Klarer ikke å sette pris på min stedatter - jeg skulle ønske det motsatte.

[Anonym bruker]

Å be foreldrene mine om lov til Å ta mat begynte jeg først med etter jeg hadde flyttet hjemmefra. Og til og med nÅ blir de overrasket over at jeg spør først, og mener det er unødvendig.

 

Mulig det er min familie som er rar, men jeg føler meg i allefall velkommen.

[magica fra tryll]

Det jeg reagerer litt på er at du klager til samboeren, istedet for å kommunisere direkte med henne. Trist at dere har et så dårlig forhold. Jeg har selv ungdommer i hus, og det du beskriver høres ganske normalt ut.... De har gjerne både en søt og sjarmerende side, og en noe mer uspiselig side. Det høres ut som du bare ser den uspiselige. Du skal ikke se bort ifra at du kan få den samme opplevelsen med dine egne når de kommer i samme alder. Det er vel en naturlig greie når de er på vei til å bli voksne og forlate "redet"....?

[Tigli]

18 år og bor hjemme....? hær i norge blir man ansett som voksen som 18 år.. da kan hun finne seg en leilighet selv.. går hun på skole, kan hun jobbe ved siden, klarer hun fortsatt ikke å betale husleie og mat på bordet hos seg selv, kan hun gå til nav, de vil være behjelpelig med betaling av husleie, til hun selv klarer å betale det... at en voksen kvinne, kommer inn på badet når man står å steller seg,.. hallo... eller ennå værre, står i soveroms døren?? wtf?!

Så du mener at når ungen er 18 år, så skal de kastes ut av eget hjem? Tror nok tidene har forandret seg siden du var ungdom gitt. Selv flyttet jeg hjemme ifra når jeg var 21 år, betalte forøvrig "husleie" hos min mor fra jeg var 17 år. Det vil si, jeg bidro i utgifter, syntes det var toppers, da følte jeg ansvar, lærte økonomi, og ble forberedt på det å bo for meg selv. HI: Hun er trossalt 18 år nå, sett deg ned og ta en prat med henne da vel, fortell henne at det er helt ok at hun har interesse for dine saker, men hun må lære seg å spørre om lov, før hun ser i de eller noe, og sier du nei, så er det nei. Det kan bli feil å sette fast far mellom en datter og en samboer, for han vil jo så klart gjøre dere begge til lags, noe som tydeligvis er umulig her, slik dere har det nå. Dette med at han involverer henne i alt dere skal gjøre.. Har du pratet med han om hvorfor? Ikke på en beskyldende måte, eller en "jeg ser ingen grunn.." måte. Men rett og slett forhørt deg med han om han er redd for at hun skal føle seg utelatt, som om han har skaffet seg ny familie. Mange barn (skriver det, for hun er trossalt hans barn, enda hun er voksen etter alderen) og spesielt de som er i "grenseland" (myndige, men fortsatt bor hjemme) kan føle at de faller utenfor når far/mor flytter sammen med ny familie. Han har helt klart latt det ta overhånd, men dere må finne en mellomting, som at hun kan få være med da hun er hos dere, men du og han skal ha en viss tid da også, som er bare deres, og når hun er med sin mor, så er det kun spesielle anledninger hun får være med på. Slik du skriver, så kan det virke som om du kanskje blir noe intens "meg" når du prøver å ta opp problemet med han. Bekalger om jeg tar feil altså, men det kan virke slik på det du skriver. Og sett for all del grennser ang bad og soverom, badet er kun lov å gå inn på når det ikke er noen andre der inne, soverommet deres er forbudt etter klokka 20 på kvelden, og det er kun lov å gå inn der med tillatelse (Er det dine ting det gjelder, så må tillatelsen komme fra deg, og omvendt)

 

Jeg er så enig med deg.

Dessverre innser ikke samboer alt dette og forstår ikke at jeg kan sette slike krav til hans datter...og jeg vet sannelig ikke lenger hvordan jeg skal ta opp ting.

 

Du sier jeg blir intens 'meg' når jeg tar opp problemene - finnes det en bedre måte å ta det opp? Jeg forsøker med vilje å snakke i jeg-form og å kun relatere problemene til meg - jeg kan jo kun snakke for meg selv, ikke det?

[Tigli]

Det jeg reagerer litt på er at du klager til samboeren, istedet for å kommunisere direkte med henne. Trist at dere har et så dårlig forhold. Jeg har selv ungdommer i hus, og det du beskriver høres ganske normalt ut.... De har gjerne både en søt og sjarmerende side, og en noe mer uspiselig side. Det høres ut som du bare ser den uspiselige. Du skal ikke se bort ifra at du kan få den samme opplevelsen med dine egne når de kommer i samme alder. Det er vel en naturlig greie når de er på vei til å bli voksne og forlate "redet"....?

 

ønsker å presisere at jeg i begynnelsen hadde fått et forbud av samboer til å ta opp ting med stedatter. Alt skulle gå via han. Han har i mellomtiden skjønt at det var feil, men det sitter igjen. Trist for oss alle.

[Anonym bruker]

Du sier jeg blir intens 'meg' når jeg tar opp problemene - finnes det en bedre måte å ta det opp? Jeg forsøker med vilje å snakke i jeg-form og å kun relatere problemene til meg - jeg kan jo kun snakke for meg selv, ikke det?

 

Det jeg tenkte på var. Hva med å si noe som: "Det kan jo hende familien vår hadde hatt et tettere bånd, om hele familien fulgte samme regler og rettnings linjer"

Altså, vinkle det inn på hele familien, og gjør det helt klart at når du sier familien, så er hans 18 åring høyst inkludert.

Få han til å se at FAMILIE aktiviteter inkluderer henne i høyeste grad, men når det kommer til KJÆRESTE aktiviteter, så er hverken dine eller hans barn inkludert.

Om du starter det slik, så er det større sjanse for at han ser saken på samme måte som deg, når man kun ytrer egen sak, så kan det lett oppfattes som en "jeg liker henne ikke, og hun eier ikke folkeskikk, det er ikke aktuelt at jeg er sosial med henne" holdning. Og da er situasjonen låst.

[sax]

18 år og bor hjemme....? hær i norge blir man ansett som voksen som 18 år.. da kan hun finne seg en leilighet selv.. går hun på skole, kan hun jobbe ved siden, klarer hun fortsatt ikke å betale husleie og mat på bordet hos seg selv, kan hun gå til nav, de vil være behjelpelig med betaling av husleie, til hun selv klarer å betale det...

 

at en voksen kvinne, kommer inn på badet når man står å steller seg,.. hallo... eller ennå værre, står i soveroms døren?? wtf?!

 

Hehe, dette svaret må jeg bare le av. Du mener altså at man skal sende en 18-åring ut av hjemmet for evt å leve på nav? Trodde man skulle lære barna sine å bli selvstendig voksne jeg. Det er heller ikke vanlig å flytte hjemmefra når man er 18 år, med mindre man må flytte for å gå på vgs.

[Tigli]

Du sier jeg blir intens 'meg' når jeg tar opp problemene - finnes det en bedre måte å ta det opp? Jeg forsøker med vilje å snakke i jeg-form og å kun relatere problemene til meg - jeg kan jo kun snakke for meg selv, ikke det?

Det jeg tenkte på var. Hva med å si noe som: "Det kan jo hende familien vår hadde hatt et tettere bånd, om hele familien fulgte samme regler og rettnings linjer" Altså, vinkle det inn på hele familien, og gjør det helt klart at når du sier familien, så er hans 18 åring høyst inkludert. Få han til å se at FAMILIE aktiviteter inkluderer henne i høyeste grad, men når det kommer til KJÆRESTE aktiviteter, så er hverken dine eller hans barn inkludert. Om du starter det slik, så er det større sjanse for at han ser saken på samme måte som deg, når man kun ytrer egen sak, så kan det lett oppfattes som en "jeg liker henne ikke, og hun eier ikke folkeskikk, det er ikke aktuelt at jeg er sosial med henne" holdning. Og da er situasjonen låst.

 

Du sier noe der, ja...

Jeg er kanskje for opptatt av å forsøke å ordne opp i et parproblem som egentlig er et familieproblem?

[Anonym bruker]

Du sier noe der, ja... Jeg er kanskje for opptatt av å forsøke å ordne opp i et parproblem som egentlig er et familieproblem?

 

Er akurat det jeg mener! Ja, det er et par porblem også, men problemet rammer hele familien;

18 åringen kan føle at hun "stenges ute" av stemor.

Du vet jo hva du føler

Far/samboer føler seg dratt mellom dere to

Og ungene dine merker nok helt sikkert dårlig stemning, motvilje fra flere hold osv.

 

Så enda det er et parproblem, så blir det også et familieproblem, så fort det er barn i bildet.

[Anonym bruker]

Tigli: Skjønner deg godt jeg! Jeg er "bare" 25 år, men vet hvordan det er å bo hjemme når man er tenåring/voksen. Blirl sjokkert over hva enkelte kommenterer til deg!! De vet tydeligvis ikke hva et hjem betyr. Burde være en selvfølge for den 18åringen å følge regler og bidra hjemme! Hvis man ikke gidder det og vil gjøre som man vil, så kan man like så godt flytte da, når man bor der bare for å bo der. Når man bor sammen, hjelper man hverandre og deltar til fellesskapet. Greit- når man er 18år vil man gjøre som man vil, og ikke alt er like gøy. Men velger man å bo hjemme så må man finne seg i de regler som er der. Det med at hun ikke gidder å spise middag med dere og lager noe selv etterpå, skjønner jeg ikke at faren kan finne seg i! Det er som du sier respektløst, når du har planlagt, forbredt og laget mat hele familen. Er helt greit som noen sier at hun skal få kunne lage seg mat i sitt eget hjem, men ikke middagen! Når man lager felles middag, skal hun klare å spise sammen med dere andre!

At hun kommer busende inn på soverommet/badet osv er også respektløst! Som du forteller om dine egne barn, så banker de på først, å hører om det er greit å komme inn. Det burde en 18åring klare også! Dere har like mye rett på privatliv dere, som det hun har. Det sier like mye om samboern din, som lar datteren holde på sånn. Man skjønner jo det at hun har fått gjøre som hun vil hele livet. Og at han truer med å gå fra deg, det er bare for dumt. Burde jo heller vært omvendt i så fall.

 

Min svigermor hadde samme problem som deg. Bare at stesønnen satt kun på rommet å spillte dataspill. Han fikk et ultimatum. Enten spiser du med oss, hjelper til med plikter som de andre gjør, og deltar hjemme eller så kan du flytte ut! Enkelt å greit!

 

Er du 18år å bor hjemme, så er det fortsatt (ste)mamma og (ste)pappa som bestemmer!

 

Synes du er flink som holder deg så rolig og prøver så godt som du gjør! Jeg hadde eksplodert for lengst Skjønner godt at du er frustrert! Og dette blir IKKE å baksnakke stedatteren din på nett som noen sier her, du spurte jo bare om hjelp/tips for å få ting bedre. For å få ting til å fungere hjemme. Stå på! Synes du er tøff jeg!

[Tigli]

Tigli: Skjønner deg godt jeg! Jeg er "bare" 25 år, men vet hvordan det er å bo hjemme når man er tenåring/voksen. Blirl sjokkert over hva enkelte kommenterer til deg!! De vet tydeligvis ikke hva et hjem betyr. Burde være en selvfølge for den 18åringen å følge regler og bidra hjemme! Hvis man ikke gidder det og vil gjøre som man vil, så kan man like så godt flytte da, når man bor der bare for å bo der. Når man bor sammen, hjelper man hverandre og deltar til fellesskapet. Greit- når man er 18år vil man gjøre som man vil, og ikke alt er like gøy. Men velger man å bo hjemme så må man finne seg i de regler som er der. Det med at hun ikke gidder å spise middag med dere og lager noe selv etterpå, skjønner jeg ikke at faren kan finne seg i! Det er som du sier respektløst, når du har planlagt, forbredt og laget mat hele familen. Er helt greit som noen sier at hun skal få kunne lage seg mat i sitt eget hjem, men ikke middagen! Når man lager felles middag, skal hun klare å spise sammen med dere andre! At hun kommer busende inn på soverommet/badet osv er også respektløst! Som du forteller om dine egne barn, så banker de på først, å hører om det er greit å komme inn. Det burde en 18åring klare også! Dere har like mye rett på privatliv dere, som det hun har. Det sier like mye om samboern din, som lar datteren holde på sånn. Man skjønner jo det at hun har fått gjøre som hun vil hele livet. Og at han truer med å gå fra deg, det er bare for dumt. Burde jo heller vært omvendt i så fall. Min svigermor hadde samme problem som deg. Bare at stesønnen satt kun på rommet å spillte dataspill. Han fikk et ultimatum. Enten spiser du med oss, hjelper til med plikter som de andre gjør, og deltar hjemme eller så kan du flytte ut! Enkelt å greit! Er du 18år å bor hjemme, så er det fortsatt (ste)mamma og (ste)pappa som bestemmer! Synes du er flink som holder deg så rolig og prøver så godt som du gjør! Jeg hadde eksplodert for lengst Skjønner godt at du er frustrert! Og dette blir IKKE å baksnakke stedatteren din på nett som noen sier her, du spurte jo bare om hjelp/tips for å få ting bedre. For å få ting til å fungere hjemme. Stå på! Synes du er tøff jeg!

 

Tusen takk:-)

[Anonym bruker]

Selvfølgelig skal en 18-åring følge husets og familiens regler!

 

Tenk om alle 3 barna skulle gå å forsyne seg selv og stå å lage egen midag, fordi de ikke ville ha den som mor/stemor lagte. Og atpåtil så skulle ingen av dem rydde opp etter seg. Selvfølgelig hadde ikke noen av dere godtatt det!

 

Hvorfor skulle det da være greit at 18-åringen gjorde det. Og det står ingenting om at hun ikke får lov å gå og forsyne seg ellers på dagen når hun er sulten. Men når 1 person står og lager middag, så spiser familien den sammen.

 

Og at hun komme uanmeldt inn på soverom og baderom er selvfølgelig og totalt respektløst. Tenker hun ikke?

 

Jeg hadde vært kjempesint på min samboer om det hadde vært sånn tilstander her hjemme og han "oppmuntret" til de. Og samtidig "presset" meg til å hele tiden finne på ting med henne. Nei, det hadde ikke jeg orket!

 

Sett foten ned, og ta en alvorsprat med samboer, og kom fra til en enighet. Så forteller dere 18-åringen, etterpå hva dere har blitt enige om, og om hva som er reglene.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig skal en 18-åring følge husets og familiens regler! Tenk om alle 3 barna skulle gå å forsyne seg selv og stå å lage egen midag, fordi de ikke ville ha den som mor/stemor lagte. Og atpåtil så skulle ingen av dem rydde opp etter seg. Selvfølgelig hadde ikke noen av dere godtatt det! Hvorfor skulle det da være greit at 18-åringen gjorde det. Og det står ingenting om at hun ikke får lov å gå og forsyne seg ellers på dagen når hun er sulten. Men når 1 person står og lager middag, så spiser familien den sammen. Og at hun komme uanmeldt inn på soverom og baderom er selvfølgelig og totalt respektløst. Tenker hun ikke? Jeg hadde vært kjempesint på min samboer om det hadde vært sånn tilstander her hjemme og han "oppmuntret" til de. Og samtidig "presset" meg til å hele tiden finne på ting med henne. Nei, det hadde ikke jeg orket! Sett foten ned, og ta en alvorsprat med samboer, og kom fra til en enighet. Så forteller dere 18-åringen, etterpå hva dere har blitt enige om, og om hva som er reglene.

 

Familievernkontoret neste? Kanskje en nøytral person kan få løst famliefloken?

[Tigli]

Familievernkontoret neste? Kanskje en nøytral person kan få løst famliefloken?

 

Familievernkontoret er allerede involvert....og de har kun adressert seg til samboer når det gjelder forandringer som skal gjøres i forholdet mellom far/datter. Det ble ikke rettet kritikk mot meg eller noe jeg har sagt og gjort, jeg har heller ikke mottatt tips om hvor/hva som bør endres fra mitt ståsted....som sagt, jeg er fortvilet for jeg vil ikke miste min samboer.

[Anonym bruker]

Har dere gått der sammen som familie, eller er det bare far/datter som går til famlilivernkontoret?

 

Jeg har selv erfaring med familievernkontoret. Da gikk jeg først på enetimer, videre ble eks samboer med til timene. Hos oss var det dødfødt, da eksmann ikke kunne innse at det var han som var /laget problemene i familien.

 

Men jeg tenker at skal man prøve å redde et forhold, bør ingenting være uprøvd..

Kanskje du , samboer og evt stedatter kan ha enetimer og tilslutt er dere på timer sammen og prøver å få løst floken.

 

Hvis mannen din ikke er villig å ta til etterretning det han blir rådet til på familievernkontoret, så spørs det om det er verdt å bruke så mye mer tid på dette.

Elsker han deg, må han være villig til å gjøre en innsats.

[Anonym bruker]

Hun er ikke et barn, du sier hun er godt over 18 år. Hun skal ikke oppdras, hun er ferdig oppdratt. Hun er et voksent menneske. Sitter sikkert mange mødre og vordende mødre her på siden som snakker om hvor voksne de er, så da gjelder det også når de er samboers barn. Tenåring i hus, er vel mer det man tenker om fjorten og femtenåringer, ikkede som er over 18.

 

Vær positiv til henne, men ikke gjør ting du ikke er komfortabel med. Hun bør flytte ut,og ikke byttemellom mor og far annenhver uke som et barn. Hun bør bli voksen.

[Tigli]

Hun er ikke et barn, du sier hun er godt over 18 år. Hun skal ikke oppdras, hun er ferdig oppdratt. Hun er et voksent menneske. Sitter sikkert mange mødre og vordende mødre her på siden som snakker om hvor voksne de er, så da gjelder det også når de er samboers barn. Tenåring i hus, er vel mer det man tenker om fjorten og femtenåringer, ikkede som er over 18. Vær positiv til henne, men ikke gjør ting du ikke er komfortabel med. Hun bør flytte ut,og ikke byttemellom mor og far annenhver uke som et barn. Hun bør bli voksen.

 

Jeg har sannelig heller ikke hørt om noen andre 18åringer som bytter mellom mor/far annenhver uke....

 

Samboer sa en gang til stedatter at hun gjerne måtte bo hjemme til hun var over 30 - min kommentar var at jeg i så fall kommer til å flytte ut før henne....

[Anonym bruker]

Nok en gang: Hvorfor flyttet dere sammen? Kunne dere ikke ventet til datteren hadde flyttet ut? Hadde du virkelig ingen anelse om at dette kom til å skje? Trodde du han ville skifte personlighet når dere flyttet sammen?

 

Sier ikke at det er din feil at dette skjer, men jeg lurer litt på dømmekraften din mht det å flytte sammen. Det var åpenbart ikke så lurt.

[Tigli]

Nok en gang: Hvorfor flyttet dere sammen? Kunne dere ikke ventet til datteren hadde flyttet ut? Hadde du virkelig ingen anelse om at dette kom til å skje? Trodde du han ville skifte personlighet når dere flyttet sammen? Sier ikke at det er din feil at dette skjer, men jeg lurer litt på dømmekraften din mht det å flytte sammen. Det var åpenbart ikke så lurt.

 

...er du feilfri?

[Anonym bruker]

Klart hun gjør det for å provosere og regjere, og faren lar henne styre på.

Aldri i verden om jeg som 18 åring hadde holdtpå sånn. Hun har makten og hun nyter det, ønsker deg sikkert langt vekk, og kommer til å støte deg langt vekk.

Finnes alle mulige sære folk, kanskje hun er foreøsket i sin far. Kanskje han er forelsket i henne? Du beskriver et usunt forhold mellom far og dstter. Sannsynligvis er det ikke noe riktig ille.

 

Sannynligvis har han dårlig samvittighet for sitt "barn" og over kompenserer, sannynligvis ønsker hun å demonstrere at hun er viktigerre enn deg, og koser seg glugg i hjel hver gang du blir provosert og den tøffelen av en mann/far ikke evner å stå opp for sin kjære, men heller godtar din datters urimeligemoppførsel.

 

Spring vekk der i fra så fort bena bærer deg.