Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

er 39+1 og min mann og meg har snakket om fødsel... er skjønt enige om at vi vil ha lillemann ut, så kjapt som mulig (heheh) uten at min mann følger med hva som skjer nedenfor teppet, og han vil aller helst ikke klippe navlesnoren, og vi vil gjerne ha lillemann vasket før vi får han klasket på brystet...

 

er dette normalt?? (vi er begge førstegangsfødende)

 

har sett noen amerikanske program på TLC i det siste, og der mener de jo at båndet knyttes mellom mor og barn de første sekunder etter fødsel, og derfor får de en slimete og blodig bylt på fanget, mens gørret renner ut av mor... (beklager beskrivelsen, men det er utrolig hva folk filmer...)

 

vi ser ikke dette for oss... er vi kalde og unormale??

hva har dere fleregangsfødende gjort?

hvilke planer og ønsker har dere førstegangsfødende??

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Har født 5 ganger, og har aldri reagert på at ungene var noe gørrete eller blodige etc, selv om de ikke er vasket. De er jo mine barn, verdens vakreste uansett!!

 

Jordmødrene bruker gnu av dem litt med en kladd etc før vi får dem inntullet.

 

Vi er skjønt enige om at far ikke har noe der nede å gjøre, hans plass er ved siden av meg!

 

ønsker dere lykke til!

Skrevet

åh, ja, jeg vet allerde at lillemann er verdens vakreste, selv om jeg ennå ikke har sett han !!! (han lå med begge hendene forran ansiktet på UL...) blir bare litt uggen av de TV-programma... kanskje jeg skal se på en såpe-serie istedet for ???

Skrevet

Kan aldri tenke meg at gubben min har tenkt å finstudere utpressingsdelen akkurat:) Tror det er ganske vanlig at fødselsledsageren holder i hånda eller lignende og ikke nødvendigvis ser på at hodet presses ut... Mens andre igjen helst vil både studere det og ha det på film;)

 

Når det gjelder blodige bylter, så anbefaler de jo ikke at man bader barnet de første dagene lenger. Men man tørker jo av dem, og det er ikke mye blod på dem heller. Litt kanskje og så noe talg og fett osv. men som sagt, så tørker man jo av dem. Jeg opplevde ikke dette som ekkelt, med mine første to. De er ikke skitne:) De har jo ligget i vann i 9 mnd:)

 

Men, når det er sagt, så tror jeg så å si alt er normalt å tenke og føle rundt dette. Det er lov til å føle det man føler! Ingenting er unormalt eller feil. Vi er forskjellige mennesker, med ulike erfaringer, ønsker og følelser. Helt normalt det:)))

Skrevet

Da vi fikk sønnen vår fikk vi han ikke rett opp siden han ble tatt med vakum og måtte sjekkes etterpå. Hadde faktisk skrevet på denne ønske-lappen at jeg helst ville de skulle tørke av ham før de la han opp så de gjorde det ;) Dette er en del års siden, og denne gangen tenker vi ikke på det en gang. Det eneste er at jeg tvinger ikke min mann til å klippe noen navlestreng dersom han ikke føler for det. Han fikk ikke sjangsen sist og vi tenkte ikke så mye på det i forkant av fødselen heller egentlig. Alt ble så overveldende med fødselen jeg hadde så var godt fornøyd med at lillemann bare kom ut til slutt så disse detaljene er ikke noe jeg angrer på at vi ikke gjorde. Og alle må gjøre som det passer dem :)

Skrevet

Mine to barn har ikke vært noe blodige. Ikke hatt noe fett eller talg heller. Helt rene og fine. Og fantastisk å få den lille opp på magen med en gang synes jeg. Også for at det fikk fokus bort fra underlivet (kan jo hende man må sy) morkaken skal jo ut også.

Skriv et brev om hvordan du vil ha det ;) Fantastisk blir det nok uansett. Lykke til!

Skrevet

Og så må jeg legge til en ting som jeg synes er kjempe søtt. Men også litt rart hehe. Samboeren min sier den dag i dag, og fortalte det til alle venner og familie etter fødsel. At jenta hans (bebin) luktet så fantastisk godt. Han hadde aldri kjent en så god lukt i hele sitt liv. Må være natur instinkt tenker jeg da. Men jeg synes det er vakkert faktisk ;)

Skrevet

Tror det er ganske normalt. Typen min sier det ikke, men regner med han tenker sånn.

For å være ærlig har jeg tenkt sånn selv. Men nå som det nærmer seg innser jeg at det ikke betyr noenting.

Skrevet

Alle er forskjellige, synes ikke dere er unormale for det.

Vi har noen av de samme ønskene som dere :) kan jo hende det ikke betyr noe der og da, men det er tankene vi også har gort oss i forkant.

Man har jo aldri gjort dette før, så det kan jo hende man tenker helt annderledes med nr to :)

Skrevet (endret)

Med første var jeg veldig sliten, hu ble tatt med vakuum og lagt rett oppå meg. Lå en liten stund og studerte denne blodig og slimete babyen før jeg ba de stelle henne for jeg syns det var ekkelt. Den andre gangen gjorde det meg ingenting. 3 babyen tok jeg i mot selv og tok den rett opp og kyssa og kosa. Denne gangen er avtalen at mann skal ta i mot babyen så nå skal virkelig intimsonen brytes. Eller det vil si, han har støttet meg godt menfulgt med på babyen sin vei ut også. Han har vært flinkere enn jordmødrene å si når hode er synlig, mye hår eller lite, mørkt eller lyst på babyen.

Endret av Netti***
Skrevet

Vi er nettopp blitt foreldre, 4 dager siden. Jeg hadde tenkt litt sånn som deg på forhånd, at de ser jo litt ekkle ut med alt det blodet og fettet på. Etter å ha sett det kun på tv... Men når vi fikk tulla vår oppå brystet gjorde det absolutt ingenting når vi hadde jobbet SÅ hardt for å få hun ut!! Bare lykke og tårer! Og min mann så mer enn han burde selv om han stod bak med meg, men ble liksom revet med i situasjonen. Så det vet man aldri før dere er i situasjonen selv. Mitt råd er å ta ting som de kommer, ikke planlegg for mye. Hvis dere klarer....:) lykke til!!

Skrevet

Vi føler det på akkurat samme måte. Vil ikke si man er kald forde.

Jeg tåler nesten ikke å se noe blod og gørr før jeg blir dårlig.. Mulig man tenker annerledes der og da, men tenker jo at jeg ønsker de skal skylle hun litt før hun kommer på brystet. Og samboer vil ikke klippe navlestreng..

Skrevet

Begge mine barn ble tørket godt før jeg fikk dem på brystet. Jeg er av samme oppfatning som deg, og ba om det begge gangene. Det var ikke noe problem, og jm gjorde det som om det er like normalt som noe annet. Begge mine har også hatt mye hår, i forbindelse med bring og måling har de fått et raskt bad i samme slengen, det har jeg blitt tilbudt uten å spørre, tror de har skjønt at jeg hadde blitt glad for det begge gangene. Dette er individuelt, og vi er like gode mammaer uansett hva vi foretrekker, så gjør det som føles rett for dere :)

Skrevet

Vi tenkte litt spnn før første gangen.

Mannen ville feks ikke klippe navlestrengen. Men så spurte de om han ville, og han sa ja, og så syns han ikke det var ekkelt, bare rart og litt fint. Han klippet på nestemann også.

 

Ikke har ungene vært spesielt blodige eller noe heller, men ganske..ø fuktige! Og det å få holde dem med en gang har vært en stor og fin opplevelse.

Med førstemann var jeg veldig forvirra og syns kanskje det var litt slitsomt, mens mannen var forelsket med det samme.

Med minstemann var jeg fullstendig lost i det han skrek, og etter det ville jeg ikke slippe;) han var varm og fuktig og så veldigveldig levende og fin<3

Skrevet

Forøvrig såville ikke mannen min se, men da eldste var nesten ute, tittet han likevel, og heiet meg frem: " du, nå kan jeg se hodet altså!!" og det gav meg akkurat de kreftene jeg trengte.

 

Ikke planlegg for mye, bare ta det som det kommer!

 

(denne gangen får mannen jordmorkurs tilfelle han må ta i mot pga avstand til jordmor etc, og han syns ikke det er skummelt eller rart i det hele tatt.. Mrkelig hvordan man endrer seg...)

Skrevet

Mannen min var fantastisk flink under forrige fødsel , han hjalp meg gjennom rier , gav meg vann og noe å spise tørket svette av meg stod ved siden av meg heeeele tiden satt seg ikke ned ett eneste sekund . Og så alt når ungen kom ut , altså da mener jeg alt ! Og da ungen kom opp til meg kan jeg ikke huske at han hadde noe blod eller gørr på seg , det er egentlig det siste du tenker på , du er bare så glad for å ha han i armene at det ikke spiller noen rolle :) men jeg gratulerte virkelig min mann , han var bare helt fantastisk under fødsel , og han var bare 21 år gammel :)

Men alle er jo forskjellige , du får ta det som det kommer :)

Skrevet

Henger meg på de gode rådene over. Ikke planlegg for mye, du vet aldri hvordan det blir og føles der og da. Ta det som det kommer.

 

Det meste av intimsoner og grenser for hva som normalt osv. skyves litt på uansett under en fødsel. Sist rakk vi akkurat inn døra på sykehuset da vannet gikk, og jormødrene tørket det opp i gangen, luktet på håndklet og sa "det er fostervann ja". Da er liksom ekle ting og sånn langt unna i tankene :-)

 

Kan hende synes mannen din alt blir annerledes når han står midt oppi det. Hos oss gikk alt så fort sist at han måtte hjelpe til.

 

ønsker dere masse lykke til, la det bli deres fødsel og opplevelse!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...