Hvor lang tid etter ansettelse er det "akseptabelt" å bli gravid?

[Anonym bruker]

Er akkurat ferdig utdannet og har fått meg et vikariat. Mest sannsynlig blir dette vikariatet en fast stilling etterhvert. Har et barn på 4 år, og begynner å kjenne på ønsket om å få en til. (Eller det vil si at ønsket alltid har vært der, men pga skolegang har jeg ikke hatt muligheter). Men så kjenner jeg også på det at det er "dårlig gjort" å bli gravid med det første, om jeg skulle få fast stilling. Så hvor lang tid bør det gå før det er "akseptabelt" å begynne å prøve å bli gravide?

 

Forrige svangerskap var jeg frisk hele tiden, uten noe plager med hverken kvalme eller bekkenløsning. Vet jo at det ikke er noen garanti for neste svangerskap, men forhåpentligvis blir det slik neste gang også, slik at jeg kan jobbe helt frem til permisjonen starter.

 

Få høre deres meninger

[Gjest Kira med en av hver]

Jeg ble gravid noen dager etter at jeg signerte kontrakten, og informerte dem på et møte vi hadde første arbeidsdag.

 

(men det skal sies at jeg hadde jobbet der som innleid konsulent før mitt første svangerskap og i et år etter endt permisjon. Så det var samme firma og sjef hele veien, og de visste at jeg undersøkte mulighetene for å kunne få et barn til).

[*Miss Flua*]

Min mening er at det ikke spiller noen rolle For om man er vekk i ett års permisjon om ni måneder fra nå av, eller om 5 år fra nå av..det året blir du jo vekk uansett. Du kommer jo tilbake

[To ute! :)]

Følg hjertet du. Det går jo stort sett alltid bra tilslutt!

[Revenka78]

Jeg var gravid (7 uker på vei) da jeg fikk min nåværende jobb. Sa det første arbeidsdag, da var jeg blitt 13 uker på vei. Nå vurderer jeg å bytte jobb, har søkt og også gitt beskjed om at jeg er gravid i 34 uke. Har blitt kalt inn til intervju :-).

 

Arbeidsgiver har ikke lov til å diskriminere søkere pga graviditet. Kjenner flere studievenninner som har fått jobb selv om de er synlig gravid på intervju så jeg tror ikke det spiller noen rolle.

 

Når man allerede er ansatt er det fritt frem. Det er ingen som takker deg om du utsetter det, dessuten passer det jo aldri....

 

 

[Anonym bruker]

Det er bestandig ubeleilig for arbeidsgiver, med mindre du er en veldig dårlig arbeider . Ikke tenke på det. Hvis graviditet skulle "passe" for alt og alle ville det aldri blitt noe av.

[Tredjemann på vei :D]

Jeg er i akkurat samme situasjon, hehe, så det var godt å lese dette :-)

Har nettopp gjort ferdig utdannelsen og fått meg delvis fast og delvis vikariat fra 1.aug. Jeg har imidlertid 2 barn fra før, men yngste er 4 og vi ønsker oss 3 barn uten så altfor stort mellomrom. Vil helst at spiren skal sitte i oktober/november, men tror ikke det blir lett å planlegge sååå nøye, så tenker å begynne å prøve snart hvis samboeren går med på det ;-)

Jeg var en del plaget med bekkenet og kvalme sist svangerskap da, så er forberedt på at dette kan bli tungt... Er mest det som stopper meg. Får vel bare begynne å trene meg sterk rundt hofter, rygg og mage.

[Anonym bruker]

Jeg er arbeidsgiver i en bransje der å få kvalifiserte søkere kan være en utfordring. Firmaet mitt er lite og vi andre får betydelig økt arbeidsbyrde når noen f.eks. er syke.

 

Sist jeg ansatte noen, var jeg helt sikker på at hun var riktig for jobben - men jeg hadde også et akutt behov for hjelp. Vi signerte arbeidsavtale midt i februar, tremåneders oppsigelsestid hos hennes forrige arbeidsgiver gikk (vi hadde løpende kontakt i denne perioden), hun jobbet fra tidlig i juni - og opplyste første arbeidsdag om at hun går ut i fødselspermisjon i slutten av august.

 

Må si jeg syntes det var en utrolig uprofesjonell måte å gjøre det på! Hadde jeg visst når vi signerte avtalen at hun var gravid, kunne jeg faktisk tilbudt en av de to andre kvalifiserte søkerne et vikariat! Da jeg fikk vite at hun bare jobber 2,5 måneder (med tre ukers ferie i denne perioden!) hadde begge de andre som var aktuelle for jobben fått andre jobber. Jeg ble jeg faktisk ganske matt og det gjorde meg mindre fornøyd med henne - ikke faglig sett, men følte jo at hun ikke viste noen lojalitet til bedriften ved å holde det skjult så lenge som mulig. Jeg forventer ikke at man skal sette hele livet på vent for jobben, men jeg synes at man kan prøve å legge til rette for at arbeidet blir gjort på en god måte - og tenke på at det kan ta litt tid å få inn en vikar.

 

Husk at arbeidsgivere er også mennesker! Jeg, for eksempel, var utslitt etter en lengre periode som trippelarbeidende småbarnsmor da jeg endelig fikk ansatt noen. Da jeg endelig trodde jeg kunne senke skuldrene, var det straks nye utfordringer. Har ikke fått ansatt noen ny, dermed ender jeg med å jobbe 10-12 timers dager igjen. Bare å rette ryggen og gjøre det beste man kan - selv om jeg egentlig har lyst til å sette meg ned for å gråte en skvett (svart samvittighet for barna hjemme).

 

Husk at en sak alltid har to sider. Selv om man ikke er pliktig til å fortelle arbeidsgiver stort, synes jeg det viser lojalitet til arbeidsplassen dersom man forsøker å involvere arbeidsgiver underveis. Spesielt i små bedrifter som er ekstra avhengig av hver enkelt arbeidstaker.

[Willy Wonka]

Jeg synes ikke du er spesielt profesjonell somarbeidsgover med deninnstillingen!!

[Anonym bruker]

Jeg ble gravid i prøvetiden, hehe.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke du er spesielt profesjonell somarbeidsgover med deninnstillingen!!

 

På hvilken måte er det uprofesjonelt å håpe på at ansatte møter opp på jobb?

[fikas]

Man er vel pliktig å fortelle minst 3 mnd før permisjon..? Sånn i forhold til hun som ventet så lenge! Jeg fikk fast jobb i mars og ble gravid i juni. Veldig godt forhold til sjefen så han var en av de første som fikk vite det

[Anonym bruker]

Jeg har vært i akkuurat samme situasjon som deg. Nå 10 år etter tenker jeg at det var godt at jeg valgte å gå for graviditet. Glad eldste fikk søsken før aldersforskjellen ble veldig stor. Når det gjelder jobbe, så kom jeg jo tilbake etter endt permisjon og har jobbet det i 10 år. Nå kommer alltid familien min i første rekke. Uansett :-)

 

 

Og kommentar til hun som synes det er dårlig gjort av deg dersom du raskt blir gravid, som er leder/sjef selv : Utfordringer rundt dette er en stor del av deres jobb. Takler du ikke den delen, er du nok ikke den rette for jobben. Ansatte skal ikke måtte ta hensyn tl sine sjefer når de planlegger familie. Det er derfor det er en lov rundt ansettelse av gravide vet du

[Gjest Lykkeliggift_]

du virker uprofesjonell som arbeidsgiver fordi du skriver at du hadde gitt jobben til annen søker hvis du visste at hun var gravid, uavhengig av at hun var bedre kvalifisert eller ikke. Man vurdere om noen er rett for jobben ut fra kvalifikasjoner og personlig egnehet, ikke ut fra at man er homofil, gravid, ateist, handicappet eller aleneforelder.

[SagflisiHåret]

Ikke bry deg, bli gravid når du vil, en profesjonell arbeidsgiver forstår at kvinner får barn.

[Nimas]

Det er jo akkurat derfor lovverket er så tydelig som det er iforhold til graviditet. Man skal ikke forbigås eller settes i dårligere stilling pågrunn av graviditet. Holdninger som at "da hadde jeg valgt noen andre" tvinger mange til å holde informasjon tilbake og det med rette synes jeg. Jeg hadde aldri fortalt om min graviditet igjen på ett så tidlig tidspunkt som jeg gjorde (uke 10 ?) og det er jo i bunn og grunn trist for det ville gitt arbeidsgiver bedre tid å områ seg på.

 

Som arbeidstaker skal man tilbringe minimalt med til i permisjon sett opp mot arbeidsdager igjennom ett yrkesliv. Det bør vel kanskje arbeidsgiver ha i bakhodet om man har en arbeidstaker man ønsker å beholde.

 

Jeg opplevde å bli diskriminert som følge av graviditet i ett nytt arbeidsforhold. Og innlegget fra #8 viser vel hvordan en arbeidsgivers perspektiv kan være, men så må man ikke se seg blind for at arbeidsgiver kan ha utfordringer iforhold til graviditet blandt sine ansatte, for ja saken har jo faktisk to sider, du som abeidstaker er beskyttet nettopp fordi arbeidstaker ikke skal styre din familieplanlegging.

 

Ja selvfølgelig har jeg ikke problemer med å se arbeidsgivers utfordringer (for alle kan erkjenne at det kan være utfordrende, kanskje spesielt om man er nyansatt). Men som en skrev her, utfordringer skal en leder kunne være kapabel til å håndtere. Frustrasjonen til arbeidsgiver skal og bør ikke gå ut over arbeidstaker i slike situasjoner, det handler vel i like stor grad om arbeidsgivers profesjonalitet når en håndterer slike situasjoner som arbeidstaker.

 

å oppleve å stå i en arbeidskonflik pga graviditet er ikke å anbefale, det er det tøffeste jeg har opplevd. Og det ble en lang prosess ut av det som var en påkjenning for meg (ja og arbeidsgiver til en viss grad også).

 

Familieplanlegging skal jo passe iforhold til jobb også, men der bør det være dere som velger hva som passer, ikke arbeidsgiver, det er mitt tips Lykke til

[*Miss Flua*]

du virker uprofesjonell som arbeidsgiver fordi du skriver at du hadde gitt jobben til annen søker hvis du visste at hun var gravid, uavhengig av at hun var bedre kvalifisert eller ikke. Man vurdere om noen er rett for jobben ut fra kvalifikasjoner og personlig egnehet, ikke ut fra at man er homofil, gravid, ateist, handicappet eller aleneforelder.

 

Ho skrev ikke at ho ville gitt jobben til noen andre, men at en av de andre søkerne kunne ta vikariatet da! Var slik jeg forsto det ihvertfall

[Anonym bruker]

Selvfølgelig kan man bli gravid akkurat når man vil, men min erfaring tilsier at det har noe å si, selv hos " seriøse" arbeidsgivere hvor lenge man har jobbet der. Det forteller arbeidsgiver mye om holdningene dine.

 

Hvis du blir ansatt ett sted som trenger din spesialkompetanse, er det klart du setter arbgiver i knipe om du går ut i perm eller blir sykemeldt pga svangerskap med en gang du blir ansatt. Når du er tilbake og det er lønnsforhandlinger eller du søker på en høyere stilling er du kanskje ikke den første som blir vurdert..sånn er livet. Du tok ikke hensyn, de tar ikke hensyn.

Tror du at det ikke er sånn i arbeidslivet er du enten veldig naiv, eller har en veldig ubetydelig jobb...

[Anonym bruker]

du virker uprofesjonell som arbeidsgiver fordi du skriver at du hadde gitt jobben til annen søker hvis du visste at hun var gravid, uavhengig av at hun var bedre kvalifisert eller ikke. Man vurdere om noen er rett for jobben ut fra kvalifikasjoner og personlig egnehet, ikke ut fra at man er homofil, gravid, ateist, handicappet eller aleneforelder.

 

 

Nå skrev jeg faktisk at hun ville fått jobben uansett - det var faktisk bare snakk om å ha mulighet til å få en annen til å gå inn i vikariat for hennes stilling! å skjule graviditeten i det lengste - også tre måneder etter at vi faktisk hadde signert kontrakt - synes jeg at det må være lov å reagere på.

 

 

Selvfølgelig kan man bli gravid akkurat når man vil, men min erfaring tilsier at det har noe å si, selv hos " seriøse" arbeidsgivere hvor lenge man har jobbet der. Det forteller arbeidsgiver mye om holdningene dine. Hvis du blir ansatt ett sted som trenger din spesialkompetanse, er det klart du setter arbgiver i knipe om du går ut i perm eller blir sykemeldt pga svangerskap med en gang du blir ansatt. Når du er tilbake og det er lønnsforhandlinger eller du søker på en høyere stilling er du kanskje ikke den første som blir vurdert..sånn er livet. Du tok ikke hensyn, de tar ikke hensyn. Tror du at det ikke er sånn i arbeidslivet er du enten veldig naiv, eller har en veldig ubetydelig jobb...

 

Tilsluttes.

[Anonym bruker]

Innlegg over er anonym #8