Familietradisjon

[Modesty Blaise.]

Jeg har en liten utfordring som jeg ønsker synspunkter på.

På mannen min sin side er det en navntradisjon, hvor førstefødte kvinne i hver genrasjon har fått det samme navnet. Dette har de faktisk klart å opprethilde siden tidlig 1700 tall

Jeg liker ikke dette navnet spesielt godt, og det er så tungt at det er vanskelig å kombinere med andre navn. (velger å ikke legge det ut her, da det er så spesielt at det er kun noen få i Norge som har dette navnet).

 

Hva hadde dere gjort, fulgt en 300 år gammel tradisjon, eller sagt at dette bryr jeg meg ikke om og tatt krangelen med mannen (og diskusjonen med resten av familien)?

 

I tillegg til navnet følger det jo med 300 år gamle ting som er laget av den første med dette navnet, og som har fulgt familien i genrasjoner....

 

Nå vet vi ikke ennå om dette blir en gutt eller jente, og jeg tar meg i å håpe på en gutt for å slippe problemet i heletatt...

[Philomena]

det er sikkert vanskelig når du overhodet ikke liker navnet. hva med å bruke navn og gi et fornavn nr2 til som du kan bruke hovedsakelig? det er vanlig hvor jeg kommer fra. da blir alle fornøyde

(nå ble jeg VELDIG nysgjerrig hva navnet er ;-))

[Modesty Blaise.]

Ja, det er det vi vurderer, og gi to mavn hvis det blir en jente. Så får det heller bli litt kronglete å uttale de få gangene det blir brukt.

Og jeg hater ikke navnet, jeg er bare litt "ehhhe" i forhold til det.

Og jeg syns jo samtidig at tradisjoner er en fin ting, så dette er vanskelig

[Gjest Aprikos Syltetøy]

I familien til mamma er det det samme. Alle jentene i familien til bestefar heter Åse, i alle dets variasjoner og sammenhenger. Mamma har det i sitt dobbeltnavn, og jeg har det. Jeg velger nå allikevel å ikke kalle mitt barn noe med Åse om det blir ei jente. Har tatt opp dette med mamma, noe hun syntes var helt greit. Som hun sier: det er ett valg du tar, ikke en påtvunget regel. Men ser at situasjonen din er litt kinkig altså.... Jeg hadde først ganske dårlig samvittighet fordi jeg valgte å gå bor fra det. Men nå når jeg tenker etter, så er det faktisk mitt valg, og om jeg ikke liker det, så kaller jeg jo ikke barnet mitt det.

 

Nå skal det sies at hva barne heter bør ikke være en big deal for familien til mannen din. Bare at dere får ett velskapt barn bør vel være det viktigste?

[Gjest SnabelA og Kitty]

Jeg har en liten utfordring som jeg ønsker synspunkter på. På mannen min sin side er det en navntradisjon, hvor førstefødte kvinne i hver genrasjon har fått det samme navnet. Dette har de faktisk klart å opprethilde siden tidlig 1700 tall Jeg liker ikke dette navnet spesielt godt, og det er så tungt at det er vanskelig å kombinere med andre navn. (velger å ikke legge det ut her, da det er så spesielt at det er kun noen få i Norge som har dette navnet). Hva hadde dere gjort, fulgt en 300 år gammel tradisjon, eller sagt at dette bryr jeg meg ikke om og tatt krangelen med mannen (og diskusjonen med resten av familien)? I tillegg til navnet følger det jo med 300 år gamle ting som er laget av den første med dette navnet, og som har fulgt familien i genrasjoner.... Nå vet vi ikke ennå om dette blir en gutt eller jente, og jeg tar meg i å håpe på en gutt for å slippe problemet i heletatt...

 

Nå liker jeg litt sånne ting jeg da.. historie, familiegreier..

Så jeg hadde nok valgt det navnet.

Men evt hatt et navn til som mellomnavn...da jeg og er svak for 2-3 navn til fornavn...

[Gjest AnneS]

Jeg hadde fortsatt tradisjonen, men brukt det som navn nummer to, og brukt det første navnet til daglig Koselig og spesiell tradisjon verd og følge synes jeg

[Nyttårs barn]

Her er jeg faktisk enig i at en slik tradisjon er verdt å ta vare på, med mindre du synes navnet er direkte lite pent.

Tror og at navn gjerne vokser med personen, at man kan vokse inn i det over tid. Hvis dette er en tradisjon, så er det vel flere i slekta som bærer dette navnet, hvordan synes du de "kler" det?

Men gi et navn til da vel, så har dere gardert dere:-)

[Modesty Blaise.]

Takk for tilbakemeldinger.

Det er jo det som gjør det så vanskelig, at ja jeg syns det er viktig å ta vare på tradisjoner, samtidig så finner jeg ikke et eneste navn som passer sammen med det slik at det blir et ok dobbeltnavn.

Skal vi ha to navn, så kommer det til å høres fantastisk tungt og oppstykket ut samme hva.

Og når vi i tillegg har er ganske tungt, veldig norskt, men ganske uvanlig dobbelt etternavn, så kommer dessverre ikke dette lille barnet til å lære seg å uttale hele navnet sitt før det starter på ungdomsskolen

[charnelle]

Hva mener mannen din? Om dere er enige om å droppe navnet helt og bryte tradisjonen, hadde jeg gjort det. Alternativt hadde jeg puttett inn navnet som et «usynlig» mellomnavn som bare er der men sjeldent blir brukt.

[Modesty Blaise.]

Han vil ha det med, og har vel ikke sett på et som et alternativ å bryte denne tradisjonen får vi har startet med å diskutere navn nå.

Heldigvis så har vi ikke kranglet om det da, han ser jo mine synspunkter også

[Nyttårs barn]

Men må dere bruke begge navnene sammen da?

Noen dobbeltnavn brukes alltid sammen,

som Anne-Sofie eller Lars-Petter.

Mens andre hører mindre sammen på et vis. Hvis du heter Kristine Margrethe er det ikke like naturlig å bruke begge navnen, bare som et eks.

[87mom]

Vi har det på akkurat samme måte hvis vi får gutt en gang. "heldigvis" fikk vi jente nå

Men vi skal holde liv i tradisjonen, selv om jeg ikke liker navnet! (på ett lite barn)

Selv syns jeg mannen bærer navnet godt, men det er nok fordi han har ett veldig fint navn nr2.