Duotest til besvær

[Satya]

Postet både på "Gravid i moden alder" og 1. trimester.

 

I går var jeg på Rikshospitalet og hadde genetisk veiledning, tok blodprøve og hadde UL, alt på samme dag. Jeg har ikke tenkt spesielt mye på dette på forhånd, for jeg har hatt så god følelse på at dette sikkert skal gå bra. Men i stedet for å blir beroliget av UL, så har gårsdagen ført til store bekymringer. Legen fant fortykket nakkefold på 3,1 mm, men nesebein var OK. Risikoen for Downs ble foreløpig økt fra 1:134 (som var utgangspunktet for en i min alder) til 1:28 før blodprøven er på plass. Det utgjør 3,5% risiko og altså motsatt 96,5% sjanse for at alt er OK. Risikoen for de andre trisomiene økte til ca ½ promille, så de tenker jeg ikke på. Vi kunne fått morkakeprøve med en gang, men valgte å vente på blodprøveresultatet. Vi forsto det likevel som at det er UL som utgjør hovedvekten av resultatet, blodprøven justerer bare i den ene eller andre retningen.

 

Selv om prosentene er på min side tenker jeg at forholdstallet 1:28 er uendelig mye dårligere enn de fleste jeg leser om her inne. Vi har slitt såpass mye for dette barnet, at på forhånd har vi tenkt at vi ikke verken kan eller vil velge bort et barn med Downs syndrom. Likevel er det veldig vondt å tenke på at barnet vårt kanskje ikke er friskt, og alle utfordringer h*n eventuelt vil møte gjennom livet.

 

En morkakeprøve nå eller fostervannsprøve i uke 15 vil gi et korrekt svar på hvordan ting er fatt, men risikoen for abort ved disse undersøkelsene er jo 1%, og hvorfor velge å satse på de 99% som sier at det ikke blir abort hvis jeg ikke tør stole på de 96,5% som sier at barnet mitt er friskt? Og hvorfor ta den risikoen hvis vi uansett vil bære fram barnet? Men igjen, hvordan er det å leve med usikkerheten dette gir resten av svangerskapet? Eller vil Downs (og andre syndromer) bli oppdaget på UL senere slik at usikkerheten bare varer noen uker?

 

Jeg vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget, kanskje lese noen betraktninger fra andre som også har fått dårlige resultat på duotesten og deres vurderinger rundt dette. Kanskje noen som vet eksempler på hva slags resultater de som faktisk har født barn med Downs har fått på duotest? Kanskje bare litt oppmuntring? Synes all denne sannsynlighetsberegningen er vanskelig å forholde seg til og føler meg tom og energiløs i dag. Angrer faktisk på at vi valgte duotest i det hele tatt…

[Wifie]

Huff, det høres så fjernt ut hvordan dette blir gjort her egentlig.

Jeg har bodd lenge i utlandet og født mine barn der, og fikk duotesten automatisk som alle andre. Dvs alle gravide får dette tilbudet. Da var det UL i uke 11 og blodprøve i uke 15 og samlet gav disse en indikasjon om man da skulle gå videre til fostervannsprøve. Ingen resultater ble gitt på forhånd. Hvis du nå har tatt UL i uke 11 og nå skal gå å vente helt til uke 15 til du får mere svar må jo være uutholdelig, skjønner jeg godt.

Unødvendig av sykehuset å gi slik informasjon før alle svar er fremme.

 

Men Jeg kjenner et par stykker som har tatt fostervannsprøve, og de har fått helt friske barn.

Svigerinna mi tok fostervannsprøve på alle tre barn, fordi duotesten viste indikansjoner på at det kunne være noe galt. Men hun har tre helt friske barn.

 

På samtale med jordmor da jeg var gravid, sa hun at rundt 25 % av alle duotestene ville det være "avvik" som gav grunn til å gå videre til å ta fostervannsprøve, men at igjen av de 25 % så var det kun 1 %, mener jeg å huske, som faktisk hadde f.eks downs syndrom. Tallet var ihvertfall veldig lite. Men i og med at alle i alle aldre blir testet så er det vel mer normalt.

Downs kan ikke oppdages senere i svangerskapet heller, ved UL kun i ukene mellom 11 og 13.

 

Men dette er vel sikkert informasjon som du allerede har fått på sykehuset. Jeg er langt ifra en ekspert på området

 

Men på den andre siden, så har du jo litt tid på deg enda til å bestemme deg om resutlatet skulle bli nedslående. i motsetning til de som bare får et par dager til å ta avgjørelsen. Det kan være trisomi, men det er jo ikke noe du kan gjøre annet enn å stille til morsrollen til et trisomi barn mer forbredt enn å få sjokket på fødestua. Og som du sier, 96 % sjangse for at alt er OK. Det er GODE odds, du kommer ikke unna det

 

ønsker deg masse lykke til.

[Satya]

Tusen takk for svar. Jeg føler at jeg allerede har klart å skifte fokus og tenker at dette går bra. Aller størst sjanse er det for at vi får et friskt barn, som din søster har opplevd tre ganger - og gjør vi ikke det så greier vi det også.