helst angående dem, og han er en dust som presser deg til dette. *sinna*

[Sunrun]

Takk for masse tilbakemelding

 

Er veldi enig me dere alle, men sliter me å klare å si i fra. Eller har jo sagt endel i fra å nekte noen ganger tidligere å møtt ho dama hans. Har da ikke vært klar. Men føle meg nå virkelig overkjørt at dem skal innvandere mitt hjem. Håper på en måte at formen min er så dårlig at eg må "avlyse" møtet 17 aug.

 

MEn har jo tenkt tanken mye på at det er ho som nekte han å ha kontakt me meg så fremt ikke ho får være tilstede.å har jo følt mer enn en gang at dette er hennes måte på å skaffe seg barn på.

 

Rekker nok ikke innom familievernkontoret før barna er født, går jo bare å vente på at ting skal skje. Time hos jordmor i morra å håper ho kan strippe meg eller noe

[MilaMila]

Ta det helt med ro nå og ikke tenk på annet enn deg selv! Har vært i samme situasjon og det er som å høre esken min! Var bare oppgitt og irritert på han før fødselen. Etter fødselen hadde jeg mer enn nok med meg selv. Jeg sendte mld da jeg var på sykehuset å sa han kunne komme en tur hvis han ville, noe han gjorde (dama sa han skulle) . Hun satt utenfor i bilen så han hadde veeeeldig dårlig tid... Dagen jeg kom hjem fra sykehuset avtalte vi at han skulle komme innom etter jobb,men han ombestemte seg.... Mente at det ikke var no mening i at ikke dama hans skulle bli med til meg da. Jeg svarte jeg ikke orket,at jeg akkurat var kommet inn døra og at hun kunne bli med en annen gang,at det er mer enn nok for me akkurat nå å skulle greie å forholde meg til han om jeg ikke på toppen av det hele skulle forholde meg til en villt fremmed også. Han var hel uenig med meg og sendte bre mld om a de kom om to minutter.... Noe de også gjorde... Jeg åpnet ikke opp, men så de begge på trappa mi og fikk masse drittmeldinger, men svarte bare at dette orket jeg ikke faktisk ikke nå! Ikke stress og ødelegg siste del av svangerskapet ditt på dem! Avvent å se hva som skjer etter fødselen. I mitt tilfelle ble jeg terrorisert de første to mnd også hørte jeg ikke noe mer før barnet var ett år og han var singel igjen.... Men da var det MEG han ville ha tid med og ikke barnet!

[Gjest MMJ]

Takket være den nye dama din X vil ha kontakt med sine barn?!?!?! Herregud for en DUST! Jeg hadde sagt HAN kunne komme å se barna sine, UTEN henne. Om det ikke er greit så kan han LA VæR å komme!

 

Forbanna idiot, kjenner jeg blir skikkelig sint på dine vegner!

[MilaMila]

Takket være den nye dama din X vil ha kontakt med sine barn?!?!?! Herregud for en DUST! Jeg hadde sagt HAN kunne komme å se barna sine, UTEN henne. Om det ikke er greit så kan han LA VæR å komme!

 

Forbanna idiot, kjenner jeg blir skikkelig sint på dine vegner!

sånn er det dessverre her også..... Tror kanskje de er en gjenganger der hvor foreldrene aldri har levd sammen og får barn... Dessverre så er rettssystemet i Norge bygget på at to foreldre kjenner og bryr seg om barna og det er det de bygger barnets beste på....

[PintSizedDictator]

Takket være henne at han gidder å ha kontakt?! Hva er det for en ting å si? å bli pappa er ikke en menneskerett og heller ikke noe man blir bare fordi man er med i produksjonen. å vere pappa innebærer så mye mer enn å dukke opp nå og da fordi noen andre maser.

 

Tsk. Jeg kjenner at jeg blir kjempe provosert på dine vegne.

Detet skal ikke du finne deg i. Hvis han ikke klarer å vise interesse uten at den nye damen pusher han så er det kanskje like greit at han holder seg unna. Tenker du klarer deg bedre uten ham.

 

Håper det ordner seg til det beste for deg og dine.

[ÅNA]

Kjære Sunrun.

Ser du har fått mange svar allerede, men skriver litt likevel. Støtter mange av svarene her. Lytt til kroppen og hodet ditt. Det er som mange her skriver, ditt liv, din kropp, du som har gått størsteparten av tiden i svangerskapet alene pga han som ikke stiller opp lenger. Og det attpåtil med 2 i magen. Tøft nok om det hadde vært 1.

Håper du har litt familie nærme, slik at du kan få avlastning i starten ved behov, men av noen du stoler på og er glad i. Viktig å ta seg den tiden man trenger. Ikke la deg presse til noe du ikke vil! Du kan evt sende han en mail ang. ønske om å ta opp praktiske ting rundt barna dersom det er vanskelig å ta det opp på annen måte, men det kan jo også vente til etterpå - du har jo tatt masse initiativ, så han kan ikke akkurat skylde på at han ikke har fått sjanse til å delta.

Etter fødsel og hjemkomst kan det være utrolig slitsomt, særlig om man får 2 - så gi beskjed om at du ikke vil ha besøk før du selv ber om det - dersom det er slik du føler det. Gjør gjerne som nevnt over her - ikke lukk opp dersom du ikke vil ha besøk. Det blir nok litt sure miner og bråk, men det er du som skal gjennom slitet som følger etter fødsel. Mye kos også, men man vet jo ikke hvordan det bli på forhånd. Noen er full av energi, andre sliter veldig.

Håper virkelig du finner en løsning som er bra for deg! Håper også du har noen gode hjelpere rundt deg som kan stille opp på kort varsel når du har behov - ikke når det passer dem best, men når du trenger det!

 

Lykke til - håper det ordner seg - det gjør det nok, men håper det skjer fort for din del. Du er ei flott jente. Håpar du får ein fin fødselsopplevelse og at du slepp venta for lenge.

 

Mange klemmer og gode tanker til deg og dine små!!!

Endret 26. juli 2012 av ÅNA

[Sunrun]

Da var svangerskapet plutselig over, vannet gikk torsdagsmorran og barna måtte ut me hastekeisersnitt i full narkose på torsdag like før kl 4 på ettermiddagen. Men alt er vel bra me barna selv om det var en tøff start.

 

Har ikke snakka me faren. Han fikk info om at fødselen var i gang og slikt. å får bare tilbake. "Takk for info, håper det går bra mvh Freddy" Kjenne eg blir ganske irritert over "høfligheten på meldingen mvh treng man da fan ikke :/ men det er jo mi meining hihi

Gla det var min søster som var med å sendte meldinger og slikt. Mora hans blir nok å komme i morra eller mandag på besøk. å mora prøver å overtale han at han skal være me å da uten dama. Eg har gitt beskjed til sykehuset at dama hans ikke er velkommet hit. å eg skal godkjenne alt besøk som kommer

Men må si eg gruer meg til å skal møte ho dama hans, men for fredens skyld så blir eg å gå me på det etterhvert, men om det blir den datoen han har foreslått vet egikke, får ta det som kommer. Tar jo litt lengre tid å komme seg etter ett keisersnitt da.

Men må si eg har lyst å gi fan, er det pga dama han vil ha kontakt så får han heller til H..... ha det, Eg gidd iallefall ikke løpe etter han. Han vet kor eg bor vist han vil ha noe me barna å gjøre. Eg har endel kontakt me søstera hans og mora så litt kontakt har eg me far familien uansett. Så får eg se hvor voksen han er. Heldigvis kom barna dagen før hans bursdag

 

Nå skal dagene gå me babykos på to nydelig små babya <3 <3

[~HelenMarie+3jenter~]

Gratulerer!

[Gjest Neriad]

Gratulerer!

 

Er det på noe vis mulig å prøve å snu hele situasjonen på hodet? Altså: I stedet for å irritere deg over den idiotiske barnefaren, så kan du prøve å glede deg over at dusten i det minste ser ut til å ha kvinner i livet sitt med vett i hodet og normal interesse for at han faktisk har blitt far? Jeg snakker om mora hans og den nye dama.

 

"Svigermor" har jo tross alt blitt bestemor, kanskje synes hun egentlig det er kjempestas og synes det er trist/vanskelig at sønnen er så sløv, og er redd for å blande seg for mye. Er det mulig synes jeg du burde gripe enhver sjanse til å få involvert henne, ei ivrig bestemor er gull verdt når man er aleneforelder!

 

Og den nye dama skjønner kanskje ikke hvor mye livet forandrer seg når man får to babyer (det tror jeg egentlig ingen som ikke er foreldre selv forstår 100%). Men hun er jo likevel av en eller annen grunn INTERESSERT, og kanskje kan du utnytte det til en fordel for deg også? Få dem over på besøk, gi beskjed om at du ikke makter noe som helst av oppvartning eller opprydding ("dere må ta med mat selv"), og la dem få stå på pinne for deg den lille stunden besøket varer! "Kan du hjelpe meg med å hente ditt eller datt, bleiebøtta er full allerede, kan du hjelpe meg å bære den ut, hold babyen så jeg får tatt en tur på do er du snill, osv, osv". De blir sikkert ikke lenge, men så skjønner de kanskje litt mer av din situasjon etterpå?

[**♀03♥ ♂10♥ ♀12♥]

Gratulerer så mye, håper du får en fin barsel tid og får nyte tvillingene.

 

må si meg litt enig i Neriad. Men nå vet jeg ikke hele forhistorien til hvorfor du ikke er med BF. Snu på situasjonen og få dem til å stå på pinne for deg og barna! :-)

 

Uansett masse lykke til! :-)

[MilaMila]

Da var svangerskapet plutselig over, vannet gikk torsdagsmorran og barna måtte ut me hastekeisersnitt i full narkose på torsdag like før kl 4 på ettermiddagen. Men alt er vel bra me barna selv om det var en tøff start.

 

Har ikke snakka me faren. Han fikk info om at fødselen var i gang og slikt. å får bare tilbake. "Takk for info, håper det går bra mvh Freddy" Kjenne eg blir ganske irritert over "høfligheten på meldingen mvh treng man da fan ikke :/ men det er jo mi meining hihi

Gla det var min søster som var med å sendte meldinger og slikt. Mora hans blir nok å komme i morra eller mandag på besøk. å mora prøver å overtale han at han skal være me å da uten dama. Eg har gitt beskjed til sykehuset at dama hans ikke er velkommet hit. å eg skal godkjenne alt besøk som kommer

Men må si eg gruer meg til å skal møte ho dama hans, men for fredens skyld så blir eg å gå me på det etterhvert, men om det blir den datoen han har foreslått vet egikke, får ta det som kommer. Tar jo litt lengre tid å komme seg etter ett keisersnitt da.

Men må si eg har lyst å gi fan, er det pga dama han vil ha kontakt så får han heller til H..... ha det, Eg gidd iallefall ikke løpe etter han. Han vet kor eg bor vist han vil ha noe me barna å gjøre. Eg har endel kontakt me søstera hans og mora så litt kontakt har eg me far familien uansett. Så får eg se hvor voksen han er. Heldigvis kom barna dagen før hans bursdag

 

Nå skal dagene gå me babykos på to nydelig små babya <3 <3

. Gratulerer sååå masse! Må nesten le... Samme mld fikk jeg av barnefaren også den gang for tre år siden... Faktisk helt identisk... ! Kanskje har de lastet den ned fra nettet

[ÅNA]

Gratulerer så masse!!! Håpar verkeleg du og barna får det bra, samme kva løsning du velger - samme korleis det går videre med forholdet til barnefaren. Godt at farmor og tante på farside i alle fall er litt interessert. Kan komme godt med med 2 som skal ha mat og stell til alle døgnets tider framover....kan være fint å få litt avlastning slik at du får sove litt ved behov.

 

Lykke til vidare!!!

[CamillaJ]

Da var svangerskapet plutselig over, vannet gikk torsdagsmorran og barna måtte ut me hastekeisersnitt i full narkose på torsdag like før kl 4 på ettermiddagen. Men alt er vel bra me barna selv om det var en tøff start. Har ikke snakka me faren. Han fikk info om at fødselen var i gang og slikt. å får bare tilbake. "Takk for info, håper det går bra mvh Freddy" Kjenne eg blir ganske irritert over "høfligheten på meldingen mvh treng man da fan ikke :/ men det er jo mi meining hihi Gla det var min søster som var med å sendte meldinger og slikt. Mora hans blir nok å komme i morra eller mandag på besøk. å mora prøver å overtale han at han skal være me å da uten dama. Eg har gitt beskjed til sykehuset at dama hans ikke er velkommet hit. å eg skal godkjenne alt besøk som kommer Men må si eg gruer meg til å skal møte ho dama hans, men for fredens skyld så blir eg å gå me på det etterhvert, men om det blir den datoen han har foreslått vet egikke, får ta det som kommer. Tar jo litt lengre tid å komme seg etter ett keisersnitt da. Men må si eg har lyst å gi fan, er det pga dama han vil ha kontakt så får han heller til H..... ha det, Eg gidd iallefall ikke løpe etter han. Han vet kor eg bor vist han vil ha noe me barna å gjøre. Eg har endel kontakt me søstera hans og mora så litt kontakt har eg me far familien uansett. Så får eg se hvor voksen han er. Heldigvis kom barna dagen før hans bursdag Nå skal dagene gå me babykos på to nydelig små babya <3 <3

 

åh, æ har tenkt på dæ flere ganga no! Lurt på om d har skjedd nåkka sia du har vært lite aktiv her i d siste. Til slutt måtte æ asså bare inn å snike på profiln din, og trur du jammen ta ikkje du har fødd!!!

Håpe dokker har d greit, og at du klare å overkomme alt me den her hælsikkas mainn!

Gratulere me to hæliheite uansett! Klæm

[Vinterblomst]

Gratulerer så mye!!

Det høres vanskelig ut... men du må være sterk å si det som du føler for. Om han skal ta med dama kan jo du ha anstand også..mor eller venninne etc..

Men han burde absolutt komme alene! For et svimetilfelle!!!!!!!!!

Du klarer deg

[Sunrun]

Takker for all støtte og gratulasjoner. Men denne mannen slutter FAN meg aldri å sjokkere :/

 

Eldste sønnen min flytter til spania 29 august og eg/vi ønsker dåp før han drar, men den her som er da far til mine søte små er opptatt me hundeutstilling og jakt de helgene eg har foreslått. Men eg tror eg blir å stå på mitt, koster alt for mye for å få sønnen min fra Spania for å være me på dåp. Han har jo aldri ellers vist noen interesse for barna, å har jo aldri trodd at han blei å stille opp i dåpen uansett. å ikke minst nå krangle vi om navn på barna :/ han mene han SKAL bestemme navn på jenta siden eg har bestemt navn på gutten, men eg er ikke helt enig, men har jo bare fått ett forslag som vi ikke godtok, føler at det er kjæresten hans som kommer me forslagene, så det gjør det ekstra vanskelig å godta. Har vært mange tårer i det siste pga det her. Akkurat nå skulle eg ønske han sto me sitt når eg fortalte at eg var gravid, at han ikke ville ha noe me oss å gjøre.

[MilaMila]

Takker for all støtte og gratulasjoner. Men denne mannen slutter FAN meg aldri å sjokkere :/

 

Eldste sønnen min flytter til spania 29 august og eg/vi ønsker dåp før han drar, men den her som er da far til mine søte små er opptatt me hundeutstilling og jakt de helgene eg har foreslått. Men eg tror eg blir å stå på mitt, koster alt for mye for å få sønnen min fra Spania for å være me på dåp. Han har jo aldri ellers vist noen interesse for barna, å har jo aldri trodd at han blei å stille opp i dåpen uansett. å ikke minst nå krangle vi om navn på barna :/ han mene han SKAL bestemme navn på jenta siden eg har bestemt navn på gutten, men eg er ikke helt enig, men har jo bare fått ett forslag som vi ikke godtok, føler at det er kjæresten hans som kommer me forslagene, så det gjør det ekstra vanskelig å godta. Har vært mange tårer i det siste pga det her. Akkurat nå skulle eg ønske han sto me sitt når eg fortalte at eg var gravid, at han ikke ville ha noe me oss å gjøre.

uff! Det kommer nok til å bli mange,mange flere tårer og mange nedturer.... Og du kommer til å tenke mangen en gang at han bare forsvant! Kjenner det så veldig igjen. Her endte det med at jeg bestemte dato og sendte invitasjon til han og resten av familien hans som jeg kjente til(foreldrene hans,bestemoren og søsknene hans) . Fikk aldri noe svar på invitasjonen men sendte sms til barnefaren og skrev at jeg håpet i det minste han stilte opp i kirken. Jeg bestillte mat til fam hans i tilfelle de skulle dukke opp....men ingen av de kom.... Så fikk jeg plutselig høre at barnet ikke var hans.....Så fikk jeg brev fra advokat,så kom jeg i møte og lagde avtale om samvær hjemme hos meg, så gadd han ikke likevel for barnet var atter en gang ikke hans...så ble det DNA.... Så skulle han se han igjen...så gadd han ikke komme til meg å bli kjent med han,så ble han singel.... Da ville hun komme.... Men glemte bort barnet og ville bare være med meg... så ble han sammen med dama igjen så gikk han til retten.... Der tapte hun både ansikt og troverdighet... Nå er det ett år siden.... Har vært litt med han nå de siste tre ukene og nå skal han visst til retten igjen..... Venter i spenning på posten hver eneste dag! (Bor forresten i Spania pga alvorlig astmasykt barn og er hjemme i Norge nå i sommer på ferie...)