Noen her som tror på det overnaturlige som feks. demoner? Opplevelser?

[Anonym bruker]

Jeg tror på sjelen å at den er uavhengi av kroppen.

 

men demon... nei jeg tror ikke på det. jeg tror alle har noe godt i seg og noe vondt. Men figurer som er kunn gode eller kunn onde det tilhører eventyrene mener jeg.

 

men at det kan være skremmende når noens sjel henger igjen og ikke er gått videre, det tro jeg på.

[HeltAnonym]

Ja jeg tror på slikt! Jeg har sett en mann som gikk forbi en dør en gang, det var kun jeg og venninna mi i huset, og hun såg han også. Forsvant på en måte gjennom veggen, dette var en mann fra gammelt av, staselig kledd med hatt og slikt gammeldags skjegg/bart.. En annen gang var jeg og en kompis i et gammelt hus, det var kun vi der, og plutselig hørte vi det gikk i en dør, og noen som trampet halveis opp trappa, så sluttet det. Vi gikk bort til trappen rett etter vi hadde hørt det, men der var det ingen.

Har ikke merket noe siden i andre hus osv, men tror så absolutt at det er noe overnaturlig der ute. Håper og tror at vi har skytsengler (f.eks slektninger som er døde som passer på).

[Fuglefrø]

Jeg skal (under tvil) innrømme at jeg begynte å lese "survival of the soul" av Lisa Williams. Orket ikke fullføre, men hennes forklaring er at når vi dør går sjelen først gjennom en helbredelsesprosess, og grunnen til at vi opplever ting som flytter på seg, følelsen av kjente i rommet etc. er pga den døde kommer og titter innom for å se at vi har det bra/tar farvel.

Jeg tror absolutt det er noe i dette.

 

Demoner vet jeg ikke helt, men enkelte mennesker har jo ikke akkurat de reneste sjelene, hvis disse blir igjen etter de dør og ikke går videre dit de skal kan man jo absolutt oppleve mye ubehagelig i deres nærvær..

 

Dette er så spennende tema! Love it! Hihi..

[Anonym bruker]

Om jeg tror på overnaturlige ting - ja!

 

Om jeg tror på demoner.... vanskeligere, heller vel mer mot det som Magia skriver, at det heller er mennesker som har hatt en ondskap i seg og som blir hengende igjen i det. Meeeen, er ikke helt sikker. Tror jeg må ta en prat med en venninne om dette. Jeg hadde aldri hørt om klebeånder for noen år tilbake, og om jeg hadde hørt om det så ville jeg trolig bare ledd. Men lo ikke lenge...

Jeg jobber med mennesker og hadde hatt en klient som sistemann en dag. Ekstremt tunge energier i den personen, jeg har aldri vært borti makan! Da personen hadde gått, fikk jeg helt hetta omtrent, løp inn i garderoben, kledde av meg alle klærne (godt jeg var alene på jobb ) og tok et håndkle og stod og "skrubbet" ryggen med det. Jeg ante ikke hvorfor, jeg bare måtte. Dette var en fredag, og i løpet av helgen ble jeg kjempedårlig form, totalt tappet for energi og følte meg ordentlig dårlig til tross for at jeg ikke var syk, ikke hadde ranglet eller spist noe galt. Jeg ble også forferdelig stiv i et bestemt område i ryggen, helt unormalt stiv. Uken etterpå satt jeg sammen med noen studievenner, og begynte å overhøre den ene snakke om klebeånder, hun kan se dem.... Jeg grep tak i henne, trolig lettere vill av desperasjon i blikket, og snudde ryggen til henne og sa "det sitter flere der, ikke sant?!?!?". Frem til det øyeblikket hadde jeg ikke hørt om det en gang, og jeg bare visste!!! Hun bekreftet at der satt det flere, så jeg dro henne med på toalettet (dette var på et spisested) og hun begynte å fjerne dem. Jeg stod helt i ro uten å bevege meg, hun var ikke borti meg fysiskt. Mens jeg stod der helt stille smalt det høyt i ryggen flere ganger - på samme måten som når man får løsnet på en låsning hos kiropraktoren!

Etter at hun hadde fjernet dem ble jeg umiddelbart i bedre form og stivheten i ryggen ble borte!

Jeg liker IKKE å tro på dette, men har innsett at det er noe i det.

 

Det verste er at jeg tror jeg fikk på meg en ny på fredag. Kom en person innom jobben som hadde ekstremt dårlige energier. Slik at jeg måtte ta et skritt tilbake for å få litt avstand. Etter at personen hadde gått begynte lysene i lokalene å sprake og slå seg av og på. Jeg slo av og på lysene flere ganger, og hver gang var det ulike lys som spraket, ikke slo seg på eller som slo seg på. Og samtidig ble jeg dønn stiv i ryggen (tross at jeg hadde vært hos kiropraktor dagen før!). Fant frem salvierøkelse og gikk gjennom hele lokalet flere ganger - og da fungerte plutselig alle lysene normalt igjen. Men, ryggen min er like stiv. Skal til behandling igjen i morgen, og slipper det ikke da er det bare å innse at det er en klebeånd.... urgh!!

Men... det går jo an å bli kvitt dem, da, heldigvis

 

Hm, mulig en del plutselig forstod hvem jeg er nå...

Jeg vet ellers alltid når noen i familien skal dø, og om jeg fokuserer vet jeg også alltid utfallet når andre jeg kjenner blir alvorlig syke, selv om jeg ikke får inn død på samme måten som med familie. Men takket være dette har jeg flere ganger fått sett personer en siste gang som jeg ellers ville utsatt besøk til, så selv om "evnen" skremte meg i mange år så ser jeg nå på det som en fordel.

 

Dette ble mye negativt, men jeg fokuserer egentlig på det positive og kan ofte føle masse positive energier rundt meg. Jeg kan se ene hjelperen min, en av de andre vet jeg hvem er, men hun er hos noen andre for tiden Jeg har også sett andre positive "engler". Tidvis kan jeg fortelle en del om de som ikke har gått over, og av og til "se" dem. Mitt inntrykk er at ofte så er de bare veldig nysgjerrige, spesielt om det skjer noe nytt på stedet, f.eks. noen nye flytter inn osv. Ber man dem om å få være i fred får man som regel fred

 

Jeg er ikke like overbegeistret for alle sånne "gaver", greier liksom ikke helt å forsone meg med det selv om jeg har akseptert at de er der. Litt selvmotsigende det der...

Kan være veldig treffsikker på tarot, men liker ikke å spå andre, for synes det er rart - hvorfor meg, liksom.

Har også varme hender om jeg konsentrerer meg (de kan bli glovarme!), men bruker heller ikke det i noen grad.

Vet sånne ting kommer til å komme mer og mer opp i meg, men jeg er ikke klar for det foreløpig, og da holder jeg tilbake. Må vel også finne ut rutiner for hvordan jeg kan beskytte meg selv, for tar man inn mye så må man også ha en beskyttelse mot det slik at man bare observerer, men ikke tar det inn. Når jeg nå trolig har fått en sånn klebeånd på meg igjen, så er det i hovedsak fordi jeg har vært altfor sliten og ikke passet på meg selv i det siste, og ikke har noen sterk energi selv.

 

Da jeg var lita var jeg hver kveld livredd fordi jeg fikk en følelse av å bli trukket inn i en energitunnell. Dette var før jeg sovnet, mens jeg fremdeles var våken. Som voksen leste jeg en alternativ bok ("Rosen"?) om ei som fortalte hvordan hun ble bevisst sin "alternative" side - og det var spoooky... hun beskrev akkurat samme tunnellen!! det forklarte mye for meg! Etter det har jeg en gang prøvd å gå inn i den, og jeg får den frem igjen, men redselen fra barndommen overstyrer, og da forsvinner den. Men en gang når jeg er klar skal jeg utforske hva det er Lignenede energitunnell har jeg fått opp til stjerner - det aner jeg ikke hva er og har ikke hørt om det... noen som vet?

 

Dette ble en laaang avhandling, men dette er et spennende tema, som Fuglefrø sier!

[Anonym bruker]

Jeg er egentlig ikke den som har trodd på noe, men etter jeg var hos en veninne ble jeg overbevist om det det faktisk går an.

Hun har badet midt i huset, og man må gjennom det for å komme til ene soverommet. Jeg skulle på do, men jeg klarte ikke luke døra? Det var ikke det at den var treig, men jeg følte at noen så på meg gjennom soverommet, så jeg måtte la bad-døra stå åpen til stua, slik at jeg kunne prate med veninna mens jeg satt på do

 

Jeg måtte fortelle det til henne som det var, og rett etterpå så jeg en skygge som gikk forbi

Hun har sagt at ungene kan begge bråvåkne samtidig og strigråte av skrekk, uten at de har noen forklaring.

 

Jeg har ALDRI likt det huset, og nå vet jeg godt hvorfor!

Så ja, jeg tror på at det finnes negative energier.

[Anonym bruker]

Seff. gjør jeg det! Mer mellom himmel og jord enn dere aner!

 

Klemz fra mammaen til Michelle og Melissa

[LillaGorilla♥♥]

Jeg tror at det finnes ting mellom himmel og jord som ikke kan forklares og som handler om mer enn det som er her og nå.

 

Men nei, jeg tror ikke på demoner.

 

Jeg tror at både godt og ondt først og fremst skapes av oss mennesker, og er et resultat av det vi gjør og måten vi velger å leve livet vårt på. Noe annet er ansvarsfraskrivelse, etter min mening.

 

De tingene folk mener de ser og opplever, tror jeg i noen tilfeller er et resultat av litt overaktiv fantasi, og i andre tilfeller bare energier og "rester" etter de som har vært her før oss. Og også tegn og beskjeder fra noe høyere enn oss selv. Men jeg tror ingen av delene er farlig, og at vi selv kan velge om det skal påvirke oss i positiv eller negativ retning- eller i det hele tatt.

 

Man kan selv velge hva man vil se, hva man vil legge vekt på og om man vil la seg skremme. Selv konsentrerer jeg meg kun om det positive når jeg opplever noe og stenger alt annet ute.

[Von Hertelhofen]

Jeg jobber på sykehjem, og der er det en mann som "går igjen".

Ofte blir møbler flyttet på om natten. Stoler står plutselig midt ute i gangen osv.

 

På sykehjemmet har vi et alarmanlegg, som beboerne bruker til å tilkalle personalet. Det har hendt alarmen går på ubebodde rom. Når ingen bor på et rom, blir det som regel låst. Alikevel går alarmen der inne...

 

Denne "mannen" oppsøker ofte de gamle damene som bor der. En dame sa; "Jeg er så trett av denne karen som sitter og glor på meg hele tiden". En annen sa; "Hva heter den kjekke mannen som var nattevakt i natt?" Men det var bare damer på jobb den natten.

[Gjest Mamma til 3 små Gull]

Jeg tror det finnes mer de ute enn vi egentlig aner. Jeg pleier ikke å bli skremt av dette, men jeg fikk meg ett lite stuck for noen mnd siden.

Storesøster på 3 år satt i sin egen lille verden, og plutselig kommer hun bort til meg å sier "vi må dra på besøk til farmor. Hun skal nemlig dø snart". Jeg visste rett og slett ikke om jeg skulle le eller gråte da hun sa det, for farmoren har alltid vært en frisk og oppegående dame, og vi har aldri pratet om død ol når hun har vært tilstede. Jeg trodde ikke hun visste så mye om det heller, men jeg tok visst feil. Nøyaktig 1 uke etter får farmoren hjerneslag, og dør

Dette skal jeg si var en ubehagelig opplevelse, og jeg klarer enda ikke å forstå hvordan og hvorfor hun i det heletatt kunne komme på noe slikt.

 

Da jeg skulle føde tvillingene ba jeg om å få en enkeltrom. Det var ganske fult på sykehuset, så jeg fikk et rom som ikke var så ofte i bruk. En ting skal jeg bare si- jeg var IKKE alene på det rommet! Jeg følte meg uvel og følte at noen overvåket alt jeg gjorde. En natt da jeg var ferdig å amme la jeg mini i senga, med hode andre veien i forhold til det jeg lå. Hun ble stor i øynene, og det var tydelig at hun fulgte med på noe. Hun snudd hodet sakte mot meg, og plutselig kjente jeg et slags klapp på skuldra.

[Fuglefrø]

Jeg tror det finnes mer de ute enn vi egentlig aner. Jeg pleier ikke å bli skremt av dette, men jeg fikk meg ett lite stuck for noen mnd siden. Storesøster på 3 år satt i sin egen lille verden, og plutselig kommer hun bort til meg å sier "vi må dra på besøk til farmor. Hun skal nemlig dø snart". Jeg visste rett og slett ikke om jeg skulle le eller gråte da hun sa det, for farmoren har alltid vært en frisk og oppegående dame, og vi har aldri pratet om død ol når hun har vært tilstede. Jeg trodde ikke hun visste så mye om det heller, men jeg tok visst feil. Nøyaktig 1 uke etter får farmoren hjerneslag, og dør Dette skal jeg si var en ubehagelig opplevelse, og jeg klarer enda ikke å forstå hvordan og hvorfor hun i det heletatt kunne komme på noe slikt. Da jeg skulle føde tvillingene ba jeg om å få en enkeltrom. Det var ganske fult på sykehuset, så jeg fikk et rom som ikke var så ofte i bruk. En ting skal jeg bare si- jeg var IKKE alene på det rommet! Jeg følte meg uvel og følte at noen overvåket alt jeg gjorde. En natt da jeg var ferdig å amme la jeg mini i senga, med hode andre veien i forhold til det jeg lå. Hun ble stor i øynene, og det var tydelig at hun fulgte med på noe. Hun snudd hodet sakte mot meg, og plutselig kjente jeg et slags klapp på skuldra.

 

åååå, guffent!