Noen som sliter med søvnparalyse her?

[Anonym bruker]

Jeg har slitt med dette i flere år, snakk om 4-5 ganger i uka. Jeg vet jo at dette ikke er farlig, men jeg får likevel fullstendig anfall i det jeg "våkner" og kjenner at jeg verken kan røre meg, snakke eller skrike.

I natt hadde jeg et igjen, og da drømte jeg også. Det var en mann som skulle brennmerke meg (av alle ting), og på en eller annen måte hørte jeg kjæresten min som kom for å legge seg. Jeg prøvde alt jeg kunne for å rope, hyle, skrike, omså bare et lite pip. Ingenting. Da jeg våkna så hylskrek jeg nesten en time før kjæresten min klarte å roe meg.

I dag har jeg vært helt utslitt, dårlig humør og er egentlig utrolig trett, men jeg er redd for å sovne, og "våkne" til paralyse igjen...

 

Noen som har tips til hvordan jeg kan takle dette? Eller om det finnes behandling?

[Gråsonen]

Er du mye stresset, hva med sin søvnhygiene?

 

Det som jeg har hørt om søvnparalyse er at det forekommer oftere under stressende perioder og når søvnhygienen er dårlig.

 

Søvnhygiene: Hvordan du forbereder kroppen din for søvn. F eks. ta en lang varm dusj, ikke se tv rett før du skal legge deg, lese litt i en bok på sengen i dus lys osv.

[Fiemamma]

Jeg har en kompis med søvnparalyse. Han hadde det gjevnlig til han begynte å ta et kosttilskudd som bedrer søvnkvaliteten. Han brukte alltid 1-2 timer på å sovne før, og da kom det allskens ekle mareritt i lammet tilstand. Etter han begynte med kosttilskuddet sovner han så og sii umiddelbart og har ikke hatt en enestee søvnparalyse etterpå. Husker ikke helt hva det var han tar, men hvis du er intr. kan du sende meg en pm og så spør jeg han :-)

 

Har hatt det en gang selv og det var forjæææævlig! Lå på rygg stiv som en stokk på madrassen i drømmen, men eneste som var i kontakt med madrassen var bakhodet mitt. Resten av kroppen ble løftet opp i skrå vinkel av en poltergeist slik at føttene var nærmest taket. Hylte og skrek alt jeg kunne etter mamma, men ingen lyd kom. Huff så jævlig de greiene er! Våkna av meg selv etter panikken.

[Anonym bruker]

Hadde det ofte da jeg var yngre. Var i en litt "rotete" periode av livet, tror kanskje det hadde noe med saken å gjøre. Nå har jeg ikke hatt det på mange år.

 

Føler med deg, det er slitsomme og skremmende opplevelser.

[Von Hertelhofen]

Har hatt det periodevis. Det er grusomt, for jeg hallisunerer, og ser monstre og demoner som kryper på veggene.

 

Jeg vet faktisk ikke hva som har utløst det. Jeg trodde det var mangel på søvn. Men jeg har ikke hatt søvnparalyse etter at datteren min ble født for 6 mnd siden, og min nattesøvn har ikke akkurat blitt bedre av å bli mamma

 

så har ikke noen tips til deg desverre

[Von Hertelhofen]

Glemte et par ting.

 

Kjenner til den med å rope for full hals uten at det kommer en eneste lyd. Og det er også ofte poltergeist som skal "ta" meg. Det var så fælt en stund at jeg grudde meg som en hund til å legge meg.

 

Også er det det med at ingen andre forstår hva en snakker om. Har prøvd å forklare det til mamma og til samboer, men ingen skjønner jo hva jeg mener. De tror jeg snakker tull. Tok det opp med legen en gang, men han skjønte heller ikke hva det var. Så skjønner godt du er utslitt hi!