Redd etter MA + utskrapning

[Lil-Lobster]

Hei..

 

Var på tidlig UL for 2 dager siden. Forventet å se et hjerte banke da jeg var i uke 8 + 3, men fikk beskjed om at det var en MA. Jeg ble livredd. Hadde en SA i April, da ordnet kroppen opp av seg selv. Men hadde en dårlig opplevelse med utskrapning for noen år siden etter en SA. Denne opplevelsen sitter fremdeles i meg. Dermed var jeg superstressa.

 

Og det ble likt som sist gitt. Tårene rant i det jeg pustet inn narkosen. Jeg sovner og våkner senere i vill panikk. Hyperventilerer. Roper. Gråter. Veiver med armene. Får spørsmål om jeg ønsker beroligene, hvorpå jeg senere blir fortalt at jeg svarte ja på. Roer meg etter dette. Hele resten av dagen er jeg svimmel, ser uklart og føler meg helt tappet for krefter.

 

Hvorfor reagerer jeg slik? Kan det være psyken, eller reagerer jeg på selve narkosen?

 

Pga dette er jeg redd for ny graviditet og evt ny MA/SA.....

 

Skal i tillegg jobbe mye overtid den først kommende måneden (takket ja til dette før jeg viste jeg var gravid). Vet ikke om jeg takler dette. Men har nettopp startet i jobben og er redd for å ha for mye fravær/ sm...

 

Sukk... Ble vist svært negativt dette...

 

Noen som har noen gode råd å komme med?

[doble]

Så trist. Er forferdelig å oppleve noe sånt:( Det er ille nok å oppleve en MA, om man ikke skal ha en dårlig opplevelse av utskrapningen og:( Trøste Klem:)

Jeg tenker også¨at det er litt "lettere" når kroppen ordner opp selv og man blør, enn når man tror at man er gravid, men det er dødt i flere uker og ikke kommer ut av seg selv...? Det er selvf vondt å miste uansett hvordan..

 

Opplevde selv en BO på fredag. Var på ultralyd 7+3. Hadde symptomer, men lite. Bestillte tidlig UL for jeg syntes hcg nivået mitt var lavt (selvom legen og andre sa at det var helt fint). Jeg fikk rett. Ikke noe foster.. Bare en tom forstersekk:(

Fikk utskrapning på Tirs.

Jeg hadde imidlertid en god opplevelse av selv ingrepet. Fikk beroligende i åra og smertestillende, så fikk jeg narkose og sovnet søtt. Våknet ikke før en halvtime etterpå og husket ingenting. Alt var bra. Ingen smerter og ikke noen blødning.

Men timene FøR ingrepet var færle:( Ikke noe moro å være pasient! Det å vite at du ikke er gravid selvom man fortsatt har symptomene. Vite at man er tilbake på start...Eller.. faktisk en stund til man er på start igjen:(

 

Dette ble litt mye om meg...Måtte bare lufte meg litt jeg og;)

Synes det er trist at du opplevde det sånn. Men det er en stor psykisk påkjenning å miste! Jeg føler mange bagatelliserer dette, siden det er mange som opplever det. Jeg synes det er en stor belastning og er kjempe trist:(

 

Men vi får håpe på det beste neste gang og prøve å tenke at alt går bra:) Vet det ikke kommer til å bli lett;) STOOR klem!