Dere som er andregangs..

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Hva tenker dere om fødsel? Kjenner at tankene kommer sånn smått her selv om jeg bare er 23+5. Hadde ikke den beste opplevelsen sist for å si det mildt, så ser for meg at det har jo bare nødt til å gå bedre denne gangen! Tok ganske lang tid før jeg ville bli gravid igjen etter sist gang så håper jeg ikke skal bli kjemperedd de siste månedene...

[MammaBrum]

Er vel litt i samme situasjon, tenker at det kan ikke bli like ille. Jeg har fått henvisning til fødepoliklinikken, og skal snakke med dem om hvordan vi kan gjøre det bedre enn sist. Ta opp saken med jordmor er mitt beste råd

[mammas skatter <3]

tankene mine er også der. men jeg tenker mye på om jeg har tatt fødselen for gitt. hvordan den kan bli nå. for jeg hadde en veldi enkel og grei fødsel sist. men man vet jo ikke hvordan en fødsel ender eller blir. åsså har jeg også den å tenke på at det kan bli keisersnitt siden morkaka er plassert inntill livmoråpninga. vil absolutt ikke ha noe keisersnitt. siden jeg har hatt så enkel fødsel tidligere og har kraftig bekkenløsning som har hengt i siden førstemann.så treng liksom ikke de plagene fra et keisersnitt oppå.

[Alessandro+baby i magen :)]

Jeg er andregangs og kjenner at jeg ikke vil tenke så mye på fødsel , smertene husker jeg som om det skulle vært igår haha men ønsket om en til var sterkere så da kjørte vi på bare ! Klarte jeg det sist så klarer jeg vel det denne gangen også ... Men det er så lenge til enda er 15 uker idag:)

[LØVEN1]

Jeg er 2 gangs med 3,5 uker til fødsel. Utviklet fødselangst etter forrige fødsel, så dette har vært skummelt for meg å tenke på denne gangen. Har tatt det opp med jordmor og fått satt ord på hva det var jeg savnet og hva som ble helt feil sist, og skrevet et fødselbrev. I tillegg har meg vært til samtale for fødselangst på KK her i Bergen og hun skrev også en rapport som blir tilgjengelige for dem som skal hjelpe meg med fødselen nå. Gruer meg fremdeles, men merker også at jeg gleder meg til å møte bebisen:D. Tenker som flere av dere, at vi umulig kan være like sårbare denne gangen som første gang, det er jo en betryggelse i seg selv. Forventer at det kommer til å gjøre forferdelig vondt også denne gangen men har som sagt mer erfaring. Lykke til jenter, går fint!

[Nordhagenjentene :)]

Jeg er spent på smertelindring, siden epiduralen ikke virker som den skulle sist, og anestesi lurte på om fibromyalgi var grunnen til det.

 

Jeg gikk en uke over sist og ble satt igang. Hadde egentlig en rask fødsel, men pga bekkenplager ønsker jeg ikke å gå over tiden denne gangen. Derfor jeg ble satt i gang sist også.

 

Så det blir nok noen samtaler med jordmor og kanskje sykehus før vi ender på noe. Er ikke bekymret ennå, men skulle nok ønske jeg ikke visste hva jeg gikk til.

[ønsker nr 2 *venter nr 2*]

Å jeg blir rørt av Å lese om dere tøffe jenter!!! (jada, vet jeg er hormonell i tillegg) Syns dere er sÅ sinnsykt tøffe!

 

Bare det at dere er sÅ sterke at dere gÅr gjennom en ny fødsel, med angst, imponerer meg veldig!

 

Selv er jeg en stor pyse der. Jeg fortjener kanskje ikke Å bli mor igjen, og det er vel mange som syns jeg burde ti still og føde med smerte som en pris Å betale for et barn.

 

Jeg hadde ikke en fødsel forrige gang som jeg oppleve igjen. Rent fysisk var lang og tung, men det skjedde ikke noe dramatisk sÅnn sett. Ble tatt godt i mot ogsÅ pÅ føden, hadde flotte jordmødre.

 

Likevel. Min fødselsangst stammer fra forrige svangerskap, da jeg ikke ble tatt pÅ alvor. Det ledet i en psykisk stor og tøff opplevelse (fødselen) som ikke ble bearbeidet i etterkant. Jeg utviklet sterk depresjon i etterkant, gikk jevnlig til psykolog.

 

Ble likevel gravid igjen fordi ønsket om et barn til er sÅ stort. Jeg mener selv at jeg er en godt egnet mor, ikke noen rosa skyer-mor, men en helt gjennomsnitts god mor, jeg er bare ingen god rugemaskin eller fødemaskin.

 

SÅ jeg har søkt om ks. Venter pÅ samtale.

Skulle jeg fÅ avslag, reiser jeg til utlandet, og koster pÅ det privat, for egne penger.

Jeg mÅ ogsÅ innse min begrensning, og har ogsÅ bedt om sterilisering dersom jeg blir innvilget ks.

 

KS er heller ikke noe Å juble for tror jeg, det er jo en operasjon med alle de komplikasjoner det innebærer. Det er likevel mer kontrollert enn en fødsel, og det er ikke smertene i seg selv som er problemet her, sÅ jeg hÅper jeg fÅr ønsket mitt innvilget uten for mye kamp og ugreie.

[ønsker nr 2 *venter nr 2*]

*beklager skrivefeil i innlegget

[Desemberprins kom 20des :)]

fødselen ja.......sist for vel 7 år siden (!!!!) tok det 19 timer med STERKE rier før hun kom, så jeg kan ikke si at jeg gleder meg og er veldig misunnelig på min svigerinne "som går inn i seg selv" og ikke lager en lyd og presser ut ungene på maks 5 timer!!

 

Så jeg kan ikke si jeg gleder meg til smerten,men dette er siste gang og gleder meg til å holde gutten min!

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Samtale med jordmor var ikke dumt! Skal spørre om dette neste kontroll

[Indigo 08-10-13]

Jeg hadde en ubeskrivelig forferdelig fødsel nr.1 hvor det var veldig kritisk for barnet. Selv ble jeg klippet herfra til månen og satt på ringpute i tre mnd. Heldigvis gikk det bra med barnet, som nå er en frisk og livlig 3 1/2 åring. Jeg hadde et ønske om to tette tross fødselen, og ble gravid etter først en abort 13 mnd etter fødsel. Gikk til fødselsforberedende akupunktur i fire uker før fødsel. Fødsel nr. 2 var en drømmefødsel, helt fantastisk opplevelse. I tillegg kom jeg meg utrolig kjapt. Så det er mulig å få en flott fødsel på tross av at forrige ikke var en særlig fin opplevelse. Krysser fingre for nå fødsel nr. 3 jeg;)

[VinterSol+2]

Jeg hadde en ganske enkel gjennomsnittsfødsel første gangen, tror jeg. Lilevel brukte jeg mye tid på å bearbeide opplevelsen i etterkant. Det ble rett og slett så... Veldig. Alt. Ed en fødsel er så veldig, og jeg følte kanskje at jeg mistet litt kontrollen.

 

Halvannet år senere (ikke det en gang) fødte jeg igjen. Denne gangen en dødfødsel. Babyen døde i magen ila 2.trimester, og det rare her var at denne gangen føltes fødselssmertene på en måte godt. Det var noe jeg kunne kjenne igjen, det var et uttrykk for den smerten jeg hadde inne i meg... Og jeg er glas jeg fikk føde gutten min, ha den ene viktoge opplevelsen med han før han ble tatt fra meg.

 

Kort tid etter fødsel ble jeg gravid igjen. Og med han hadde jeg styrtfødsel fire uker før tida. Det var en drømmefødsel! Denne gangen hadde jeg god kontroll følte jeg, jeg kjente igjen kroppens signaler og riefølelse og pressefølelse. Jg visste når riene vqr som verst, at de snart ville dabbe av, og jente igjen og forstod hva som skjedde når kroppen ville presse, og jeg torte å slappe helt av og la kroppen gjøre jobben!

 

Så det å være flergangsfødende har vært absolutt positivt for meg! Men det å bearbeide hver fødsel i etterant er viktig! Be om samtaler mmed jordmor, gjerne flere. Da får du satt ord på hva du tenker, og det betyr alt!

 

Men denne gangen gleder jeg meg altså til fødselen. Ikke fordi jeg liker smertene, men fordi jeg vet at jeg takler det, jeg vet hva som kommer ut av det til slutt, og jeg stoler på at kroppen mon ver hva den gjør!

 

For min del har jeg valgt hjemmefødsel denne gangen, fordi jeg føler sykehuset og dets vaktskifter mm er en ekstra påkjenning for meg. Så får vi håpe alt går som planlagt, at baby kkommer til termin etc:)

 

 

Få no å snakke med, bruk ulene fremover nå til å bearbeide forrige fødsel og legg en plan for neste! Men jeg har altså bare positivt å dele etter å ha vært svært skremt og overveldet etter første gangen, men så opplevd mestringen de to neste gangene!

 

 

 

Svangerskapmderimot, de kan du få billig av meg

[camosilla]

Jeg hadde en grei fødsel sist, så tenker ikke særlig på det. Men når du sier det sånn kann det nesten bare bli værre for min del da....Men blir vel en kjapp fødsel vil jeg tro for først mann kom på 5 timer, og mamma og søster har hatt raske fødsler, så da...

Vi vet jo ikke hva vi går til andre gangen heller, bare delvis, for det kan jo bli en helt annen opplevelse enn første gang.

[Mamma til 2 + lille ups...]

Er 3 gangs, men syns jeg kan svare for det Hadde en, selvfølgelig, grusom første fødsel som varte i 17,5 time. Var derfor nesten nervevrak i hele sist svangerskap, men det endte i en lynrask fødsel som var vond selvsagt, men ikke såå forferdelig som jeg huska det!

Fra vannet gikk, og jeg hadde 0 vondt til ungen var ute gikk det bare 2 timer, og da var det 14 år siden første fødsel... Håper denne 3 fødselen min også går kjapt

Masse lykke til, til dere alle sammen