Mini09&Lille12 Skrevet 21. juli 2012 #1 Skrevet 21. juli 2012 Huff..gir meg helt over her. 3 åringen har slått seg helt vrang ovenfor meg nå som jeg er høygravid, er helt utslitt. Når pappan er borte, er det testing hele tia. Nå har hun drevet i 2 timer med å stå opp igjen fra senga si når det bare er meg i huset. Når pappan er hjemme sovner hun med en gang. Vi prater med henne om det nye som skal skje, og skjønner jo hun sikkert tenker mye nå på alt dette nye som kommer snart. Men å spare opp energi til fødsel og tiden etterpå er det nok bare å glemme. Sikker på fødselen starter start om hun ikke sovner. For nå er det jevnt med kynnere.
Galadriel33 Skrevet 21. juli 2012 #2 Skrevet 21. juli 2012 Dette innlegget kunne jeg ha skrevet... Mannen er borte hele helgen og 2 åringen trasser hele dagen. Føler meg helt utslitt og tenker på å legge meg snart da jeg må opp 2-3 ganger i natt for å tisse. Og snuppa våkner halv seks om morgenen. Happy days:)
sep2012 Skrevet 21. juli 2012 #3 Skrevet 21. juli 2012 Vår 2,8 åring (3 i november) tror vi er i trassalder nå. Skal ikke kle på seg, skal ha ting på sin måte osv. Blir skikkelig sinna hvis han ikke får viljen sin. Går litt frem og tilbake hver dag. Ene øyeblikket verdens godeste gutt, og plutselig vrang. Får se hvordan det blir når lillebror kommer. Og mamma skal gjøre alt, ikke pappa. Sukk
MღM Skrevet 21. juli 2012 #4 Skrevet 21. juli 2012 He he, flere som sliter med 3 åringen slik er det her også, han tester mye og spesielt ved legging, vet at jeg ikke har lov til å løfte han, så får ikke bært han bestemt tilbake i seng ol. Dessuten så plukker han nok opp at jeg er svært sliten rundt leggetid og det hjelper nok ikke på...Så her prøver samboer å ta han så mye som mulig, spesielt siden jeg har fått beskjed fra legen om å ta det med ro og absoludt ikke må løfte tunge ting osv. Søvnen får jeg gudsjelov da, han sover ganske lenge om morran når det ikke er noen vekkeklokke på
Mini09&Lille12 Skrevet 21. juli 2012 Forfatter #5 Skrevet 21. juli 2012 Godt å høre det er fler! Nå sover hun heldigvis, etter 2/5 time. Siste gangen hadde hun tatt av trekket på dyna si og alle bamsene lå på gulvet, satt midt oppi alt og hylskreik. Huff.. Jeg også har hatt løfteforbud og hatt mye plager dette svangerskapet, og dette blir utnyttet til det fulle. Løper fra meg, og får ikke akkurat løpt etter henne om dagen. Skal jeg ordne henne på badet, må jeg sette meg ned, og da flytter hun seg slik at jeg akkurat ikke får tak i henne. Så moro atte! Blir spennende åssen det blir når det blir ei lillesøster i hus. Hun sier hun gleder seg, men blir nok en overgang ja. Bare å psyke seg opp så godt man kan.
3 blå Skrevet 21. juli 2012 #6 Skrevet 21. juli 2012 Godt å høre at det er likt rundt omkring... Minsten her blir 3 i november og han er midt i en trassalder nå. Han er veldig opptatt av magen og babyen og er jo verdens deiligste gutt, men det snur rimelig kjapt! Er veldig spent på hvordan det kommer til å bli når han blir storebror om 7 uker. Heldigvis er han største 7 år og ekstremt omsorgsfull og tolmodig :)
Mini09&Lille12 Skrevet 22. juli 2012 Forfatter #7 Skrevet 22. juli 2012 Ikke greit. Hehe! Godt du har en 7åring som treåringen kan se opp til og har vært igjennom det før. Utrolig spent selv på åssen dette blir altså. Veldig nysgjerrig, susser magen, sier hun gleder seg, men jeg ser innimellom ett glimt og ett blikk jeg blir litt bekymret for. Hun er veldig sjalu på sønnen til venninna mi på ett år, men er mer forsiktig med dattera til ei anna venninne som er 2 måneder. Så blir spennende!
tre håpefulle Skrevet 22. juli 2012 #8 Skrevet 22. juli 2012 Jepp. Har ei jente på 3 år selv som virkelig er en utfordring. Kan ikke ha henne med meg noe sted nå som jeg er gravid. Hun gir meg blikket "du klarer ikke ta meg", så legger hun på sprang. Og hun har rett, jeg klarer det ikke, for er full av bekkenløsning. Hun er veldig bestemt og ønsker å gjøre som hun vil. Jeg har virkelig møtt meg selv i døren, for akkurat slik var/er jeg også.. hehe ;p Jeg kommer ikke til å tørre å la henne være et sekund alene med babyen, for frykter det vil bli litt sjalusi når den kommer. Og til henne hjelper det kanskje ikke å si at babyen sover og skal ha fred. Men skal aldri si aldri. Kan hende det går helt supert. Jeg må i alle fall starte med "skrytestrategi", må overskryte av henne når hun er flink med babyen og når hun gjør det som er riktig. Vi fikk kattunger for fem uker siden. Himmel, det var en utfordring. Hun skulle jo løfte de hele tiden. Når de sov, når de spiste, gjerne løfte etter hodet. Hun måtte sitte noen ganger på trappen i gangen som "staff" for ikke å lyde. Så skrøt vi overhemmet av henne når hun løftet riktig, når hun klappet dem fint. Og nå, fem uker etter, så er hun så snill med de, koser med de og gjør det slik som vi håpte. Skal ta med den metoden nå som lillesøster kommer i hus! =)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå