Min historie (kan ha noen detaljer som ikke alle ønsker lese)

[Panterjenta85]

Hadde egentlig bestemt meg for å vente med å skrive til etter mandag, men i dag klarte jeg ikke holde meg lenger, er så spent selv.

 

Jeg er er jente på 27 år, har ei nydelig datter på tre år og en mann jeg elsker over alt på jord. I fjor høst bestemte vi oss for å slutte med prevensjon og prøve å få en liten en, det varte og det rakk før spiren endelig satt, men rett før påske fikk vi endelig en positiv test! Det var jubel i taket og vi fortalte det til de nærmeste rundt oss. I tillegg måtte jeg fortelle det på jobb for jeg sleit veldig med kvalme. Ikke så lett å jobbe i barnehage uten at damene rundt oppdager sånt. men gleden ble kortvarig. 29. april begynte jeg å blø, hadde kontroll den 30. og ble henvist til ul på sykehuset. Siden det var 1. mai dagen etter fikk jeg ikke time før 2. Men 1. mai var en smertefull dag og vi skjønte da at det ikke ble noe novemberbarn på oss. 2. mai dro jeg på gu på sykehuset og fikk heldigvis vite at kroppen min hadde ordnet alt selv så jeg slapp noen flere ubehagelige behandlinger. Dit dro jeg alene for samtidig hadde mannen min undersøkelse hos legen sin. Han hadde da ubehag i pungen. Ble operert da han gikk på ungdomsskolen for å ta ned den ene testikkelen som han ble født med i lysken. Legen henviste han til undersøkelse på sykehuset og han fikk time 4. mai. Dit dro han alene fordi jeg var så sliten etter SA, men det tok ikke lange stunden før han ringte gråtkvalt og fortalte meg at han hadde kreft. Jeg kjørte til sykehuset og derfra gikk turen rett til riksen for å fryse ned sperm i tilfelle han ble steril av behandling.

7. mai ble testikkelen fjernet og ventetiden begynte, måtte han ha mer behandling? Sykehuset ville vente 6 uker før de tok ny ct for å se om det var noen spredning.

På samtale med legene fortalte vi også at vi hadde hatt SA og de anbefalte oss da å prøve mer før eventuell behandling om vi var klare for det. For etterpå kunne det bli lenge til. Som sagt så gjort. Og vi hadde én sjans før det eventuelt skulle bli kur. 28. mai fikk jeg igjen mensen etter SA og vi håpte da alt skulle gå som smurt. I slutten av juni fikk jeg ikke mensen og tok en test, men den var negativ. Og vi forberedte oss på en stor aldersforskjell mellom snuppa vår og nestemann. Men mensen kom ikke. Uka etter tok jeg ny test som var positiv!

Da vi endelig kom til 29. Juni ble det bestemt at han skulle gjennom en cellegiftkur som ble startet i begynnelsen av juli.

 

Nå har han fullført kuren, men unntak av påfylling som skal skje til mandagen. Samtidig som han tar den skal jeg til tidlig UL for å se om spiren er der den skal. Det har vært en tøff tid for oss og vi er veldig slitne begge to. Mannen min ligger mye og jeg må opp tidlig hver dag med vår vesle tuppe som har ferie fra barnehagen, men alt er verdt det om det blir et nurk.

Dette blir virkelig et lite hjertebarn. Vi håper alt er bra og at vi faktisk får et lite nurk i mars. I såfall blir det termin 5. Mars!

[Bonanza]

For et tøft og rørende innlegg. Ønsker dere all lykke fremover. Sender klemmer fra Vestfold

[Mamma til 2 godklomper]

Så flott!! Håper alt kommer til å gå bra med dere!!

[doble]

Det er tøfft å gå igjennom noe sånt.. Håper graviditeten går bra. ønsker dere all lykke framover, og at det blir en Marsbaby!

[KattaVenter..?]

Dere er tøffe! Håper mars blir månden deres!

[kosemoms♥med ny spire]

rørende og tøff historie! ønsker dere lykke til og håper det blir mars-baby på dere! Klemmer herifra <3

[*spirami*]

Rørende! Lykke til med spiren og med din kjære <3

[Panterjenta85]

HURRA!!

Fikk se det bittelille hjertet i dag! Og fikk bekreftet at jeg er 8 uker på vei! Termin 5. mars!