En uke siden fødsel og jeg føler meg helt rar, gråter og lengter tilbake til sykehuset..

[LulaMed5]

Jeg føler meg helt rar. Jeg tenker på fødselen hele tiden, alt jeg sa, alt jeg gjorde..Selvom fødselen gikk bra, så går jeg gjennom den hele tiden i hodet. Jeg tenker på jordmoren, og har bare lyst til å dra tilbake til føden og gi henne en klem.

herregud. Jeg savner tiden rett før fødsel, da alt var så spennende. Selvom jeg var så lei at jeg ikke orket mer og bare ville ha babyen ut.

Så hvorfor føler jeg meg så sår og rar nå?nå som jeg sitter her med nurket mitt og burde bare følt meg superheldig?

Plutselig var det liksom over...det jeg har ventet på sååå lenge har skjedd, og jeg føler meg bare tom og rar.

Morsinstinktet er der altså, er helt forelsket i lille skatten min. Men jeg gråter av alt og er ikke meg selv..

Er dette barseltårer?

jeg vil at det skal gå over snart..

det kom som kastet på meg etter jeg kom hjem fra sykehuset..

[Dini]

Helt normalt! Jeg grein, var glad og lykkelig og helt borte de første 2-3 mnd etter fødsel. Du har vært gjennom noe som kroppen din prøver å fordøye, og det bruker den tid på. Prøv å slapp av, det går snart over. Om det derimot ikke går over 6-8 uker etter fødsel, bør du snakke med hs/lege om det muligens er grunn til bekymring/depresjon.

[Hannah-]

Tror det er mange av oss som har vært der. Kjenner meg igjen i at det er vanskelig å forklare/forstå også. Var i tillegg full av dårlig samvittighet for å ha disse følelsene, ante ingenting om hvor vanlig det var på forhånd.

 

Huff, jeg er glad jeg er ferdig med det der, selv om jeg av og til tenker at jeg gjerne skulle gått tilbake og tatt den perioden på nytt med den kunnskapen jeg har nå, sånn at jeg slapp å stresse sånn med det og være så streng mot meg selv.

 

Men ja, det går mest sannsynlig snart over. Ta imot hjelp med det praktiske hvis du har tilgang på det og føler du trenger det.

[Februarmamma 2011 og 14?]

Uff ja, jeg kjenner meg igjen. Var stinn av hormoner i uker etter fødselen, og og følte morsinstinkt og ansvar, uro og bekymring. Men ikke så mye glede. Og jeg som var sikker på jeg kom til å grine av lettelse og lykke når han kom ut. Jeg var bare sliten og ville at alt skulle gå tilbake til normalen. Bare med et nytt familiemedlem isteden for den store tunge magen. Hadde ønsket noen kunne fortalt meg litt om hva jeg gikk til. Eller at jeg hadde lyttet litt bedre. Jeg hadde ikke depresjon, men slet litt med å føle meg ensom (vi var to om å dele spenningen og forventningene på forhånd, men det var jo mitt liv som ble totalforvirret, mens mannen min ikke på langt nær mistet så mye av sin frihet. )

Det er ikke rart om du føler deg omtåket. Håper ting løsner i ukene fremover!

[Pix]

Forstår deg kjempegodt! Var samme her, men det blir bedre! Hvis ikke ta kontakt med lege. Er utrolig tøft både fysisk og mentalt. Som Hannah sier, gleder meg nesten til nestemann for da vet jeg litt mer hva jeg går til og kan forhåpentligvis slappe litt mer av:)

[Marsipanmor]

Helt normalt.. men også frustrerende å ha det slik.. snakk med noen

[81-Mamma<3<3]

Normalt ja! Med nr 2 kjennte jeg når det kom! Var på sykehuset og alt var bra! Jeg koste meg og ville bli et par dager for å slappe litt av. Men plutselig ble jeg så trist og ekstremt ensom! Det kom liksom over meg på et par minutter! Jeg kunne ikke komme meg fort nok hjem. Klynget meg omtrent fast til samboeren et par uker Hadde veldig behov for nærhet, trygghet og å snakke om det jeg hadde opplevd! Så gikk det gradvis over.

Du får fortelle mannen din at du trenger litt ekstra omsorg nå! Ta vare på deg selv! Det trenger ikke være så ille hvis du lar deg selv ha følelsene du har, og tar hensyn til deg selv