Det å bare være guttemamma...

[Anonym bruker]

Tenk å bare bli farmor..

 

Alt det gøye man kan gjøre med jenter som deler samme interesse (er klar over at dette ikke gjelder alle, men sjansen er i hvert fall større når man har døtre), alt fra leker, klær, hår, shopping, fritidsinteresser osv... Og når den tid kommer, bryllup, graviditet, barn osv...

 

Jeg kjenner veldig få som inkluderer svigermor og svigerfamilien på samme måte som egen familie (finnes selvsagt unntak her også, men for flesteparten er egen familie best). I de aller fleste tilfeller er det kvinnens familie som blir prioritert, det gjeder alt fra besøker til barnevakt. Kvinnene styrer husholdningen, og takker som oftest ja til middag hos mor før svigermor. Mor blir ringt til når det er noe spesielt, mor får ta del i hverdagen på en helt annen måte enn svigermor.

 

Har aldri møtt jentemammaer som syns det er kjipt med kun døtre, men kjenner maaaange guttemammaer som gjerne vil ha en datter, og som vurderer flere barn for å prøve seg på en jente. å ha begge kjønn er annerledes, da blir du ikke det evige andrevalget, men jeg tror det er vanskelig å bare ha sønner når de blir voksne.

 

To gutter med koner som ikke er bestevenner mister gjerne kontakten. Som oftest dilter mannen med til konas familie, og bortprioriterer bror og foreldre.

[Anonym bruker]

Hvor vil du med dette innlegget?

Har du selv bare sønner?

[Anonym bruker]

Hvorfor diskutere dette igjen? Ingen av oss velger kjønnet til barna våre, vi er glade i akkurat disse barna fordi de er våre barn, samme om det er gutter eller jenter.

 

Tror du fedre diskuterer dete på samme måte? "Stakkars deg som bare har døtre!" Nei, det tror jeg faktisk ikke.

 

Jeg har både jenter og gutter. Ofte føler jeg meg tettere på guttene. Og jeg er ikke så interessert i typiske jenteting som sminke, klær og strikking. Men jeg har absolutt planer om å ha god kontakt med alle barna mine når de blir voksne, og med de som de velger å leve sammen med når den tid kommer.

[Anonym bruker]

Nå har riktignok min svigermor en datter også, så dette gjelder ikke helt for henne, men vi er vel nesten mer hos svigers enn hos mine foreldre. Jeg snakker med både min mor og svigermor om graviditeten og jeg synes vi har et veldig godt forhold. Ønsker bare å understreke at ikke alle svigerdØtre, bevisst eller ubevisst, ekskluderer sin svigermor.

[ærlig talt]

De fleste venninnene mine har like mye kontakt med svigerfamilien som sin egen familie. Så jeg opplever ikke det du beskriver.

Selv er jeg "bare" guttemamma og har ingen intensjon om flere barn. Og skulle jeg ombestemme meg, så er det det samme om det blir gutt eller jente. Det er stas begge deler!

Svigermoren min er ei fantastisk dame som jeg snakker godt med, og jeg er kjempeglad for at ungene har en så flott farmor. Håper inderlig jeg blir en slik farmor en gang.

[Gulltopp&Lillebjørn]

Tenk å bare bli morfar..

 

Alt det gøye man kan gjøre med gutter som deler samme interesse. Alt fra bil, båt, maskin, verktøy, fotball og gutteturer.. Og når den tid kommer, far og sønn på hyttetur. En far som deler sin visdom med sin sønn, en far som gir råd fra egen erfaring til sin sønn som sliter litt med skolen, en far som lærer sin sønn å mekke på bil, en far som gir en god klem til sin sønn som har forlovet seg med en flott jente. En far som stolt vinker sin sønn avgårde idet han reiser på universitet.

 

 

Tenk å være så heldig å få et barn, som man elsker ubetinget

[Anonym bruker]

Jeg gleder meg like mye over sønnen min som jeg gjør over datteren min, og gleder meg stort til å se ham bli en voksen flott mann, gifte seg og få barn.

 

Hos oss er det også farmor som har mest kontakt med barnebarna, så jeg ville ikke blitt bekymret om jeg "bare" ble farmor.

[studVest]

Tror du har et poeng.

 

Her bor vi nærmest mannens familie og, han er veldig knyttet til moren og hennes side. Vi er der mer enn hos min familie (av naturlige årsaker: min familie bor på andre kanten av landet). Mannen min dilter IKKE etter (nesten litt skuffet over det, haha!). Han kan finne på å planlegge tur til hans familie både titt og ofte uten at jeg har så mye jeg skulle ha sagt

 

MEN jeg henvender meg til min familie om det er noe, under graviditeten var det mamma og pappas sambo jeg snakket med (selv om svigermor forsøkte alt hun kunne å involvere seg selv). Jeg klarer liksom aldri å få de samme følelsene for svigerfamilien som min egen, og sånn er det bare. Men høytider og fere blir broderlig fordelt mellom familiene, ingen som får mer enn andre her

 

Når det kommer til oppdateringer om snuppa, er det jeg som er mest med henne, hun er mest knyttet til meg og jeg er en nokså ivrig mobilbildefotograf! Så familien min får nok mer fortløpende info om henne enn mannens, han er ganske så slapp med å sende bilder og diverse (men jeg prøver selvfølgelig å inkludere svigerfamilien også).

[Anonym bruker]

Jeg tror man som regel kan påvirke dette mye selv også. Jeg flyttet til mannens hjemsted fordi han ville bo i nærheten av sin familie. Men de kom aldri på besøk til oss, og når vi stakk innom dem, så var de alltid travelt opptatt med noe, og mannen fulgte etter dem rundt i huset for å få snakket med dem, og jeg satt alene i stua og følte meg dum. De sa alltid nei når vi ba om tjenester. Ikke nødvendigvis fordi det ikke passet, nei, vi fikk gjerne kjeft for at vi spurte i tillegg. De reiste også mye, og levde helt tydelig sine egne liv som ikke skulle forstyrres. Helt greit det altså, men da kan de ikke kreve at vi skal være tilgjengelige når det passer dem heller. Likevel ble de dødelig fornærmet da vi valgte å flytte til mitt hjemsted da vi ventet barn...

 

Jeg har bare gutter selv, og sånn som dette har i allefall ikke jeg tenkt å stille meg. Her fikk de en sjanse, men brydde seg fint lite. Og nå synes de det er så trist at guttene bor så langt unna stakkars...

[Anonym bruker]

Huff ja. Og stakkars de mennene som bare får døtre. De kan umulig få et like nært både til jentene sine som de ville fått hvis de hadde sønner.

[Anonym bruker]

Dette er jeg ikke enig i Det kommer helt an på hvordan man oppfører seg som svigermor og mamma. Det handler om å bry seg om og ikke med. Jeg tok forøvrig ikke mamma med for å prøve brudekjole, ei heller tok hun del i bryllupsplanleggingen. Rett og slett fordi jeg ikke hadde behov for å ha henne med på dette, og først og fremst fordi hun aldri spurte, eller viste særlig interesse. Om svigermor hadde vist interesse, så hadde jeg gladelig tatt henne med <3

 

Dersom min svigermor hadde vist interesse i sine barnebarn, noe hun dessverre ikke har gjort, så hadde jeg ønsket henne velkommen med åpne armer! Vi har hatt barnevakt 2 ganger på halvannet år (fra mine foreldre), og litt mer alenetid med mannen min hadde vært kjærkomment.

 

Jeg er ikke redd for å havne utenfor når det gjelder evt svigerdøtre (jeg har kun en gutt). Jeg håper og tror at dersom jeg er positiv og fornuftig, om jeg er velkommen og inkluderende, så vil jeg havne i varmen. Og at dersom jeg viser interesse, glede og kjærlighet ovenfor mine barnebarn, så vil jeg få lov til å være barnevakt.

[jente___]

Jeg har bare gutter,og er ikke enig i det du sier! Jeg er fantastisk heldig syns jeg selv,både jeg og mannen ville ha gutter,ikke en av hver som alle forventet. Føler meg som verdens helligste mamma!!

[Anonym bruker]

Hmm... Ønsket meg bare gutt jeg!

Da jeg var liten passet jeg alltid guttebabyer, synes de var SÅ sØte!

 

SÅ pÅ ultralyd da jeg fikk vite at det var en gutt ble jeg veldig glad, det var det jeg hÅpet pÅ. Er egentlig ikke sÅ veldig glad i babyer og barn sÅ det at jeg "bare" blir farmor passer meg i grunn ganske greit. FÅr jeg en til hÅper jeg det ogsÅ blir en gutt!

Elsker og kle lille mannen opp i rocka kule klær og elsker at han leker med biler og traktor!

 

Men sikkert mange som fØler det pÅ mÅten du beskriver, akkuratt som det er mange som har det som meg. Har i allefall ei venninne som Ønsket seg veldig en gutt, men ble jente der gitt;)

[Anonym bruker]

Er enig med deg. Har selv to døtre, og er veldig glad for det:)) Hadde jeg hatt to gutter, hadde jeg nok sårt savnet en jente ja:/ Og vet mange tenker likt meg..., er kanskje ikke noe man skal "si", men sannheten her iallefall.

[Anonym bruker]

Er enig med deg. Har selv to døtre, og er veldig glad for det:)) Hadde jeg hatt to gutter, hadde jeg nok sårt savnet en jente ja:/ Og vet mange tenker likt meg..., er kanskje ikke noe man skal "si", men sannheten her iallefall.

Og jeg vet at det er mange som ikke tenker som deg også...

I min venninnegjeng er det likom mest stas med gutt.

[kaktusen]

Jeg er helt enig i d du skriver. Mannen dilter gjerne etter. Moras familie blir førstevalget når d gjelder barnevakt osv... Tror d er slik i de fleste familier.

Har selv en samboer som "dilta" etter meg til min by....

[Anonym bruker]

Har en gutt, og om vi er så heldige og blir gravide igjen, så må jeg innrømme at jeg ønsker meg enda en herlig, liten guttepjokk <3 Elsker å være guttemamma; at far og sønn har "guttekvelder" og "guttehemmeligheter", kle ham i kule skjorter med ståkrave, slips og baseballcap, se hvordan han blir en kul og selvsikker tøffing <3 Disse forsiktige "prinsessejentene" med sine teselskap - vel jeg kan sikkert venne meg til det, men elsker mitt hus fullt av tøffe gutter som kan passe på meg

[Iselilja]

Jeg tror det du sier er en vanlig misforståelse. Jeg fikk gutt nr fire for fem dager siden, og kunne ikke vært lykkeligere. Men senest i dag fikk jeg en kommentar på at vi nå bare måtte fortsette å prøve for å få jenta, akkurat som om det er toppen av lykke.

 

Jeg bare smiler og sier vi er ferdige nå. Orker ikke å forklare hvor høy jeg elsker guttene mine og forsvare at jeg faktisk ikke har et stort behov for å få jente. Jeg fikk tilfeldigvis fire fantastiske gutter. Kunne like gjerne vært fire flotte jenter eller en fin blanding. Men nå sitter jeg her og er verdens lykkeligste firebarnsmor, og synes det er sårt når folk jeg knapt kjenner blir skuffet på mine vegne over at også nr fire viste seg å være en gutt.

 

Jer er sikker på at hvis jeg klarer å være en god mor, og etterhvert en god svigermor, vil jeg også få sjansen til å være en god farmor en dag. Det gleder jeg meg til!

[Ikkesåallerværst]

He he, kjeda du deg, hi? Men, ja, skal gi deg rett i det med graviditet og fødsel. Ellers intet. På den andre siden, det blir en annens datter som må gjennom det smertehelvete og ikke min sønn

[Den perfekte mor, påan igjen]

jeg husker farmor kjempegodt fra min oppvekst. Hun var på besøk nesten hver dag, og alltid leste hun for oss. Her bor svigers i naboehuset, og barna har et mye tettere forhold til dem enn til morforeldrene. De bor ikke veldig langt unna de heller, men ikke i nabohuset.

 

Jeg har en gutt og en jente, og jeg gleder meg like mye til å bli farmor som mormor.

[Anonym bruker]

Jeg tror det du sier er en vanlig misforståelse. Jeg fikk gutt nr fire for fem dager siden, og kunne ikke vært lykkeligere. Men senest i dag fikk jeg en kommentar på at vi nå bare måtte fortsette å prøve for å få jenta, akkurat som om det er toppen av lykke.

 

Jeg bare smiler og sier vi er ferdige nå. Orker ikke å forklare hvor høy jeg elsker guttene mine og forsvare at jeg faktisk ikke har et stort behov for å få jente. Jeg fikk tilfeldigvis fire fantastiske gutter. Kunne like gjerne vært fire flotte jenter eller en fin blanding. Men nå sitter jeg her og er verdens lykkeligste firebarnsmor, og synes det er sårt når folk jeg knapt kjenner blir skuffet på mine vegne over at også nr fire viste seg å være en gutt.

 

Jer er sikker på at hvis jeg klarer å være en god mor, og etterhvert en god svigermor, vil jeg også få sjansen til å være en god farmor en dag. Det gleder jeg meg til!

Jeg fikk først gutt, og da neste ble jente var det noen (ikke alle heldigvis) som nærmest sukket lettet på mine vegne. Det var jo SÅÅÅÅ bra at det ble en jente nå, så jeg fikk en av hver! Og jeg skjønte ikke dette, da jeg hadde blitt minst like glad over en gutt til.

 

Skal sies at dette var mine mer fjollete bekjente. Har inntrykk av at de som er så sykelig opptatte av å få jenter fordi man kan gjøre "jenteting" sammen gjerne er av det mer fjollete slaget

 

Her gjør forresten gutten og jenta de samme tingene sammen; vi drar på fisketur, står ski, går i fjellet, og begge barna er interesserte i fotball. Heldigvis liker ingen av barna mine shopping

[Anonym bruker]

Tør påstå at farmor har vært den viktigste personen i livet mitt, selv viktigere enn mamma. Håper jeg blir en like god besteforelder som henne både for min sønns og min datters barn. Kommer ikke til å bli gjort noe forskjell der i gården.

[Anonym bruker]

Jeg har 3 gutter 24,21 og 17. 2 av dei har kjæreste. Er 39 år sjølv og vurderer og bli gravid.

 

Er ikkje enig i kva HI skriver. Har jenten rundt meg. Tror det hjelper mykje og klær seg pent,sminke seg og vere ung i sinn.

 

Har mykje og sei korleis du er som svigermor.

[studVest]

Vil få legge til at min egen farmor var en veldig viktig omsorgsperson i livet mitt. Hadde derimot ikke noe godt forhold til mormor, hun var iskald. ikke ta sorgene på forskudd, tror ikke du trenger å bekymre deg med tanke på forholdet til eventuelle barnebarn

[Anonym bruker]

Har bare jenter, men de er så små ennå at jeg får panikk med tanken på å bli bestemor i det hele tatt!!