Det å bare være guttemamma...

[Gjøkeredet③]

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne her.. Skal vi se!

Først og fremst så kan jeg begynne med at jeg er kjempe glad i min mor, og at hun på alle måter er viktig for meg (som de flestes mødre er) og jeg har et strålende forhold til min svigermor. Hun bor dessverre et stykke unna oss. Skulle gjerne hatt dem nærmere.

Men for å ta for meg din tingen Hi tar opp!

 

Leker - Broderen sin lego var alt jeg ville leke med.

Klær - Alt jeg hadde på meg ble vel mer elle mindre ødelagt at heftig lek.

I voksen alder er det vel ingen jeg syntes kler seg verre enn min mor.

Hår - HATET alle sløyfene jeg har på hvert eneste bilde av meg selv som liten. Det er gruuuusomt!

Shopping - Med min mor? No thanks!!

Fritidsinteresser - Ehh, nei absolutt ikke!

Bryllup - Kan ikke helt se hva min mor skulle bidra med her, ikke svigermor heller for den saks skyld. Vi visste hvordan vi ville ha det, og sånn ble det.

Graviditet - Venninner og lege/jordmor

Barn - Foretrekker å snakke med foreldre med barn på samme alder som mine enn med både mamma og svigermor, men min mor har ikke noe mer vettugt å komme med enn svigermor der.

 

Har truffet flere jentemødre som gjerne skulle hatt gutter, på samme måte som jeg har truffet guttemødre som gjerne skulle hatt jenter. Og de som faktisk er veeeldig fornøyde med bare gutter, eller bare jenter.

 

Syntes egentlig dette bare var et usmakelig innlegg!

[Anonym bruker]

Guttemamma til 2 fantastiske gutter, skal snart prøve på en til, og kanskje uforståelig for dere som har jenter, men jeg tror faktisk jeg ønsker meg en gutt til, selv om en jente er akkratt like stas. Det evige diskusjonen gir meg ingen bekymringer i det hele tatt!

Her har vi minst like mye kontakt med farmor og farfar som mine foreldre. FANTASTISKE mennesker begge to! Og de er mormor og morfar og, og ingen forskjell der i gården. Hadde svigermor med på ultralyd, hun var minst like inkludert i svangerskap og babytid som min mamma. Og jeg og mamma har et veldig godt og nært forhold, og de bort ikke langt unna her heller. Har nok MYE å si hvordan man blir som svigerforeldre:-)

[Anonym bruker]

Har en gutt, og om vi er så heldige og blir gravide igjen, så må jeg innrømme at jeg ønsker meg enda en herlig, liten guttepjokk <3 Elsker å være guttemamma; at far og sønn har "guttekvelder" og "guttehemmeligheter", kle ham i kule skjorter med ståkrave, slips og baseballcap, se hvordan han blir en kul og selvsikker tøffing <3 Disse forsiktige "prinsessejentene" med sine teselskap - vel jeg kan sikkert venne meg til det, men elsker mitt hus fullt av tøffe gutter som kan passe på meg

 

Som om jeg skulle skrevet det selv!!

 

Hilsen hun som ønsket seg gutt og passet guttebabyer som liten:)

[Gjest Juliea - kukløsklan]

Jeg har en farmor med 3 gutter, hun elsker jo sine sønner like høyt som hun ville gjort om hun hadde døtre. Tror ikke det ligger der.

Men hun sier selv at nå som hun er gammel skulle hun ønsket en jente, ikke fordi hun ikke elsker sønnene, men fordi hun ikke blir inkludert i daglilivet på samme måte som en jente ville gjort.. Hun savner å planlegge bryllup, være tett på svangerskapet med første barnebarnet i magen. Det er jo naturlig at vi kvinner ringer våre egne mødre og inkluderer de tettere enn å ringe svigermor for å ha med på UL. Iallefal var det slik for min farmor.

Tror veld et er det hi mener, og det kan jeg faktisk forstå.

 

Jeg ønsker en av hver, men for kan faktisk si at jeg er glad jeg har jente så jeg forhåpentligvis vil ha et veldig nært forhold til alltid, ikke bare til hun flytter ut og møter en mann. Slik det ofte er for menn i vår familie.

 

Men ser mange av dere har supert forhold til deres svigermødre og farmor så det er jo flott, men utifra hvordan det er i vår familie er jeg glad for å ha en datter, selvom jeg gjerne vil ha en gutt neste gang

[Anonym bruker]

Jeg har en farmor med 3 gutter, hun elsker jo sine sønner like høyt som hun ville gjort om hun hadde døtre. Tror ikke det ligger der. Men hun sier selv at nå som hun er gammel skulle hun ønsket en jente, ikke fordi hun ikke elsker sønnene, men fordi hun ikke blir inkludert i daglilivet på samme måte som en jente ville gjort.. Hun savner å planlegge bryllup, være tett på svangerskapet med første barnebarnet i magen. Det er jo naturlig at vi kvinner ringer våre egne mødre og inkluderer de tettere enn å ringe svigermor for å ha med på UL. Iallefal var det slik for min farmor. Tror veld et er det hi mener, og det kan jeg faktisk forstå. Jeg ønsker en av hver, men for kan faktisk si at jeg er glad jeg har jente så jeg forhåpentligvis vil ha et veldig nært forhold til alltid, ikke bare til hun flytter ut og møter en mann. Slik det ofte er for menn i vår familie. Men ser mange av dere har supert forhold til deres svigermødre og farmor så det er jo flott, men utifra hvordan det er i vår familie er jeg glad for å ha en datter, selvom jeg gjerne vil ha en gutt neste gang

 

Men hvorfor inkluderer du ikke farmor mer når hun så tydelig gir inntrykk av at hun ønsker det?

 

I vår familie er det ikke som i deres. Jeg er jo selv jente og av mine besteforeldre har jeg alltid vært aller mest knyttet til min farfar.

 

Jeg ringer nok som oftest til mine foreldre hvis det er noe spesielt på samme måte som min mann som oftest ringer sine foreldre. Selv om jeg har et veldig godt forhold til min mor tror jeg nok mine svigers er oftere på besøk hos oss og vi hos de enn vi er hos mine foreldre.

 

Det virker som om noen av dere allerede fra barna er små forventer å få et tettere forhold til deres jenter. Kanskje ikke så rart om det blir sånn da.

[Gjest Juliea - kukløsklan]

Jeg har en farmor med 3 gutter, hun elsker jo sine sønner like høyt som hun ville gjort om hun hadde døtre. Tror ikke det ligger der. Men hun sier selv at nå som hun er gammel skulle hun ønsket en jente, ikke fordi hun ikke elsker sønnene, men fordi hun ikke blir inkludert i daglilivet på samme måte som en jente ville gjort.. Hun savner å planlegge bryllup, være tett på svangerskapet med første barnebarnet i magen. Det er jo naturlig at vi kvinner ringer våre egne mødre og inkluderer de tettere enn å ringe svigermor for å ha med på UL. Iallefal var det slik for min farmor. Tror veld et er det hi mener, og det kan jeg faktisk forstå. Jeg ønsker en av hver, men for kan faktisk si at jeg er glad jeg har jente så jeg forhåpentligvis vil ha et veldig nært forhold til alltid, ikke bare til hun flytter ut og møter en mann. Slik det ofte er for menn i vår familie. Men ser mange av dere har supert forhold til deres svigermødre og farmor så det er jo flott, men utifra hvordan det er i vår familie er jeg glad for å ha en datter, selvom jeg gjerne vil ha en gutt neste gang

Men hvorfor inkluderer du ikke farmor mer når hun så tydelig gir inntrykk av at hun ønsker det? I vår familie er det ikke som i deres. Jeg er jo selv jente og av mine besteforeldre har jeg alltid vært aller mest knyttet til min farfar. Jeg ringer nok som oftest til mine foreldre hvis det er noe spesielt på samme måte som min mann som oftest ringer sine foreldre. Selv om jeg har et veldig godt forhold til min mor tror jeg nok mine svigers er oftere på besøk hos oss og vi hos de enn vi er hos mine foreldre. Det virker som om noen av dere allerede fra barna er små forventer å få et tettere forhold til deres jenter. Kanskje ikke så rart om det blir sånn da.

 

Hun har aldri vært nær. Hun er ingen varm person, det er jeg vi er forskjellige jeg prater om følelser, hun feier under teppet. Og jeg har ikke kunnet inkludere henne i noe bryllup jeg e rikke gitf, og da jeg var gravid var det naturlig for meg å inkludere min mamma i alt.

Jeg har vært barnet og det har da ikke vært mitt ansvar å inkludere farmor, det har vært pappa sitt og han har ikke vært mye hos sine foreldre annet enn pliktige søndagsmiddager, juleselskap, bursdager innimellom.. Så da jeg selv ble voksen hadde jeg ikke noe savn til min farmor fordi jeg aldri har hatt noe veldig nært forhold til henne annet enn at vi besøker de innimellom. Det er ikke et naturlig forhold, vi kjenner ikke hverandre rett og slett. Hun ringer aldri meg det er kun jeg som tar kontakt. Hun er nok bitter, men det kn hun ikke være på meg.

 

Men dette hadde nok vært ungått om hennes sønner inkluderte henne mer, men jeg merker hennes savn etter en datter et veldig stort. Sikkert det jeg kjenner på og er glad jeg slipper. Jeg skal til henne på lørdag, men de gangene jeg er der maser hun mest om de gangene jeg ikke er der... Jeg har ikke bilnoe de har så de kan komme til meg lettere enn jeg til de. De bor litt over en time unna.

[Gjest Juliea - kukløsklan]

Nå har jeg kun en datter jeg da, men om jeg er så heldig å få en sønn engang skal jeg klart elske han og jobbe for et like nært forhol til han, men menn føger oftere konene sine enn konene følger sine menn er mitt inntrykk. Men jeg kommer til å gå inn for å få et veldig nært forhol til alle mine barn og jeg kan få fler =)

[Gråsonen]

Tror ikke det har noen sammenheng over hodet.. faktisk så er det veldig ulogisk å skulle tenke at døtre umiddelbart knytter seg mer til mor, en det en sønn ville gjort.

I hvert fall sett fra et psykologisk synspunkt. Alle har vel hørt om pappas lille pike og mammas lille gutt? Hehe

 

Jeg er glad for å å ha min lille gutt, håper på flere fine små gutter som blir stolte store menn en dag. Det er det jeg skal jobbe for! For jeg ei datter, ja da skal jeg jammen meg lære henne å bli stolt og stor og

[Anonym bruker]

Jeg har en farmor med 3 gutter, hun elsker jo sine sønner like høyt som hun ville gjort om hun hadde døtre. Tror ikke det ligger der. Men hun sier selv at nå som hun er gammel skulle hun ønsket en jente, ikke fordi hun ikke elsker sønnene, men fordi hun ikke blir inkludert i daglilivet på samme måte som en jente ville gjort.. Hun savner å planlegge bryllup, være tett på svangerskapet med første barnebarnet i magen. Det er jo naturlig at vi kvinner ringer våre egne mødre og inkluderer de tettere enn å ringe svigermor for å ha med på UL. Iallefal var det slik for min farmor. Tror veld et er det hi mener, og det kan jeg faktisk forstå. Jeg ønsker en av hver, men for kan faktisk si at jeg er glad jeg har jente så jeg forhåpentligvis vil ha et veldig nært forhold til alltid, ikke bare til hun flytter ut og møter en mann. Slik det ofte er for menn i vår familie. Men ser mange av dere har supert forhold til deres svigermødre og farmor så det er jo flott, men utifra hvordan det er i vår familie er jeg glad for å ha en datter, selvom jeg gjerne vil ha en gutt neste gang

 

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg har fått barn med en mann som var like engasjert i svangerskap og barn som det jeg var. Når jeg ringte min mor for å fortelle om hvordan jeg hadde det som gravid, så ringte han SIN mor for å fortelle om sine forventinger, gleder og redsler.

 

Og jeg gleder meg like mye til å høre min sønn fortelle meg om hvordan han opplever å vente og å få et barn, som jeg gleder meg til å høre min datter gjøre det.

 

Vi lever i 2012, og det er ikke lenger sånn at barnet er "mors" og at bare hennes opplevelser er det som teller. Norges unge menn er langt mer familieorienterte enn de tradisjonelt har vært, de engasjerer seg i barna sine og i familiene sine. Hvis sønnen min "følger kona" si og gir beng i resten av familien sin, vel, da har jeg oppdratt ham feil.

[Anonym bruker]

Jeg har alltid trivdes best med, og gått best overens med, menn. Derfor passer sønner meg aldeles utmerket

[Anonym bruker]

Dette er vel helt individuelt. Jeg er en av guttemødrene som har grått mine modige tårer hver hang jeg har fått vite kjønnet på barnet. Selvsagt er jeg takknemlig for at jeg har friske barn, men kan ikke hjelpe for at jeg ønsker meg inderlig en jente. Slike følelser er ikke akkurat noe jeg kan styre selv. De fleste er sikkert kjempeglad for de barna de får, men hvorfor skal man "drepe" de som ønsker seg et barn av hvert kjønn? Alle er forskjellig!

[Anonym bruker]

Dette er vel helt individuelt. Jeg er en av guttemødrene som har grått mine modige tårer hver hang jeg har fått vite kjønnet på barnet. Selvsagt er jeg takknemlig for at jeg har friske barn, men kan ikke hjelpe for at jeg ønsker meg inderlig en jente. Slike følelser er ikke akkurat noe jeg kan styre selv. De fleste er sikkert kjempeglad for de barna de får, men hvorfor skal man "drepe" de som ønsker seg et barn av hvert kjønn? Alle er forskjellig!

Ja alle er forskjellige, og det er jo nettopp derfor hi kritiseres også, fordi hun indikerer at det er synd på guttemammaer og at mødre får nærmere bånd til døtrene sine enn til sønnene - noe som selvsagt bare er tull.

[Anonym bruker]

Jeg tror noe av problemet er at en mann som er svært knyttet til sin mor ofte vil få problemer når han skal knytte seg til en partner.

Det er veldig viktig at kona er mannens nærmeste fortrolige, ikke mor. Eller vil mange kvinner føle svigermor som en trussel.

 

Mens en voksen kvinne godt kan ha et svært nært forhold til sin mamma og f.eks. ringe henne hver dag. Dette blir ikke et like stort problem for hennes ektemann, og sees kanskje på som litt søtt. Slik blir ofte mormor den som er mest involvert i familien og barnebarna.

Nå er det jo ikke alltid slik, heldigvis for det.

Jeg har en gutt og venter jente. Merker godt at alle synes dette er litt ekstra stas. Selv vil jeg bare ha et friskt barn!

[Berta_78]

Booooooring! (og individuelt, åpenbart)

[Gjest Juliea - kukløsklan]

Jeg har en farmor med 3 gutter, hun elsker jo sine sønner like høyt som hun ville gjort om hun hadde døtre. Tror ikke det ligger der. Men hun sier selv at nå som hun er gammel skulle hun ønsket en jente, ikke fordi hun ikke elsker sønnene, men fordi hun ikke blir inkludert i daglilivet på samme måte som en jente ville gjort.. Hun savner å planlegge bryllup, være tett på svangerskapet med første barnebarnet i magen. Det er jo naturlig at vi kvinner ringer våre egne mødre og inkluderer de tettere enn å ringe svigermor for å ha med på UL. Iallefal var det slik for min farmor. Tror veld et er det hi mener, og det kan jeg faktisk forstå. Jeg ønsker en av hver, men for kan faktisk si at jeg er glad jeg har jente så jeg forhåpentligvis vil ha et veldig nært forhold til alltid, ikke bare til hun flytter ut og møter en mann. Slik det ofte er for menn i vår familie. Men ser mange av dere har supert forhold til deres svigermødre og farmor så det er jo flott, men utifra hvordan det er i vår familie er jeg glad for å ha en datter, selvom jeg gjerne vil ha en gutt neste gang

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg har fått barn med en mann som var like engasjert i svangerskap og barn som det jeg var. Når jeg ringte min mor for å fortelle om hvordan jeg hadde det som gravid, så ringte han SIN mor for å fortelle om sine forventinger, gleder og redsler. Og jeg gleder meg like mye til å høre min sønn fortelle meg om hvordan han opplever å vente og å få et barn, som jeg gleder meg til å høre min datter gjøre det. Vi lever i 2012, og det er ikke lenger sånn at barnet er "mors" og at bare hennes opplevelser er det som teller. Norges unge menn er langt mer familieorienterte enn de tradisjonelt har vært, de engasjerer seg i barna sine og i familiene sine. Hvis sønnen min "følger kona" si og gir beng i resten av familien sin, vel, da har jeg oppdratt ham feil.

 

Veldig enig at menn nå er anderledes enn menn før, og det er jo flott om det blir slik. Men hører en god del her inne om damer som ikke kan fordra svigermdrene sine uten at det virker som de egentlig er onde damer... Jeg tror din sønn vil være super engasjert når han får barn og inkludere deg, men damer er gjerne de som syntes det er veldig moro å kjøpe søte bamser og klær fra dag en, menn liker det ofte de også, mn kanskje ikke like mye som damen. Og da er jo sjangsen stor for at din svigerdatter velger sin mor å gjøre dette med, samt å velge sin mor til å ta maks del i bryllupsforbredelsene...

 

For meg handler det mer om det, jeg vil gjerne være tett på graviditeten det tror jeg er lettere å være hvis man faktisk er moren til den gravide. Og jeg vil gjerne være så heldig å få ta del i brudekjole kjøp og slikt, og det tror jeg også er lettere at moren blir mer selvskreven enn svigermor. Jeg bare tror det er slik, sier det jo ikke for å være slem. Og om det blir sånn for deg så har du jo ikke oppdratt din sønn feil. Utifra hva jeg leser her inne er det ikke usannsynelig at farmor/svigermor blir tilsidesatt til fordel for mamma/mormor

 

Jeg prøver ikke kverulere bare sier mine tanker. Tror det er akkurat det samme å være guttemamma som jentemamma når de er barn, der er når de flytter ut forskjellene kommer.. Hører mange av mammas venninner forteller at når døtrene kommer hjem blir de der ofte overnattende, og slår seg til ro, men sønnene kommer på besøk.

[Gråsonen]

Må bare få poengtere hvor håpløst denne tråden her. Ser ut til at HI og mulig andre, glemmer at et menneske er et menneske på tross av kjønn. Selv om man får en jente trenger ikke jenta tre inn i den tradisjonelle "jenterollen". Heldigvis og AMEN for det :-) Så gjenstår det bare å se, om man har knyttet nære nok relasjoner for å opprettholde et sunt forhold med sine voksne barn.

[JenteOgGutterMamma!]

Er både jente og guttemamma og for å være ærlig så er det ingen forskjell om barnet ditt er jente eller gutt...man er akkurat like glad i dem alle uansett kjønn! :-) Det er like stort og unikt hver gang man får et barn! :-) Nå er det kanskje noen som reagerer fordi jeg jo har av begge kjønn, men tror at f.eks. om noen har 2 - 3 gutter og får jente så føler man ikke noen forskjell på hvor glad og stolt man er i barnet sitt...man er akkurat like stolt og glad i guttene som i jenta, tror mange som kanskje desperat etter å f.eks få ei jente får seg en tankevekker på nettopp dette, trodde det skulle bli såå stort å få ei jente, eller motsatt at dei som har bare jenter som ønket seg gutt at det skulle bli større forskjell enn det er. :-) Og tror også at det er opp til hver enkelt hvor bra forhold man har til sine barn som voksne og partnerene deres! :-)

[Gjøkeredet③]

Og bare så det er sagt, så betyr ikke gutter at du kun får svigerdøtre

Endret 4. juli 2012 av Gjøkeredet③

[Anonym bruker]

Skjønte ikke en dritt av dette innlegget.Hva er poenget ditt??

Jeg er en typisk guttemamma og elsker det.Vil absolutt ikke ha jente neste gang om jeg kunne valgt det.Orker ikke tanken på rosa prinsesse -ting,intriger,kjoler,dukker,sminke osv.

[HeltAnonym]

Tenk å få bli farmor!

 

Jeg har vokst opp å hatt et kjempeforhold til min farmor (og farfar), de bodde i nærheten og jeg var myyye sammen med dem. Jeg hadde også et godt forhold til mormor og morfar. Men jeg ser ikke det som et nederlag å bare bli farmor, det er faktisk de som ikke får oppleve å bli verken farmor eller mormor! Min sønn har en helt fantastisk farmor og han har en fantastisk mormor. Det er hva de gjør det til selv. Ja jeg håper jeg får en jente en gang, men om jeg bare får gutter, så skal ikke jeg klage for tenk å kunne få den æren å få være mor (uansett om det er til gutt eller jente), barna kommer til å være verden for meg uansett!

[Anonym bruker]

Tror dette med at "alle" kvinner ønsker seg jente bare er en myte, på lik linje med at "alle" menn liksom ønsker seg sønner. Min erfaring er at for de fleste er kjønn uviktig, og der det ikke er det er det like vanlig å ønske seg gutter som jenter.

 

Dette jentehysteriet fikk jeg først kjennskap til da jeg begynte å være her inne, og selv her inne virker det som om like mange ønsker seg gutter som jenter, mens brorparten bryr seg lite om hvilket kjønn de får.

[Anonym bruker]

Jeg tenker litt annerledes, og det er at de er heldige de som får oppleve å få både gutter og jenter, og å bli både mormor og farmor. Dette fordi jeg synes det er spennende å oppleve "alt" som livet har å by på.

Det er forskjell på oss alle, så det ene er på ingen måte bedre enn det andre.

[Anonym bruker]

Folkens! Dette innlegget handler ikke om hvor glad man er i barna sine, SÅklart er barna vÅre det beste i verden for oss! Uansett kjønn! Alle vet jo det!! Ingen kan velge kjønn...

Det handler om nÅr barna vÅre blir voksne og selvstendige personer...

Om man da kun har fÅtt gutter, jenter eller en av hver, sÅ tror jeg sterkt at man kan merke forskjell. SÅklart alt kommer jo ann pÅ hvor godt forhold du har til din egen familie.

Vi har mest kontakt med min side av familien. Og vi er der mest og en lenger periode av gangen. Er vi hos svigermor (som mannen har veldig godt forhold til) sÅ er vi fortsatt der kun halvparten av tiden. Jeg er veldig fornøyd med svigermor, og kunne ikke drømt om en bedre..

 

Selv har jeg og mine søsken bedre kontakt med farmor og farfar. Det var ett bevisst valg av mammaen min, fordi morfar drakk, og hun ville ikke ha oss i nærheten nÅr han var beruset.

[Anonym bruker]

Jeg har bare jenter, men min mann og min ex-mann har mødre som "bare" er guttemammaer. Min nåværendre svigermor har vi ikke kjempe mye kontakt med, av ulike årsaker men den saker får min mann velge selv hva han ønsker.

 

Men farmor og farfaren til mine barn, har jeg veldig god kontakt med. De kommer og går som de vil her i huset, de ser ungene mer enn mine foreldre. Ungene har ett ulikt forhold til de enn mine foreldre, men forholdet blir jo ulikt for de er alle ulike mennesker. Det eldste barnet liker seg mest hos farmor mens det minste vil være mest hos mormor. Det har nok endel med personligheten deres å gjøre.

Men å bare bli farmor trenger da slettes ikke å være at en ser barnebarna mindre og mindre kontakt med familien enn om en hadde jenter. Det kommer jo ann på hvordan forhold en har til sine barn, kommende svigerdøttre og barnebarn. Min mann har også bedre kontakt med mine barns farmor og farfar enn sin egen min, han trives bedre sammen med de enn sin egen mor.

I morra skal ungene på ferie med farmor og farfar. Vi har lagt opp feriene våre slik at det ikke skulle kræsje med hva de evt ville finne på med barna. Jeg sjekket ikke ut når mine foreldre hadde ferie eller om de evt skulle gjøre noe med ungene, men de har hatt ferie i de samme ukene så lenge jeg kan huske så jeg hadde vel nesten fått sjokk om de hadde endret på de også.