gå til psykolog?

[Anonym bruker]

hei.

har snakket nylig med mannen min om dette, å gå til psykolog. Jeg har gått gjennom 3 spontanaborter (rundt uke 8-10) og har hatt noen års pause. Vi bestemte oss for et halvt år siden om at i sommer skule vi begynne og prøve igjen å få barn. jeg har brukt tid på å prøve og forberede meg, glede meg, grue meg og i det siste har jeg følt en del angst. Jeg føler meg sliten og "hysterisk", jeg klarer ikke å slappe av.. Dette har kommet som en overaskelse på meg. jeg trodde disse pause årene skulle hjelpe meg. Men nå som jeg står i "prøvetiden" kjenner jeg at jeg allerede ikke klarer å takle dette. og jeg er redd for hvordan jeg blir når jeg blir gravid. Mannen min kom med forslag om at han syntest at jeg trengte å snakke med en psykolog. Han syns at det ikke er nok for meg å bare har han og snakke med (jeg har valgt og holde dette helt privat fra venner)... Jeg klarer ikke konsentrere meg om jobb (er ikke interesert i syke mld) eller noe annet, jeg har kaos inni meg og jeg ser forslaget hans kunne ha hjulpet..

 

så det jeg lurte på var om det er noen her som følte det har hjulpet dere? og hvordan kan man gå til psykolog uten at det koster skjorta? og er det noen fra Oslo området som har noen å anbefale?

 

blir veldig takknemmelig for svar!

[Erle79]

Hei kjære deg.

 

Jeg gikk til psykolog etter min tredje abort. Da var jeg så langt nede i kjelleren at jeg rett og slett ikke klarte å se enden på all elendigheten. Jeg hadde bare én konsultasjon med psykologen, men den ene timen hjalp veldig. Hun fikk meg til å se helhetlig på livet mitt. Alt annet (jobb, forhold, venner, økonomi, boligsituasjon, osv) var på stell, det eneste jeg virkelig slet med var at jeg ikke klarte å gjennomføre et svangerskap. Vi hadde avtale om at jeg skulle komme tilbake til henne dersom jeg trengte det, men for meg var det faktisk nok å sette ord på situasjonen én eneste gang.

 

Jeg husker ikke helt detaljene, men jeg tror jeg fikk henvisning til psykolog fra fastlegen min. Psykologen jeg benyttet tilhørte den lokale helsestasjonen, og timen hos henne kostet meg ingenting (tror de anså det som svangerskapsrelatert, og all svangerskapsbehandling er jo gratis i Norge).

 

Jeg ble gravid på ny kort tid etter den tredje aborten, og det svangerskapet endte heldigvis godt. I etterkant skulle jeg ønske at jeg benyttet meg av psykolog-tilbudet i løpet av svangerskapet også, særlig i første trimester, for det var jammen ikke enkelt å være gravid med all den bagasjen på slep...

 

Veldig fint at du (og en støttende mann) er klar til å søke hjelp utenfra. Det virker kanskje veldig voldsomt å oppsøke psykolog, men det er ekstremt det vi har gjennomgått, og en psykolog er jo i bunn og grunn bare et hvilket som helst menneske som er villig til å lytte og hjelpe oss å reflektere over tankene våre.

 

Lykke til med prøvingen fremover!

[Anonym bruker]

Hei Erle

 

Takk for svar! det hjelper å høre fra andre at det ikke er en crazy ide, du har rett det føles extremt og ta dette steget, men jeg føler det er påtide. det er jo en grunn til at jeg har utsatt og utsatt det, men det blir ingen barn av å vente føler jeg er helt ok ellers, det er bare den angsten og panikk følelsen jeg trenger hjelp til å ....... ja, hva enn de gjør;)

men takk for at du deler, godt å høre at du bare trengte en time. som du sier så trenger man noen som er villige til å lytte, hjelpe og reflektere. håper jeg finner en som jeg føler jeg kan dele med. det tok jo så lang tid og finne riktig gynekolog/lege, men nei må ikke være negativ et steg av gangen!

[ming]

Hei, jeg går til psykolog. Henvist av fastlegen og da koster det 307 pr. Time opp til frikortgrensa. Så Max ca 2000( husker ikke helt hva den ligger på) synes det er veldig godt å ha noen utenfor å snakke med. Føler jo at jeg ikke kan overøse venner med dette heller, og det kan være godt å snakke om noe annet enn aborter med samboer også.

[SologLillegull]

Hei,

 

Fikk tilbud om time med psykolog på sykehuset etter abort nummer to, men tenkte at det trenger jo ikke jeg! Ville ikke innrømme det for meg selv at jeg trengte noen å snakke med. Når jeg var midt i utredninga etter siste aborten så fant jeg ut at jeg måtte gjøre noe, for holdt på å bli sprø, måtte gå ut på gangen og grine når en kollega annonserte at hun var gravid... Ringte og fikk time med en gang, og det hjalp veldig. Tror det viktigste er at det er en tredjeperson som ikke er personlig involvert, så du kan nevne alle sprø ideer som du kanskje ikke har lyst til å snakke om med mannen din for å ikke såre han. Følte meg masse bedre etterpå, fikk satt ord på alle de rare følelsene jeg hadde, og hun stilte en del interessante spørsmål også.

 

Gjorde avtale om time nummer to, og gikk på den, men den burde jeg ha avlyst, for det holdt med den første. Time to ble nesten litt pinlig, for hadde ingenting mer å si!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

takk allesammen for tilbake melding!

godt (og vondt) å høre at det er flere i samme situasjon. Har sendt mail (turte ikke å ringe) til legen min, men har ikke hørt noe. Hvis jeg ikke hører noe når jeg kommer tilbare fra ferien min (3uker) så prøver jeg å få henvisning gjennom gynekolog, om det er mulig da?

[Anonym bruker]

liten oppdatering

Fikk svar av legen min at jeg ikke fikk psykolog. eller han sa han kan hennvise meg, men at jeg ikke blir prioritert og det tar veeeelig lang tid før man faktisk får snakket med noen. så han sa det var nesten umulig. men han anbefalte meg go opsøke privat.. jeg går jo allerede til privat lege (eller har planlagt det, når jeg blir gravid), så ejg tror nok ikke jeg har råd til begge deler.. jaja, men det vet jeg hvertfall det ;)får klare meg selv go holde mote oppe.

[Håpefull77]

Har du fått utredning på offentlig sykehus eller henvist til utredning hos gynekolog? Har du forsøkt å få psykolog hjelp den veien?

Jobber du i det offentlige? Ei venninne fikk psykolog gjennom jobben. Jobber i staten.

Bare noen tips.

Jeg vurderte psykolog men kom ikke så langt. Gikk gjennom 5 spontanaborter før jeg klarte det og fikk ei jente. Jeg fikk veldig god oppfølging av leger og jordmødre både på sykehus og fastlege. Det gjorde bok at jeg ikke trengte psykolog. Får samme oppfølging nå.

 

Lykke til. Har du vurdert å droppe privat lege i svangerskapet da du har krav på hjelp fra det offentlige. Og heller bruke pengene på psykolog.

[Anonym bruker]

hei

Takk for alle tips! Ja jeg har fått utredning, ca 1,5 år siden, har tatt meg tid til å bli klar igjen. kan man få psykolog gjennom dem?

Nei jeg jobber i privat bedrift. de har sikkert noe greier der også, har f.eks kjempe bra livsforsikring osv, men jeg føler det ville være veldig ukonfertabelt for meg om noen på jobb viste om dette (allerede liksom)..

Så hyggelig å høre at du klaret å få deg ei lita tulle da får jeg litt mere håp selv;)

Ang, go "bytte" privat lege med psykolog, jeg har lurt på det, men jeg har hatt så dårlige oppleveleser med sykehuset i oslo, og er på så god tone med privat gyn min at jeg føler det er mye minder belastning for meg å gå til henne. men det er et godt poeng.

Jeg tror jeg kommer til å klare meg altså, jeg bare vet det kommer til å bli veldig tungt. slik som det sikker er/har hvert for dere andre også..