Trenger hjelp o gode råd.

[min<3]

Mini på 14mnd har dessverre blitt vant til å bysses i søvn. Hvordan endre på dette? Han kan være trøtt som en strømpe,men i de øyeblikket jeg legger han i senga (hvis jeg skal prøve og ikke bysse han) spretter øynene opp,han står i senga og er blid som en sol. Hvis vi fortsetter og legge han ned blir han bare mere og mere frustrert og det ender med fullt hysteri og det tar lang tid og roe han ned. Vet jo elvfølgelig at vi har gjort oss selv en bjørnetjeneste,men dette har vært en metode som alltid har funket og da er det jo så enkelt å bare fortsette. Men han begynner jo nå og bli en lang,stor og tung gutt. Trenger råd. Tusen takk.

[Gjest Mentha]

Ikke helt det samme, men Junior hadde en periode hvor han nektet å sove med mindre noen lå sammen med han (sprinkelsenga står inntil vår seng, men han har alltid sovnet alene uten problemer).

Løste det ved å være i rommet eller rett utenfor, så han hørte og så at jeg var i nærheten, men uten fysisk kontakt, og så fikk han rett og slett finne seg til ro på egenhånd. Det tok et par kvelder med trass og vræling, men til slutt så fant han seg i at han måtte faktisk legge seg ned og sovne selv. Vi har selvsagt nattarutiner, koser, legger, stryker osv, men utover det må han sovne selv.

Finn på noe du kan gjøre, f.eks sette deg og lese en bok eller slikt, innenfor synsvidde til barnet. Det blir en overgang, så han bør få slippe å bli redd for å være alene, men samtidig bør han jo lære seg nå at han kan sovne på egenhånd.

Det blir sikkert noen tøffe netter, men dere får ta det på skift, og hvile innimellom. Det sier seg selv også at dere kan ikke holde på å bysse han når han er såpass stor, det høres forferdelig tungvindt og slitsomt ut.

Du finner ut selv om du må begynne med å sitte inntil sengen og stryke over håret f.eks og så bevege deg gradvis lenger bort, eller om du kan starte med å sitte på en stol for deg selv så han kan se deg, men ikke røre deg.

 

Det er i alle fall noe slikt jeg ville prøvd først. Skrik og gråt blir det uansett, men det viktige er at barnet ikke blir redd og føler seg forlatt, tenker jeg.

 

Masse lykke til! Det blir så godt når det er over, selv om det kan være grusomt og tøft når det står på

[Februarmamma 2011 og 14?]

Min gutt sovnet med pupp frem til 8 mnd, deretter ved å ligge inntil en av oss i senga vår. Når han ble 14 mnd skaffet vi en "voksenseng" med sengehest og han sovner på armen min der om kvelden. Sover stort sett hele natta på eget rom, men kommer tassendes inn til oss på morgenkvisten för å sove ferdig. Jeg ser ikke noe galt i den servicen, det er bare koselig for begge. Nå som han er 17 mnd ligger vi på rygg og leser bok til han vil sove. Kanskje verdt å prøve hvis alternativet blir en form for skrikekur.

[alterjotatt]

Har du prøvd å bøye deg over sengen og legge ansiktet ditt tett mot hans? Sånn roer vi jenta vår etter at vi sluttet med byssing. Hun trenger å plukke oss litt i ansiktet (og i øret og nesen;)) for å finne roen. Først gjorde vi det til hun sovnet (litt slitsomt for ryggen) men nå står vi sånn til hun finner roen, reiser oss og står ved sengen og nynner litt til hun sovner. Hvis hun reiser seg i sengen og tuller går jeg ut et lite minutt før jeg går inn igjen (=hyl og skrik) men hun virker som om hun har forstått at hun må ligge fint hvis hun vil ha selskap. Sovner nå på 5 minutter!