skal.. skal ikke...

[Mammatil2+lillespire<3]

Er nå 32, og har 2 nydelige barn, på 3 og 5... jeg burde jo være fornøyd.. som jeg ofte får høre fra div kanter... og ja, selfølgelig.. jeg burde jo det... ønsker jeg en til, bare fordi jeg ikke fikk være hjemme med de 2 første...? ønsker jeg et til barn, for å få oppleve alt jeg gikk glipp av....? det å være hjemme med baby, det å amme.. det å bli kjent med babyen min på en helt annen, rolig og ikke stressende måte som jeg gjorde med de 2 jeg har...

 

dere skjønner.. jeg var skole elev med mine 2... nr 1 fikk jeg på grunnkurs, hadde da veldig snille lærere, og fikk da ta de måndene som var igjen av skoleåret hjemmefra.. var på skolen å hadde prøver og slikt, men sendte ellers alt av oppgaver og slikt over nettet.. så det var jo iog for seg godt.. fikk ammet og til dels koste meg... men er ikke lett å sitte å amme, mens man tar matte eksamen... så kom år 2 på skolen.. lille baby måtte til dagmamma 9 månder gammel, (jeg og mannen fikk det på et vis til å gå rundt med skole og jobb til han ble 9 månder) men det gikk bra, han var tillitsfull og glade i alle, fordet om det gjorde vondt i mamma hjertet... melka ble borte pga stress da han var 5 månder... baby 2 kom siste året, og som med nr 1, var jeg på skolen til 2 dager før termin.. og var tilbake på skolebenken 1 uke etter fødselen.. men denne gang, skulle pappa være hjemme, mens mamma gikk på skolen.. 5 uker gikk det, så var melka mi borte... ikke så rart kanskje.. men så utrolig tungt.. følte at jeg var udugelig... opp om natten, og ordne melk, og opp kl 07, kjøre baby1 til barnehage og meg selv til skolen.. det var tungt, og jeg fikk ikke slappe av og kose meg med ungene...

 

da baby2 var 5 månder, tok jeg en operasjon, en slanke operasjon.. jeg veide 130 kg, på stusslige 164 cm.. hadde diabetes, depresjoner(noe som viste seg i både depresjoner før og etter fødsel? pga operasjonen, ble jeg slapp og sliten, fordi kroppen tømmes for vitaminer og mineraler.. jeg klarte nesten ingenting, og var bare sliten og trøtt hele tiden... gikk fortsatt på skolen...

 

 

så.. nå sitter jeg hær da... og tenker.. og tenker... mitt magiske jeg-skal-ikke-ha-barn-etter-alder., er 35.. så det er liksom nå eller aldri.. i løpet av dette året, eller neste...

 

Har alltid ønsket meg 3 barn... men ... åh.. jeg vet ikke....

 

må le litt... for i natt, kl 01, spurte mannen min meg: duh, sover du? jeg: mmmm... ja... han: jeg må spørre deg om noe viktig!!! jeg: jaha... gjesp... hva da? han: hvis vi skal ha baby, og det blir en gutt.. hva synes du om navnet lucka? hehe.. han holdt på å få seg ei pute i hodet... vekke meg på natten for å spørre om noe som er veeeldig langt unna... hvis det i det hele tatt skjer.. men må jo smile litt i dag da.... , han er jo søt da..

 

 

så.. i dag gikk jeg inn hær... på bim... etter en laaang pause... vil jeg "høre til" hær inne igjen...

[Anonym bruker]

Det høres ut for meg som om du ønsker deg en til:D

Ville tenkt mer på jobb, økonomi og slike ting jeg, hvis dette er greit så hvorfor ikke?

Du kan jo også vente et års tid og ta det opp til vurdering igjen.