Klarer ikke glede meg.. :|

[VestlandsPrøver]

Egentlig har jeg ønsket meg barn i over 10 år allerede og ønsket har blitt sterkere og sterkere med tiden! Nå som jeg endelig er blitt gravid klarer jeg ikke å glede meg fordi jeg stadig er redd for at det skal gå gale! Er veldig frustrerende å ha det slik, men klarer ikke å snu det likevel.. Forrige uke va jeg til tidlig ul og da var det et sterkt hjerte der inne, men likevel roer det meg ikke nå lenger! I dag er jeg 10+0 og har egentlig ingen grunn til bekymring ut fra symptomer eller mangel på sådan, men jeg ønsker dette så inderlig at jeg ødelegger hele gleden med vonde tanker! Er det bare meg som er vanskelig, eller er det flere som opplever det slik?? Lurer på om det kan være mulig å få time hos jordmor eller noe som kan snakke litt fornuft med meg og kanskje på den måten få snudd ting til det positive slik at jeg snart kan få nyte denne flotte tiden!

[monky]

jeg tror nok ikke du er alene om dette, men det er jo veldig vondt! ta kontakt med fastlege og se om du kan få henvisning til noen som kan hjelpe deg kanskje? lykke til

[TanteTroll]

Jeg synes det er litt vanskelig jeg også. Jeg er selvfølgelig veldig glad, men det ligger stadig en sånn "tenk om" i bakhodet. Var på en ultralyd rett før uke 10 pga en blødning, og jeg synes det ble litt lettere etter det. 12 uker i dag

[TanteTroll]

Eller, jeg synes vel det vanskelige er å tørre å glede meg. Men det kommer

[VestlandsPrøver]

I dag har jeg en mye lettere dag, så i dag kunne jeg fortalt det til hele verden med tryggheten om at det vil gå bra!! <3 Så er nok bare veldig forvirrende hormoner som plager meg (oss..)! Men ja, når tiden går litt og jeg har fullført 12 uker uten noe større drama så tenker jeg at det vil bli lettere å tenke positive tanker enn stadig negative, eller håper jeg iallfall!! Men uansett, godt å høre at det er flere som har (grunnløse??) kjipe tanker!!

[charnelle]

Kjenner meg sånn igjen! Spesielt første trimester var nærmest tortur der verken klarte å tro på eller glede meg over graviditeten. For hver ul jeg var gjennom (uke 8,12 og 18) skjønte jeg sakte men sikkert at dette gikk veien. Anskaffet meg også Angelsounds dopplere som fra uke 11 har beroliget meg de dagene jeg var usikker på om det var liv der inne.

Nå er jeg 27+2 og nyter graviditeten!

[LillaGorilla♥♥]

Skjønner godt hva du mener, selv har jeg mistet 3 ganger, sist ganske sent, så jeg greier ikke glede meg.

 

Orker ikke sjekke klær, utstyr, utvikling eller noe. Tror det liksom ikke før jeg faktisk sitter med en frisk unge i armene.

Skal på ul på onsdag, så får vi se, men jeg mistet jo senere enn det sist, så spørs om det hjelper så mye..