Klarer ikke å sette pris på min stedatter - jeg skulle ønske det motsatte.

[Tigli]

Hei,

 

Er det noen som har opplevd det samme? Min samboer har en datter på 18 år som jeg overhodet ikke har noe imot, men heller ikke kjenner noe glede av å være sammen med.

 

Samboer har til tider ytret ønsket om at han hadde likt at vi (hun og meg) gjør ting sammen, shoppe sammen, gå i like klær, at jeg tar henne med til frisøren, at jeg går på kino og restaurant med henne etc....

Er jeg på vei ut for å gjøre noe i fritiden, lurer han på om jeg ikke vil ta henne med, slik at vi kan bli kjent og ha tid sammen? Han synes hun skal inkluderes i alt - foreslår jeg til han at vi kan gå en liten kveldstur vil han ta henne med. Foreslår jeg at vi kan se en film skal han spør henne om hun også vil se den. Vi kan ikke gjøre noe uten at hun skal være med.

Til og med de ukene hun er hos moren hender det han vil ringe henne og invitere henne med på det vi gjør. Det føles som om han ikke kan gjøre noe kjekt alene sammen med meg.

Han har også spurt meg om jeg kunne ta opp noen mer personlige emner med henne. Der satt jeg foten ned. Denne jenten har en mor som kan gjøre disse tingene med henne og hun har venninner å henge sammen med. Jeg er ikke interessert å være en reservemamma eller venninne til min samboers datter på 18 år. Hun er ute av alderen der hun har behov for en omsorgsperson 24 timer i døgnet. Jeg vil enkelt og greit ikke involvere meg i henne på dem måten han ønsker seg det.

 

Jeg har selv 2 barn,noen år mindre enn stedatter, som bor hos oss annenhver uke. Forholdet til faren deres og samboeren hans er veldig bra - jeg vet at mine døtre har det kjekt når de er hos pappa'en sin og jeg har funnet roen med situasjonen. Vi har alltid vært samkjørt i barneoppdragelse og har nok så strame grenser for våre døtre.

 

Slik er det ikke for stedatter som har vært enebarn. Alt er fritt frem.

Hun kan finne på å gå i mine skuffer og skap dersom hun skal ha noe. Hun forsyner seg av det hun finner uten å spørre. Er hun ikke sulten ved middagsbordet spiser hun ikke, men 1 time senere lager hun seg mat på kjøkkenet - som hun ikke rydder etter seg. Jeg synes det er mangel på respekt. Det er provoserende og jeg føler hun invaderer mine privatsphærer også. Jeg har forsøkt på en snill måte å kommunisere det til min samboer og bedt ham å forklare at når hun bor hos oss, så bor hun også hos meg. MINE ting og MIN privatsphære må hun vise respekt for.

Det har hendt 2 ganger det siste halvåret at hun plutselig står i soveromsdøren når vi har lagt oss. Hun kan også finne på å komme inn på badet når vi steller oss. (vi har en etasje for oss, mens barna har sin egen). Når jeg sier til min samboer at jeg ikke synes dette er greit er det jeg som blir fremstilt som vanskelig.

 

Mye frem og tilbake på et kort år med samboerskap. Nå er vi der at han truer meg å gå i fra meg dersom jeg ikke blir glad i hans datter som jeg dessverre har fått nok av. Jeg mener hun er godt over 18 og er snart klar til å flytte ut - i alle fall dersom hun ikke holder seg til mine husregler som berører meg og mitt privatliv. Vi må vel finne en vei å takle den siste tiden som er å leve under samme tak?

 

Hjelp!

[Anonym bruker]

Her må far skjerpe seg rett og slett. Han kan ikke presse datteren din på deg og kreve at du skal være glad i henne. Det er noe som må skje av seg selv.

 

Men en ting lurer jeg på: Hvorfor kunne dere ikke vente med å flytte sammen til hun hadde flyttet ut? Det er jo tross alt ikke mange årene igjen og det ville nok ha skapt en del mindre gnisninger mellom dere. Det er ikke enkelt å etablere en familie med dine og mine, det er sikkert.

[Mammatil2+lillespire<3]

18 år og bor hjemme....? hær i norge blir man ansett som voksen som 18 år.. da kan hun finne seg en leilighet selv.. går hun på skole, kan hun jobbe ved siden, klarer hun fortsatt ikke å betale husleie og mat på bordet hos seg selv, kan hun gå til nav, de vil være behjelpelig med betaling av husleie, til hun selv klarer å betale det...

 

at en voksen kvinne, kommer inn på badet når man står å steller seg,.. hallo... eller ennå værre, står i soveroms døren?? wtf?!

[Gjest Heartbroken]

At hun finner seg "til rette" og lager seg mat o.l. i SITT hjem må du faktisk bare finne deg i! At far ønsker å involvere sin datter i filmkvelder og turer finner jeg også veldig naturlig - vi gjør akkurat det samme med våre tenåringer. De er så travle og opptatt med sitt at vi ser det som en stor glede at de vil tilbringe tid sammen med oss.

 

 

Du må huske på at denne jenta er like verdifull for sin far som dine barn er for deg.

 

Men når det er sagt, skal du selvsagt kunne sette grenser i deres felles hjem. Lager hun seg mat, forventer dere at hun rydder - den samme kampen tror jeg de fleste tenåringsforeldre kjenner til.

 

ønsker du ikke at hun skal låne/bruke dine ting, gir du klar beskjed. Men kanskje du kan foreslå at hun spør om det er noe hun trenger, så kan dere se gjennom dine klær og sminke sammen? Det er koselig å byttelåne litt

 

Jeg skjønner godt at mannen din ønsker at de viktigste menneskene i livet hans skal finne tonen. Har du prøvd å ta en jentedag med henne? Om du prøver, men det ikke blir vellykket, har du hvertfall gjort en innsats. Ingen kan tvinges til å ha god kjemi, men alle kan "tvinge" seg til å prøve.

 

Det virker som mannen din er en fornuftig kar som setter barnet sitt først - akkurat som alle foreldre burde gjøre!

[Mammatil2+lillespire<3]

ps: både jeg og mannen min flytta hjemmefra da vi var 17...og da følte jeg at jeghadde bodd hjemme 1-2 år for lenge, og ikke fordi jeg ikke hadde det bra hjemme, eller likte foreldrene mine, for det gjorde jeg..

[Tigli]

Hvorfor kunne dere ikke vente med å flytte sammen til hun hadde flyttet ut? Det er jo tross alt ikke mange årene igjen og det ville nok ha skapt en del mindre gnisninger mellom dere. Det er ikke enkelt å etablere en familie med dine og mine, det er sikkert.

 

Dette har jeg spurt meg selv, men etterpåklokskap hjelper ikke....pluss at det tar minst 10 år før mine barn er like voksen...

 

Dessuten var vi oss svært enig i hvordan ting skulle være, han har innsikt i a det er mye som aldri er blitt forventet av hans datter og han har også ment at jeg, som på min side følger mine barn tett opp, kunne ha bidratt til litt oppdragelse ovenfor stedatter....men i mine øyne er det håpløst, da han alltid forsvarer henne når jeg stiller spørmål ved ting hun gjør eller ikke gjør.

Jeg har fått henne helt i vrangstrupen nå - orker ikke engang å prate med henne.

[Anonym bruker]

ps: både jeg og mannen min flytta hjemmefra da vi var 17...og da følte jeg at jeghadde bodd hjemme 1-2 år for lenge, og ikke fordi jeg ikke hadde det bra hjemme, eller likte foreldrene mine, for det gjorde jeg..

 

Tidene forandrer seg og folk er forskjellige. Selv flyttet jeg da jeg var 16, men de færreste 18-åringer i dag er "voksne", selv om de er det i juridisk forstand. Det er helt normalt at 18-åringer bor hjemme, og det høres helt feil ut i mine ører å kaste dem ut så tidlig.

[*bolla pinnsvin*]

At hun finner seg "til rette" og lager seg mat o.l. i SITT hjem må du faktisk bare finne deg i! At far ønsker å involvere sin datter i filmkvelder og turer finner jeg også veldig naturlig - vi gjør akkurat det samme med våre tenåringer. De er så travle og opptatt med sitt at vi ser det som en stor glede at de vil tilbringe tid sammen med oss. Du må huske på at denne jenta er like verdifull for sin far som dine barn er for deg. Men når det er sagt, skal du selvsagt kunne sette grenser i deres felles hjem. Lager hun seg mat, forventer dere at hun rydder - den samme kampen tror jeg de fleste tenåringsforeldre kjenner til. ønsker du ikke at hun skal låne/bruke dine ting, gir du klar beskjed. Men kanskje du kan foreslå at hun spør om det er noe hun trenger, så kan dere se gjennom dine klær og sminke sammen? Det er koselig å byttelåne litt Jeg skjønner godt at mannen din ønsker at de viktigste menneskene i livet hans skal finne tonen. Har du prøvd å ta en jentedag med henne? Om du prøver, men det ikke blir vellykket, har du hvertfall gjort en innsats. Ingen kan tvinges til å ha god kjemi, men alle kan "tvinge" seg til å prøve. Det virker som mannen din er en fornuftig kar som setter barnet sitt først - akkurat som alle foreldre burde gjøre!

 

Jeg skjønner ikke helt hvordan du synes far er så fornuftig, Heartbroken. Ja, barnet er selvsagt uendelig viktig for far, men han bør også forstå at det å presse HI til å like henne ved å true med samlivsbrudd og det å la barnet sitt oppføre seg slik hun vil (komme inn på badet/soverommet, ikke rydde, osv) og mene at HI skal ta fortrolig jenteprat med datteren sin ikke vil fremme samhørigheten, men sannsynligvis heller det motsatte.

 

Hvorfor ikke la ting falle litt på plass av seg selv? Datteren må respektere stemoren, samtidig som stemor faktisk må forstå at datteren har lov til å forsyne seg med det hun vil i kjøleskapet, i likhet med det HIs egne barn får.

 

Her er det rett og slett kommunikasjonssvikt fra alle kanter og HI og samboeren bør sette seg ned og ta en prat ang grenser og det å kunne svelge en kamel eller to. Det er gi og ta for begge parter og det må begge forstå.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at mye av dine negative tanker og følelser sikkert kommer av at din mann presser deg for hardt, og det med at hun ikke respekterer dine eiendeler. Har full forståelse for den biten, dessverre ingen peiling på hva man gjør i sånne tilfeller... Men husk på midt oppi dette at det er hennes hjem også. Det du forteller om maten f.eks, det syns jeg en 18-åring må få bestemme selv. Men dere kan selvfølgelig kreve at hun rydder etter seg.

[Anonym bruker]

Det er tydelig at far og datter har et tett bånd og det er jo flott.

Men det høres litt for mye ut i mine ører.

Både at han forventer at du skal være like glad i henne som han, følelser kan ikke presses fram.

Og det at han fortsatt skal inkludere ei på 18 i alt han gjør.

Hvilken 18 åring ønsker å fly rundt med far og stemor hele tiden da?

Sliter hun på noen måte, har lite venner også videre så han føler et sterkt behov for å inkludere henne slik hun ikke skal bli sittende hjemme?

For ellers vil vel de fleste 18 åringer heller være med venner store deler av tiden.

 

En annen ting jeg tenker på når jeg leser innlegget.

Du har også barn fra før, inkluderer han som stefar disse barna på samme måte som han forlanger at hans datter skal inkluderes?

Blir de også invitert med når dere skal ut å gå tur eller annet?

Oppfører han seg slik at han virker like glad i dine barn som det du er?

Eller er det bare slik at han mener disse kravene og disse tilbudene skal komme hans datter til gode og ikke dine barn?

For om han mener det er rett å forlange at du skal bli glad i henne og forlange at du skal ta henne med på ting, så må han også selv være slik ovenfor dine barn.

 

Jeg ville forresten ikke reagert om en 18 åring velger å lage seg mat litt etter dere har spist middag, eller om hun tar ting fra skapene som mat, om det ikke er middagsmat og slikt som er til spesielle ting, men da kan dere også gi beskjed om at det og det er ikke lov å ta, resten er greit.

Husk at hun bor der når hun er der hun også, hun er ikke på besøk det er hjemmet hennes.

Men det er helt naturlig å forvente at en 18 åring rydder opp etter seg selv når hun er ferdig.

Og det er helt klart slik at hun ikke skal gå å forsyne seg av dine ting,sminke klær og annet.

Det bør også kunne være en regel på at hun ikke har noe på deres soverom å gjøre og at om hun må ha kontakt med deg eller faren når dere er der inne av en eller annen grunn så skal hun banke på og vente til hun får beskjed om å komme inn.

[Tigli]

At hun finner seg "til rette" og lager seg mat o.l. i SITT hjem må du faktisk bare finne deg i! At far ønsker å involvere sin datter i filmkvelder og turer finner jeg også veldig naturlig - vi gjør akkurat det samme med våre tenåringer. De er så travle og opptatt med sitt at vi ser det som en stor glede at de vil tilbringe tid sammen med oss. Du må huske på at denne jenta er like verdifull for sin far som dine barn er for deg. Men når det er sagt, skal du selvsagt kunne sette grenser i deres felles hjem. Lager hun seg mat, forventer dere at hun rydder - den samme kampen tror jeg de fleste tenåringsforeldre kjenner til. ønsker du ikke at hun skal låne/bruke dine ting, gir du klar beskjed. Men kanskje du kan foreslå at hun spør om det er noe hun trenger, så kan dere se gjennom dine klær og sminke sammen? Det er koselig å byttelåne litt Jeg skjønner godt at mannen din ønsker at de viktigste menneskene i livet hans skal finne tonen. Har du prøvd å ta en jentedag med henne? Om du prøver, men det ikke blir vellykket, har du hvertfall gjort en innsats. Ingen kan tvinges til å ha god kjemi, men alle kan "tvinge" seg til å prøve. Det virker som mannen din er en fornuftig kar som setter barnet sitt først - akkurat som alle foreldre burde gjøre!

 

 

Vel, heartbroken, når jeg har stått på kjøkkenet og mekket middag til 5 personer (fra bunn av - hver dag) og stedatter pirker i maten fordi hun har trykket boller og sjokomelk i seg (som hun forøvrig gjemmer under dynen sin) så synes jeg ikke det er greit, at hun går på kjøkkenet og begynner på matlaging uten rydding.

 

Jeg har heller ikke tenkt å låne mine klær eller sminke til henne og det synes jeg er noe som må aksepteres.

 

Stedatter inkluderes selvfølgelig i familieaktiviteter på lik linje som mine barn, men det skal også være en tid som er forbeholdt kjæresteparet. Det mener jeg er bare rett og rimelig.

[Anonym bruker]

At hun finner seg "til rette" og lager seg mat o.l. i SITT hjem må du faktisk bare finne deg i! At far ønsker å involvere sin datter i filmkvelder og turer finner jeg også veldig naturlig - vi gjør akkurat det samme med våre tenåringer. De er så travle og opptatt med sitt at vi ser det som en stor glede at de vil tilbringe tid sammen med oss. Du må huske på at denne jenta er like verdifull for sin far som dine barn er for deg. Men når det er sagt, skal du selvsagt kunne sette grenser i deres felles hjem. Lager hun seg mat, forventer dere at hun rydder - den samme kampen tror jeg de fleste tenåringsforeldre kjenner til. ønsker du ikke at hun skal låne/bruke dine ting, gir du klar beskjed. Men kanskje du kan foreslå at hun spør om det er noe hun trenger, så kan dere se gjennom dine klær og sminke sammen? Det er koselig å byttelåne litt Jeg skjønner godt at mannen din ønsker at de viktigste menneskene i livet hans skal finne tonen. Har du prøvd å ta en jentedag med henne? Om du prøver, men det ikke blir vellykket, har du hvertfall gjort en innsats. Ingen kan tvinges til å ha god kjemi, men alle kan "tvinge" seg til å prøve. Det virker som mannen din er en fornuftig kar som setter barnet sitt først - akkurat som alle foreldre burde gjøre!

Vel, heartbroken, når jeg har stått på kjøkkenet og mekket middag til 5 personer (fra bunn av - hver dag) og stedatter pirker i maten fordi hun har trykket boller og sjokomelk i seg (som hun forøvrig gjemmer under dynen sin) så synes jeg ikke det er greit, at hun går på kjøkkenet og begynner på matlaging uten rydding. Jeg har heller ikke tenkt å låne mine klær eller sminke til henne og det synes jeg er noe som må aksepteres. Stedatter inkluderes selvfølgelig i familieaktiviteter på lik linje som mine barn, men det skal også være en tid som er forbeholdt kjæresteparet. Det mener jeg er bare rett og rimelig.

 

Synes du er vel streng når det gjelder det med maten. Velg dine kamper - dette høres helt normalt ut for alderen, og det vil ikke gjøre noe godt for forholdet mellom dere om du kommer inn og skal "oppdra" henne nå mye strengere enn hun kanskje er vant til.

 

Resten av innlegget ditt er jeg enig i, synes far også bør forstå det, og ta en prat med henne angående det å rydde opp etter seg og respektere andres ting.

[Gjest Heartbroken]

At hun finner seg "til rette" og lager seg mat o.l. i SITT hjem må du faktisk bare finne deg i! At far ønsker å involvere sin datter i filmkvelder og turer finner jeg også veldig naturlig - vi gjør akkurat det samme med våre tenåringer. De er så travle og opptatt med sitt at vi ser det som en stor glede at de vil tilbringe tid sammen med oss. Du må huske på at denne jenta er like verdifull for sin far som dine barn er for deg. Men når det er sagt, skal du selvsagt kunne sette grenser i deres felles hjem. Lager hun seg mat, forventer dere at hun rydder - den samme kampen tror jeg de fleste tenåringsforeldre kjenner til. ønsker du ikke at hun skal låne/bruke dine ting, gir du klar beskjed. Men kanskje du kan foreslå at hun spør om det er noe hun trenger, så kan dere se gjennom dine klær og sminke sammen? Det er koselig å byttelåne litt Jeg skjønner godt at mannen din ønsker at de viktigste menneskene i livet hans skal finne tonen. Har du prøvd å ta en jentedag med henne? Om du prøver, men det ikke blir vellykket, har du hvertfall gjort en innsats. Ingen kan tvinges til å ha god kjemi, men alle kan "tvinge" seg til å prøve. Det virker som mannen din er en fornuftig kar som setter barnet sitt først - akkurat som alle foreldre burde gjøre!

Vel, heartbroken, når jeg har stått på kjøkkenet og mekket middag til 5 personer (fra bunn av - hver dag) og stedatter pirker i maten fordi hun har trykket boller og sjokomelk i seg (som hun forøvrig

gjemmer under dynen sin) så synes jeg ikke det er greit, at hun går på kjøkkenet og begynner på matlaging uten rydding. Jeg har heller ikke tenkt å låne mine klær eller sminke til henne og det synes jeg er noe som må aksepteres. Stedatter inkluderes selvfølgelig i familieaktiviteter på lik linje som mine barn, men det skal også være en tid som er forbeholdt kjæresteparet. Det mener jeg er bare rett og rimelig.

 

Jeg ser at vi har svært forskjellig oppfatning av hva som er greit og ikke når det gjelder tenåringer i hus, og sånn er det bare, man kan ikke være enige om alt.

 

Mulig mitt syn er farget av at jeg bor sammen med far til mine barn, men her i huset er det helt naturlig at vi prioriterer familietid før kjærestetid - alltid. Men det kommer sikkert igjen av at vi tross alt har vært kjærester lenge og ikke har det samme behovet for alenetid. Derfor syns vi det er kjempekoselig med all tid vi får sammen med tenåringene våre - det er nok av kvelder vi sitter alene Trodde kanskje dere også fikk deres del av alenetid siden både dine og hans barn bare bor delvis hos dere?

 

Når det gjelder å finne seg mat på egenhånd, holder jeg fremdeles på det jeg sa, at en 18 åring finner seg mat på egenhånd bør være ok. Men det innebærer også at hun rydder etter seg, og det bør tas opp på en ordentlig måte. Det går også an å forklare at du blir litt lei deg når hun ikke vil spise maten du har gjort deg flid med.

 

Jeg syns det er veldig stas å ha en datter å dele sminke og diskutere klær (vi kan IKKE låne klær av hverandre ) med, og jeg tror nok at du kunne brukt det som en måte å knytte bånd med henne på. Husk at her ligger hovedansvaret på deg som den voksne - det er du som er kommet inn i hennes liv, ikke omvendt.

 

Det virker som dere har låst dere helt, og at du har fått barnet til din mann sånn "opp i halsen" at du ikke engang orker å snakke med henne er bare trist.

 

Har dere prøvd med et skikkelig familieråd? Hvor dere skriver ned stikkord om hva som er viktig for dere og blir enige om regler og grenser?

[Tigli]

Det er tydelig at far og datter har et tett bånd og det er jo flott. Men det høres litt for mye ut i mine ører. Både at han forventer at du skal være like glad i henne som han, følelser kan ikke presses fram. Og det at han fortsatt skal inkludere ei på 18 i alt han gjør. Hvilken 18 åring ønsker å fly rundt med far og stemor hele tiden da? Sliter hun på noen måte, har lite venner også videre så han føler et sterkt behov for å inkludere henne slik hun ikke skal bli sittende hjemme? For ellers vil vel de fleste 18 åringer heller være med venner store deler av tiden. En annen ting jeg tenker på når jeg leser innlegget. Du har også barn fra før, inkluderer han som stefar disse barna på samme måte som han forlanger at hans datter skal inkluderes? Blir de også invitert med når dere skal ut å gå tur eller annet? Oppfører han seg slik at han virker like glad i dine barn som det du er? Eller er det bare slik at han mener disse kravene og disse tilbudene skal komme hans datter til gode og ikke dine barn? For om han mener det er rett å forlange at du skal bli glad i henne og forlange at du skal ta henne med på ting, så må han også selv være slik ovenfor dine barn. Jeg ville forresten ikke reagert om en 18 åring velger å lage seg mat litt etter dere har spist middag, eller om hun tar ting fra skapene som mat, om det ikke er middagsmat og slikt som er til spesielle ting, men da kan dere også gi beskjed om at det og det er ikke lov å ta, resten er greit. Husk at hun bor der når hun er der hun også, hun er ikke på besøk det er hjemmet hennes. Men det er helt naturlig å forvente at en 18 åring rydder opp etter seg selv når hun er ferdig. Og det er helt klart slik at hun ikke skal gå å forsyne seg av dine ting,sminke klær og annet. Det bør også kunne være en regel på at hun ikke har noe på deres soverom å gjøre og at om hun må ha kontakt med deg eller faren når dere er der inne av en eller annen grunn så skal hun banke på og vente til hun får beskjed om å komme inn.

 

Takk for fint svar.

 

Du treffer spikeren på hodet når du sier at hun har lite venner å henge med og at farens ønske om å inkludere henne er for å unngå at hun sitter hjemme. Men hun har venner - og det hun liker å gjøre er å se på TV, PC, chatte osv.

Når hun er med oss går hun med hodetelefoner og ser apatisk ut i verden. Hun er passiv og aldri 'med', hvis ikke vi snakker direkte til henne, sitter hun bare der.

I mine øyne er det på tide at noen setter krav til henne om bli aktiv.

 

Samboer er veldig snill med mine barn. Det er ikke det det går på. Jeg er heller ikke slem med stedatter.

Det som vesentlig er at jeg aldri har hatt forventninger om at han skulle stille for mine barn. Jeg følger opp, jeg oppdrar de, jeg irettsetter de og stiller krav som skal tilfredstille alle i husholdningen. Har de ikke ryddet etter seg får de beskjed om det. Gir jeg derimot beskjed til stedatter blir jeg oppfattet som kritisk og ugreit ovenfor henne.

 

 

 

.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Far vil helt sikkert at de to beste jentene hans skal bli venner for han er sikkert ikke dummere enn at han skjønner at du ikke liker henne (slik vi skjønner det utfra hvordan du beskriver henne) og selv om han er noe klønete så syns jeg du kan møte ham litt på halvveien. Det er datteren hans og det koster seg sikkert ikke så mye å finne på noe med henne nå og da, for om du og far holder sammen så vil jenta være i livet ditt i mange år fremover. Greit å lage et godt grunnlag for et godt forholdt allerede nå.

 

Ro ned på oppdragelsen og ha det litt mer gøy så skal du se at det går langt bedre.

[Tigli]

At hun finner seg "til rette" og lager seg mat o.l. i SITT hjem må du faktisk bare finne deg i! At far ønsker å involvere sin datter i filmkvelder og turer finner jeg også veldig naturlig - vi gjør akkurat det samme med våre tenåringer. De er så travle og opptatt med sitt at vi ser det som en stor glede at de vil tilbringe tid sammen med oss. Du må huske på at denne jenta er like verdifull for sin far som dine barn er for deg. Men når det er sagt, skal du selvsagt kunne sette grenser i deres felles hjem. Lager hun seg mat, forventer dere at hun rydder - den samme kampen tror jeg de fleste tenåringsforeldre kjenner til. ønsker du ikke at hun skal låne/bruke dine ting, gir du klar beskjed. Men kanskje du kan foreslå at hun spør om det er noe hun trenger, så kan dere se gjennom dine klær og sminke sammen? Det er koselig å byttelåne litt Jeg skjønner godt at mannen din ønsker at de viktigste menneskene i livet hans skal finne tonen. Har du prøvd å ta en jentedag med henne? Om du prøver, men det ikke blir vellykket, har du hvertfall gjort en innsats. Ingen kan tvinges til å ha god kjemi, men alle kan "tvinge" seg til å prøve. Det virker som mannen din er en fornuftig kar som setter barnet sitt først - akkurat som alle foreldre burde gjøre!

Vel, heartbroken, når jeg har stått på kjøkkenet og mekket middag til 5 personer (fra bunn av - hver dag) og stedatter pirker i maten fordi hun har trykket boller og sjokomelk i seg (som hun forøvrig gjemmer under dynen sin) så synes jeg ikke det er greit, at hun går på kjøkkenet og begynner på matlaging uten rydding. Jeg har heller ikke tenkt å låne mine klær eller sminke til henne og det synes jeg er noe som må aksepteres. Stedatter inkluderes selvfølgelig i familieaktiviteter på lik linje som mine barn, men det skal også være en tid som er forbeholdt kjæresteparet. Det mener jeg er bare rett og rimelig.

Jeg ser at vi har svært forskjellig oppfatning av hva som er greit og ikke når det gjelder tenåringer i hus, og sånn er det bare, man kan ikke være enige om alt. Mulig mitt syn er farget av at jeg bor sammen med far til mine barn, men her i huset er det helt naturlig at vi prioriterer familietid før kjærestetid - alltid. Men det kommer sikkert igjen av at vi tross alt har vært kjærester lenge og ikke har det samme behovet for alenetid. Derfor syns vi det er kjempekoselig med all tid vi får sammen med tenåringene våre - det er nok av kvelder vi sitter alene Trodde kanskje dere også fikk deres del av alenetid siden både dine og hans barn bare bor delvis hos dere? Når det gjelder å finne seg mat på egenhånd, holder jeg fremdeles på det jeg sa, at en 18 åring finner seg mat på egenhånd bør være ok. Men det innebærer også at hun rydder etter seg, og det bør tas opp på en ordentlig måte. Det går også an å forklare at du blir litt lei deg når hun ikke vil spise maten du har gjort deg flid med. Jeg syns det er veldig stas å ha en datter å dele sminke og diskutere klær (vi kan IKKE låne klær av hverandre ) med, og jeg tror nok at du kunne brukt det som en måte å knytte bånd med henne på. Husk at her ligger hovedansvaret på deg som den voksne - det er du som er kommet inn i hennes liv, ikke omvendt. Det virker som dere har låst dere helt, og at du har fått barnet til din mann sånn "opp i halsen" at du ikke engang orker å snakke med henne er bare trist. Har dere prøvd med et skikkelig familieråd? Hvor dere skriver ned stikkord om hva som er viktig for dere og blir enige om regler og grenser?

 

Jeg tror du har ganske rett at det ikke er det samme å ha sine egne ungdommer i huset. Detter er også noe jeg har tatt opp sammen med stedatter og samboer.

Jeg hadde plutselig en 17åring med vaner og uvaner i huset som jeg må akseptere. Det er ikke så lett og grenser som en mor og far setter er nok ikke helt like enn grenser til en stemor. Jeg vet at mye av det jeg ikke synes er greit, aksepteres av mor og far. Men for meg er hun er 'voksen' person som bør vite bedre når det gjelder å holde en viss avstand i respekt av far sin samboer (meg.)

 

Jeg er veldig opptatt av av våre 3 barn skal få like mye og de samme grensene, mens samboer mener en særbehandling (av hans datter) må være greit. Ok, hun har vært enebarn i 17 år - men hun er ikke enebarn når hun er hos oss.

 

Når det gjelder klær har det hendt at jeg har lånt henne noe, men da reagerte mor sterkt og dermed ble det slutt på det. Uansett er vi så forskjellige i stilen at det omtrent ikke lar seg gjøre. (...jeg har ingen grå joggebukser og hettegensere ;-)

[Anonym bruker]

Det er veldig vanskelig å skulle gå inn og oppdra en 17-åring på nytt. Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor i all verden dere ikke ventet noen år med å flytte sammen, da hadde dere sluppet hele problemet.

[Anonym bruker]

"Men for meg er hun er 'voksen' person som bør vite bedre når det gjelder å holde en viss avstand i respekt av far sin samboer (meg.)"

 

SERIøST???

 

Tror du det er lett å få en irettesettende stemor i en alder av 18 år?? Jeg skjønner at du kanskje er ung og at du har små barn, men da er du kanskje også så ung at du husker hvordan det var å være 18 år?

 

Hun vil ALLTID være sin fars datter og du bør aldri finne på å be henne holde avstand til far eller eget hjem.

 

Far er kanskje, som noen skriver, en kløne, men her tror jeg at du mest bør gå i deg selv.

[Anonym bruker]

Hvor gammel er du Tigli?

[Tigli]

"Men for meg er hun er 'voksen' person som bør vite bedre når det gjelder å holde en viss avstand i respekt av far sin samboer (meg.)"

 

SERIøST???

 

Tror du det er lett å få en irettesettende stemor i en alder av 18 år?? Jeg skjønner at du kanskje er ung og at du har små barn, men da er du kanskje også så ung at du husker hvordan det var å være 18 år?

 

Hun vil ALLTID være sin fars datter og du bør aldri finne på å be henne holde avstand til far eller eget hjem.

 

Far er kanskje, som noen skriver, en kløne, men her tror jeg at du mest bør gå i deg selv.

 

...jeg har aldri skrevet at hun skal holde avstand fra sin far....?

[Tigli]

Hvor gammel er du Tigli?

 

40

[Anonym bruker]

Hvor gammel er du Tigli?

40

 

Jøss!! Da bør du vokse opp i hodet for det er ikke normalt at en 40 år gammel dame kjegler om oppmerksomhet med fars datter på 18 år.

[Tigli]

Hei 'anonym'

 

Det er ikke fars oppmerksomhet jeg er ute etter, det er respekt fra en 18-åring.

 

Er jeg urimelig når jeg ber om at hun skal la være å storme inn på soverommet når vi har lagt oss eller når jeg steller meg på badet? (vi deler ikke bad, barna har eget) Mine barn banker på og venter på svar før de kommer inn. De ber om lov til å forsyne seg med mat når de er sulten og de respekterer og tar etterretning i beskjeder fra stefar. Jeg mener det er rimelig å forvente det samme av en 18-åring.

 

Jeg synes din reaksjon er lite gjennomtenkt å må være basert på enten negativ erfaring fra noe likt eller uvitenhet.

[Anonym bruker]

Hei 'anonym' Det er ikke fars oppmerksomhet jeg er ute etter, det er respekt fra en 18-åring. Er jeg urimelig når jeg ber om at hun skal la være å storme inn på soverommet når vi har lagt oss eller når jeg steller meg på badet? (vi deler ikke bad, barna har eget) Mine barn banker på og venter på svar før de kommer inn. De ber om lov til å forsyne seg med mat når de er sulten og de respekterer og tar etterretning i beskjeder fra stefar. Jeg mener det er rimelig å forvente det samme av en 18-åring. Jeg synes din reaksjon er lite gjennomtenkt å må være basert på enten negativ erfaring fra noe likt eller uvitenhet.

 

Hvorfor skulle hun respektere deg når du ikke respekterer henne og i tillegg skriver dritt om henne på nett?

 

Og mener du seriøst at en 18-åring skal be om lov for å ta mat i eget hjem?? Du kan ikke sammenligne dine småunger med en 18-åring.

[Anonym bruker]

18 år og bor hjemme....? hær i norge blir man ansett som voksen som 18 år.. da kan hun finne seg en leilighet selv.. går hun på skole, kan hun jobbe ved siden, klarer hun fortsatt ikke å betale husleie og mat på bordet hos seg selv, kan hun gå til nav, de vil være behjelpelig med betaling av husleie, til hun selv klarer å betale det... at en voksen kvinne, kommer inn på badet når man står å steller seg,.. hallo... eller ennå værre, står i soveroms døren?? wtf?!

 

Så du mener at når ungen er 18 år, så skal de kastes ut av eget hjem? Tror nok tidene har forandret seg siden du var ungdom gitt.

Selv flyttet jeg hjemme ifra når jeg var 21 år, betalte forøvrig "husleie" hos min mor fra jeg var 17 år. Det vil si, jeg bidro i utgifter, syntes det var toppers, da følte jeg ansvar, lærte økonomi, og ble forberedt på det å bo for meg selv.

 

HI:

Hun er trossalt 18 år nå, sett deg ned og ta en prat med henne da vel, fortell henne at det er helt ok at hun har interesse for dine saker, men hun må lære seg å spørre om lov, før hun ser i de eller noe, og sier du nei, så er det nei. Det kan bli feil å sette fast far mellom en datter og en samboer, for han vil jo så klart gjøre dere begge til lags, noe som tydeligvis er umulig her, slik dere har det nå.

 

Dette med at han involverer henne i alt dere skal gjøre.. Har du pratet med han om hvorfor? Ikke på en beskyldende måte, eller en "jeg ser ingen grunn.." måte. Men rett og slett forhørt deg med han om han er redd for at hun skal føle seg utelatt, som om han har skaffet seg ny familie.

Mange barn (skriver det, for hun er trossalt hans barn, enda hun er voksen etter alderen) og spesielt de som er i "grenseland" (myndige, men fortsatt bor hjemme) kan føle at de faller utenfor når far/mor flytter sammen med ny familie.

Han har helt klart latt det ta overhånd, men dere må finne en mellomting, som at hun kan få være med da hun er hos dere, men du og han skal ha en viss tid da også, som er bare deres, og når hun er med sin mor, så er det kun spesielle anledninger hun får være med på.

 

Slik du skriver, så kan det virke som om du kanskje blir noe intens "meg" når du prøver å ta opp problemet med han. Bekalger om jeg tar feil altså, men det kan virke slik på det du skriver.

 

Og sett for all del grennser ang bad og soverom, badet er kun lov å gå inn på når det ikke er noen andre der inne, soverommet deres er forbudt etter klokka 20 på kvelden, og det er kun lov å gå inn der med tillatelse (Er det dine ting det gjelder, så må tillatelsen komme fra deg, og omvendt)