Angrer dere på yrkesvalget? Og isåfall hvorfor?

[Anonym bruker]

Kjennner at jeg gjør det noen ganger selv nemlig, noen flere?

[VinterSol+2]

Ja.

 

Skulle ønske jeg hadde fulgt hjernen og ikke hjertet. 7års høyere utdanning, har jeg, og er "ingenting" så nå går ieg på et år til med utdanning, uten å bli noe mer, egentlig...

 

Hadde jeg vært lur, hadde jeg valgt en retning som gir godt lønnede jobber i et stort marked. Men neida. Dumme meg.

[Gjest sug lut]

Nei, har aldri valgt, det bare ble sånn og funka. Men venter fremdeles på borgerlønn.

[☆☆☆]

Ja og nei

 

Liker jobben min, men man ser ikke hvilken belastning turnusarbeid er før man har prøvd det noen år. Når man får familie blir det dobbelt belastende. Og med sykepleierlønn har man ikke råd til å gå over til dagstilling (i alle fall ikke om man vil inn på boligmarkedet).

[det er berre mordi]

Nei, faktisk ikke.

[Anonym bruker]

Ja. Skulle ønske jeg hadde fulgt hjernen og ikke hjertet. 7års høyere utdanning, har jeg, og er "ingenting" så nå går ieg på et år til med utdanning, uten å bli noe mer, egentlig... Hadde jeg vært lur, hadde jeg valgt en retning som gir godt lønnede jobber i et stort marked. Men neida. Dumme meg.

Hva slags utdanning er dette som er ingenting?

[Anonym bruker]

Jepp, jeg angrer. Jeg er utdannet lærer og fant ut etter bare 1 år at jeg hadde valgt feil. Du lærer dessverre ikke på lærerhøyskolen hvor sinnsyke enkelte foreldre er, og at du blir liggende søvnløs pga alt du burde ha gjort og alt du får kjeft for som foreldre mener du burde gjøre.

 

Nå venter jeg i spenning på 20. juli for å se om jeg kom inn på studiet jeg har søkt. Nye 3 år på universitetet, men det er verdt det.

[Anonym bruker]

Ja. Er førskolelærer.

[Anonym bruker]

Nei, men med et bittelite ja....

 

Jeg gikk ut fra vgs med gode karakterer, og kunne valgt hvilken som helst utdanning.

 

Det ble lærerutdanning, noe jeg hadde drømt om siden jeg var ganske liten.

 

ELSKER jobben min. Min beste tid er sammen med elevene.

 

Men, hadde jeg visst at jeg ville bli alenemor til to barn, og at 7 år på høgskole og universitet ikke nødvendigvis er så økonomisk lønnsomt, hadde jeg nok valgt et yrke der økonomiske bekymringer var en saga blott...

 

Likevel er jeg glad for at jeg lyttet til hjertet, og ikke "fornuften" - jeg kunne ikke hatt et bedre yrke

[Anonym bruker]

Ja, er psykolog, skulle ønske jeg hadde valgt et yrke med mindre ansvar, som ville gitt meg færre søvnløse netter.

[Anonym bruker]

Ja. Jeg skulle også fulgt hjernen, ikke hjertet. Etter mer enn seks års høyere utdanning er det kjempevanskelig å få jobb, og lønna er elendig. Jeg synes sykepleiere tjener godt, for å si det sånn.

 

Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg ALDRI tatt den utdanningen igjen.

[Anonym bruker]

Ja, i aller høyeste grad. Holder derfor på å videreutdanne meg, er ferdig med første del nå, og er kvalifisert for slik jobb som jeg vil ha. Men bør ta 1-2 fag ekstra for å stå enda sterkere i kampen om "få" jobber... (Lærer)

[Husbygger]

Delvis ja, skulle tatt noen år mer på.skole sånn at jeg ble bygningsingeniør ikke "bare" tatt teknisk tegning og teknisk fagskole.

 

Men det jeg angrer mest på er at jeg ikke bruker utdannelsen min. Har vært borte fra det yrket i 9 år pga tette unger og bosted som gjorde at det ikke fantes jobb for meg. Så nå sliter jeg med å komme tilbake som tegner, jobber idag på kundesenteret, mange kjekke kollegaer. Men kjedelig arbeidstid og dårlig betalt :-(

[Anonym bruker]

Desverre ja.. Elsker faget mitt- og kollegaene mine, men det er mye kveldsarbeid, og veldig mye sesong. Det er først nå når jeg skal bli mor at jeg har begynt å tenke over dette. Har bestemt meg for å gå mer skole etter fødselspermisjonen. Hva jeg skal gå vet jeg ikke, men det må bli noe der arbeidstidene er "normale"- slik at mine barn for ha mammaen sin hjemme når de er hjemme.

[LØVEN1]

Ja, er psykolog, skulle ønske jeg hadde valgt et yrke med mindre ansvar, som ville gitt meg færre søvnløse netter.

 

Jeg har noen ganger angret meg på at jeg valgte bort embetsstudiet i psykologi, fordi det ville gitt meg flere muligheter på arbeidsmarkedet enn jeg har i dag som samfunnsviter.

[moota m storebror&lillebror]

Ja. Fordi jeg er utdannet barne- og ungdomsarbeider, men jeg liker ikke/takler ikke barn. Ikke mine barn eller tantebarn og venninner sine barn. Men ukjente barn og mange barn samtidig.

 

Har også utdanning som tannhelsesekretær. Har kun prøvd det i vikariat. Det er gøy, jeg trives, men i øyeblikket er det for tungt for meg.

 

Jeg skulle ønske jeg hadde utdannet meg til noe innen kontor, data el. noe innen olje som gir bedre lønn. Men det er jo litt pga at jeg vet at jeg ikke har helse til noe annet jeg har lyst til.

[Major HotLips Houlihan]

Det hender, å være førskolelærer er krevende og tungt både for kropp og sinn. Men jeg elsker å være sammen med barna

 

Satser på en mastergrad etterhvert så barnehage resten av livet blir det ikke

[Anonym bruker]

Ja. Fulgte hjertet og utdannet meg innen kultursektoren, og får bare korte engasjementer, og elendig lønn.

 

Kunne ønske jeg hadde valgt noe mer stabilt med høyere lønn. Men var fast bestemt på å følge hjertet mitt...

[magpie]

Angrer ikje, men driver og får meg en ny utdanning da arbeidstidene i jobben min er umulige når man har barn. Elsket jobben min og det var ingen lett avgjørelse å si opp stillingen, men det er viktigere for meg at familielivet fungerer.

 

Selv om noen hadde sagt til meg at yrket jeg opprinnelig har utdannet meg til er håpløs når man får familie, hadde jeg nok tatt utdanningen likevel. Og som sagt, jeg angrer ikje. Har fått studere det jeg likte best og jobbet med det i flere år. No er bare tiden inne for å gjøre noe annet

[Ikkesåallerværst]

Angrer og angrer.. Først angret jeg etter seks års utdannelse (ble " Ingenting ) der jeg ikke fikk jobb. Utdannet meg på ny, fikk jobb innen barnevern og elsket jobben min. Jobbet mye overtid uten å registrere det, og leste fag for moroskyld på kveldstid. Så fikk jeg barn, ble totalt utslitt, og nå har jeg skjønt at jeg må finne på noe annet.. Men hva skal man bli når man blir stor??

[Anonym bruker]

Vel, angrer og angrer.

 

Jeg har aldri visst hva jeg ville bli "når jeg blir stor". Er nå midten av 30-årene og vet det fortsatt ikke...

 

Startet som advokatsekretær da jeg var 21 og har vært i samme stilling siden. Hadde ingen utdanning innen det.

 

Jeg har hatt det godt på jobben disse årene. Har nå nesten en halv million i lønn og har supre kollegaer og sjefer. Trives med andre ord veldig godt.

 

Men arbeidsoppgavene er blitt kjedelige. Jeg kan det meste, så er ingen utfordringer lenger. Dessuten er juss lite interessant, synes jeg.

 

Jeg er en kreativ person, og om jeg hadde valgt annerledes da jeg var yngre hadde jeg utdannet meg innenfor et mye mer kreativt yrke. Teatersminke, art director, konditor etc.

 

Er selvsagt ikke for sent til det, men vil først finne ut hva jeg vil bli når jeg blir stor før jeg satser... :-)

[sax]

Ja. Er en ganske enkel jobb, med relativt god lønn, men herregud kjedelig! Føler ikke at jobben gir meg noenting, annet enn penger da.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Ja, fordi når jeg tok yrkes valget mitt, så slet jeg sterkt med depresjon og angst, tanken var bare å bli fortest ferdig i skole, hadde ingen tanker for fremtiden, og det med å trives med yrket sitt.

[LittLykkelig]

Ja. Synes det er tungt å jobbe som ped.leder når jeg har små barn selv. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre ellers, har ikke råd til å bli student igjen.

[Major HotLips Houlihan]

Ja. Synes det er tungt å jobbe som ped.leder når jeg har små barn selv. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre ellers, har ikke råd til å bli student igjen.

 

Det er mange ting du kan jobbe med når du har pedagogisk utdanning. Mange førskolelærere jobber i NAV for eksempel