Fanden skremmer kuer på flatmark (etter tips fra Luten).

[Gjest Ziva]

Aldri vært redd for kuer en dag i mitt liv, men i går kveld må jeg si at mitt nærmøte ble en smule for nært.

 

Var på hytta med gubben, jentungen, svigers, en onkel av gubben og bikkja til ei svigerinne. Trengte litt tid for meg selv og tok med meg dyret og tuslet avgårde. Kuene er "løse" i skogen nå, måtte passere en flokk (ca 40 stk). Dyret (en schæfer) er veldig skeptisk til kuer og sauer, men vi passerte flokken med nesa i været og uten problemer. Tuslet av gårde ned til vannet og tilbake igjen. Men akkurat i det vi skal passere flokken igjen så spretter det ut 500kg ruslebiff ut igjennom krattet. Dyret skvetter og gir fra seg et ganske grovt VOFF (var ikke bare dyret som skvatt).

 

Da gitt ble det liv i leiren (kuflokken), de samlet seg hele gjengen og kom trampenes bak oss. Snudde meg rundt og stirret på leder kua og gikk 2 skritt frem for å markere meg.

Men ikke snakk om å vike, var tydelig at de var ute etter dyret.

Så vi forsatte å gå opp bakken mot hytta samtidig som jeg brøler på gubben for å få hjelp. Han holdt jo på å daue av latter når han så oss.

Meg først med dyret ved siden av som nok følte seg truet, hun nærmest krøp langs bakken og 40 kuer og avkom hakk i hæl.

 

Svigers roper på dyret og hun setter avgårde i rakettfart, super glad for å komme unna. Gubben kommer løpenes med feiekosten (akkurat som en feiekost kan skremme sure kuer). Jeg snur meg og oppdager at lederkua er kun 20 cm bak meg. Jeg brøler urbrølet (samme brølet som man brøler når ungen er på vei rett ut i trafikken) og løper mot flokken (løping er i mot min tro). Ruslebiffene snur på femøringen og løper som de skulle ha hatt fanden i hæla. Ikke så langt fra sannheten i følge gubben, jeg så sinnsyk ut der jeg løp etter 40 ruslebiffer av rasen Hereford (svære som faan).

 

Moralen er at kuer er farlige, men livredde for løpende huggærne kjerringer med urbrøl.

 

Underholdningsverdien er at tilskuerne ALDRI kommer til å glemme synet.

Endret 8. juli 2012 av Ziva

[Gjest sug lut]

HAHAHAHAHAA! Håper noen av tilskuerne sørger for at du blir youtubert.

Kuer er ofte sånn med hunder, tror jeg, i alle fall der vi hadde hytte da jeg vokste opp, vi måtte gå gjennom beiteområdet for å komme til hytta og hadde stadige nær-kua-opplevelser som skremte livskiten av muttern og fikk bikkjene til å få varige mindreverdighetskomplekser, tror jeg. Som du sier, femhundre kg ruslebiff er ingen spøk, og det skumleste er jo når de går i flokk med stirrende øyne som ikke blunker etter deg. Selv trodde jeg hardnakket på at de bare var nysgjerrige og selskapssyke, men jeg vet ikke helt om mitt voksne jeg er enig - men vi kan jo spørre fjøstøsa Mentha hva hun tenker om kumentalitet.

 

Overskriften din burde forøvrig vært "Fanden skremmer kuer på flatmark."

[Gjest Ziva]

Gudskjelov at ingen av de har nymotens tlf med godt kamera. Bortsett fra gubben og han var mere opptatt av feiekosten.

[Studine mevik]

Jeg klarer ikke stoppe og le

[Gjest Kira med en av hver]

Takk for dagens latter, og tips oss gjerne når urbrølet ligger klart på youtube

[Gjest Ziva]

Heldigvis kommer det aldri på youtube

[Frenzia]

Gubben lurte på hva jeg flirer sånn av og spurte om jeg var inne på Absurdgalleriet. Jeg vet ikke hva slags nettside det er, men jeg føler ikke at jeg løy når jeg svarte ja.

 

Staslin er imponert over de levende skildringene! Glem Youtube, ja. Ruslebiff, hahahaha!

[Studine mevik]

Gubben her også lurte fælt på hva jeg skrattlo av, spesielt siden jeg satt med minsten på fanget som sliter med feber. Da jeg klarte å holde meg såpass at jeg fikk lest det for han så lo han godt han også.

[Gjest Mentha]

Haha knallbra! Jeg vet godt hvordan det er å styrte avgårde med en løpsk kuflokk i hælene, knallbra at du fant urkvinnen i deg og fikk overbevist ruslebiffene hvem som var sjefen, tross alt. (Ruslebiff, haha genialt!). Må si jeg synes du var tøff jeg da, som klarte å faktisk gå rolig oppover med en sånn flokk i hælene. Vi har "bare" 24 dyr, men jeg vokter meg likevel for å bare tasse inn i flokken uten bekymring. Vi har forferdlig snille kyr da, men av typen Charolais (digre doninger: http://no.wikipedia.org/wiki/Charolais), og de blir av en eller annen grunn så veldig mye større når de går på beite og det kun er luft mellom beistene og en meget liten og redd Mentha (i forhold til de i alle fall).

 

Husker det første året jeg bodde her, jeg skulle ut med kraftfór i en bøtte og helle opppi fórstasjonen til Q-gjengen som gikk ute på jordet. Idet jeg går ut på jordet rister jeg på bøtta, som jeg har sett at de andre gjør, med det resultat at hele Q-gjengen ser meg (og bøtta selvsagt) og kommer i fullt firsprang mot meg for å få snacks. Et 20-talls dyr på 4-500kg, som løper en distanse på et par hundre meter på overraskende kort tid. De er søren meg raske når de vil noe, og stanser ikke akkurat på en femøring heller. Husker ikke stort mer enn et høylydt hyl fra meg selv og så en svart bøtte som fløy i full fart over jordet retning Q-gjengen. Gubben så bare en heseblesende byjente fyke som et børseskudd over jordet og opp på trappa og lo så han holdt på å trille overende. Han hadde selvsagt sett alt, og jeg ser vel egentlig for meg at han lurte fælt på hvordan dette skulle gå i årene fremover, med ei skikkelig bytøs som gardkjerring.

Men, til mitt forsvar, så kunne jeg i det misnte si at kyrne hadde fått kraftfóret sitt. Til og med med litt underholdning.

 

Et tips jeg lærte siden, til å skremme unna kyr, er å finne en pinne, ta av jakken eller noe slikt og veive med armene og rope mens du tar et par skritt mot de. Det har funket så langt i alle fall, både på egne og andres kyr. Men når det kommer til hunder så begynner jeg å tro at det er omtrent som forholdet hund/katt. Q-gjengen her ute har også jaget hundene ved flere anledninger, og det kan være skummelt nok å se 500 kg hundemat løpe fnysende etter en liten terrier som piler som et olja lyn i sikkerhet under strømtråden.

[Gjest Ziva]

Man skal aldri undervurdere ei byjente, gubben har fått seg noen overraskelser. Og han er bygutt men er nok en bondegutt under skinnet.

[Frenzia]

Veier disse svære drogene av noen ruslebiffer ikke mer enn 500kg altså? Jeg kunne vedda på ett tonn, minst.

 

Er forresten kuvelting en akseptert nattlig lek blant bondeungdommen ennå, eller har de slutta med det?

[Gjest Mentha]

Veier disse svære drogene av noen ruslebiffer ikke mer enn 500kg altså? Jeg kunne vedda på ett tonn, minst. Er forresten kuvelting en akseptert nattlig lek blant bondeungdommen ennå, eller har de slutta med det?

 

De veier endel kilo, jeg tar nok litt lite i når jeg sier 500 kg. Vi sendte ei til slakt her i fjor og ho endte på 500 kg slaktevekt. Kanskje derfor jeg sier de veier det. Men slaktevekt blir jo bare en brøkdel av den totale vekta, så ho var nok nærmere et tonn ved levering. Du har så rett!

 

Har forøvrig aldri deltatt i kuvelting, hadde nok blitt ryggstrekk og endetarmsbrokk på samtlige før man hadde fått til å tippe over noen av våre kyr.

[Gjest Ziva]

Ligger vel på rundt 500 kg slaktevekt, altså uten innmat og hode + bena og skinnet. Hva de veier med alt inntakt tør jeg ikke tenke på en gang.

 

Kuvelting hørtes jo ut som en passende straff etter lørdagens "hundejakt". Men har litt vanskelig for å se hvordan man skal få veltet ruslebiffen.

[Von Hertelhofen]

Nær-kua-opplevelse faktisk!

 

HAHAHA

[Studine mevik]

Ruslebiff er det nye favorittordet mitt.

 

Har forøvrig noen ruslebiffer rundt her vi bor og jeg går ALDRI igjennom der de beiter. Går til nød forbi fjøset når de er lukket inne. Da står gjerne sjefsoksen og glor på meg til jeg er langt forbi

[Gjest amandine]

Har alltid trodd at ruslebiff var en vanlig tjukkas, jeg;-)

Kuvelting er prøvd av undertegnede(på franske kyr vel og merke), og regnes med blant de morsommere tingene denne byjenta gjorde i ungdomstiden.

Nå tror jeg kuene(selv de norske) er litt hevnlystne, ergo er jeg meget skeptisk i møte med dem. De har tross alt horn, og jeg kjøper definitivt Larsons gale verdens ku-variant. jeg er helt sikkert på at de er meget intelligente, slue og skumle. Heldigvis står de bak elektriske gjerder her jeg befinner meg, og de bryter seg sjelden ut.

[Gjest Heartbroken]

Fantastiske skildringer - jeg ler så tårene triller

 

Nærkontakt med fullvoksne kyr er noe jeg aldri har satt pris på, uansett hvor kooooselige bonden påstår at de er!

 

Min nær-kua-opplevelse fikk jeg etter at jeg hadde vært på en laaaang fjelltur alene(altså noe helt utypisk meg) og endelig kom til bestemmelsesstedet og såg at alt som skilte meg fra den trygge asfalten, var ca 20 gressgumlende kyr av ukjent opprinnelse.

 

Så der sto jeg da, ganske alene på skjelvne ben på den gale siden av jordet og gjorde som jeg alltid gjør når jeg er i knipe - jeg ringte mannen.

 

Samtalen gikk ca som følger :

 

Jeg: "Atte, jeg har vært på en kjempelang tur, og er skikkelig sliten, og nå står det mange kuer i veien, og jeg kommer meg ikke forbi, og de kommer sikkert til å tråkke på meg og DREPE meg hvis jeg går gjennom grinden. Hva skal jeg gjøre!?!?"

 

Mannen (som skal være veldig glad for at det var lenge til han kom hjem etter "rådet" hans, han var nemlig på en plattform midt ute på det åpne havet og altså ganske ute av stand til å komme til unnsetning uansett): "Ja, da får du bare gå samme veien tilbake da"

 

Altså - jeg hadde vært på tur i ca en uke (eller hvertfall 3-4 timer), var så sliten at bena knapt bar meg, og han foreslår at jeg skal gå samme vei tilbake???

 

Noen ganger må man bare lure på hva man skal med de, altså!

 

Det hører med til historien at jeg tok saken i egne hender (og bein) og SPRANG (jeg tror heller ikke på å springe) over jordet mens jeg GAULTE av mine lungers fulle kraft.

 

Var ganske stolt av modige meg da jeg sto trygd på den rette siden - eneste som var litt kjipt var at kuene ikke engang løftet hodet da jeg stormet forbi...

[Frenzia]

Ser for meg sånne søte skravlete drøvtyggende melkekyr fra reklamen om kortreist mat fra Tine (?) som lurte på hva i granskauen du hyla og gaula sånn for. Hehehehe.

[Gjest Ziva]

Ser for meg sånne søte skravlete drøvtyggende melkekyr fra reklamen om kortreist mat fra Tine (?) som lurte på hva i granskauen du hyla og gaula sånn for. Hehehehe.

 

Google Hereford og finn ut at de er ikke så søte og pene som i Tinereklamen STORE ruslebiffer.

[Frenzia]

Ser for meg sånne søte skravlete drøvtyggende melkekyr fra reklamen om kortreist mat fra Tine (?) som lurte på hva i granskauen du hyla og gaula sånn for. Hehehehe.

Google Hereford og finn ut at de er ikke så søte og pene som i Tinereklamen STORE ruslebiffer.

 

Tar ditt ord på Hereford'ene. Tenkte mer på den flokken av ukjent opprinnelse som Heartbroken "kjempet" seg forbi.

[Himmel og hav]

Jeg ler så jeg griner, og gubben satt kaffen i halsen da jeg leste høyt. Han minnet meg på sin kuskrekkopplevelse:

 

Han sykler mye i skog og mark, året rundt, og hadde denne dagen drasset med seg barn, nevøer og noen flere for å sykle til en fjelltopp. De hadde passert en gjeng kuer og kalver på gemyttlig vis, men da de var nesten framme sto det en stutekalv, type tenåring, midt i stien. Den viste ingen tegn til å ville flytte seg for noen gjennomsvette mannfolk i sykkelshorts, og hverken roping eller bjelleklang imponerte.

 

Da fikk gubben det for seg at han skulle være stor og skummel og jage stuten avgårde, så han lente seg over styret, knurret og skrapte med den ene foten i bakken. Det skulle han aldri ha gjort. Stuten tok det som en invitasjon til en runde chicken, senket hodet, fnyste i nesa og skrapte i bakken så småsteinen føyk. Da var det noen store, sterke menn som brått kjente at lettmetallet i syklene og isoporen i hjelmen ikke var så veldig til beskyttelse lenger, og rygget raskt ned stien igjen. Siden det nå sto 1-0 til stuten, så valgte de en raus omvei til toppen...

[Gjest Ziva]

Nå ler jeg så jeg griner

[Gjest Kira bjeffer]

Sorry Ziva, men måtte bare dytte denne opp igjen. Trengte en god latter nå!

Herlige tråd og ikke fullt så herlige kuer

[Gjest sug lut]

Fantastiske tråden

[Gjest Ziva]

Helt i orden, trenger egentlig noe å le av nå