Engelsk cocker spaniel, gode familiehunder?

[Anonym bruker]

Eller ikke? Med små barn? Disse "ryktene" om at de ofte kan være aggressive hunder, stemmer dette? For det kan jo isåfall bli farlig med små barn..

men vil gjerne høre erfaringer med denne rasen på både godt og vondt

[eva1]

Finn en serriøs oppdretter som avler på friske dyr (også mentalt) så kan dette være en super familiehund. Husk å melde dere på valpekurs, valpeKJøPERkurs, sosialiseringstreff og hverdagslydighet om du ikke har hatt hund før. (og ellers også). Vel anvendte penger og timer og kan IKKE erstattes med å lese en bok om hundehold

Lykke til med jakten på det nye familiemedlemet.

 

Ps. På Norsk Kennelklubb sine hjemmesider finner du oppdretterlister med kontaktinfo til registrerte oppdrettere av alle raser.

[BikkjeBisk]

Nå har ikke jeg erfaring med Engelsk Cocker Spaniel. Men dette er vel egentlig jakthunder.

Etter min mening skal man ha hund etter hva man skal bruke den til, ALLE hunder trenger en jobb. Mine har trekk og spor som jobb. Dette er noe de gjør hver bidige dag.

 

Jeg har en rase som er kjent for og være farlige og mange er svært skeptiske til Schæfer, min rase. Mine hunder elsker jenta vår og er ypperlige familiehunder så lenge de får den stimulien de trenger

 

Når dere skal lete etter rase vil jeg anbefalle deg og finne ut først hva det er dere har tenkt å bruke den til. Skal den bare være en familiehund, som kanskje har som "jobb" og gå en tur på kvelden, skulle heller en Bulldog vært mere aktuelt ettersom det er ofte dumme hunder, også er de svært late og lette til sins.

 

Skal dere ha jakthund så er dere nødt til og jakte med den. En jakt hund er ikke lykkelig når den ikke får jakte, og en trekkhund vil heller aldri bli lykkelig når den ikke får trekke.

[eva1]

En jakthund kan MEGET godt bli lykkelig selv om den ikke får jakte. Men jeg er enig i at alle hunder trenger en jobb, selv en lat og litt dum bulldog Hverdagslydighet og kansje litt blodsportrening eller agillity kan fint stimulere en cocker. Selv har jeg en Border Collie, men ingen sauer. Vi trener konkurranselydighet, og jeg vil da absolutt påstå at min hund er lykkelig selv om hun nesten ikke reagerer på sauene som går helt oppi hagegjerdet vårt om sommeren...

Men vær klar over at "familiehund" i seg selv ikke er en god nok arbeidstittel på en hund. Når man anskaffer hund, bør man også legge inn i tidsskjemaet at man skal lære seg selv å trene hund, ikke bare gå luftetur.

Selvfølgelig, går man en to-tre timers fjelltur hver dag hvor man har mulighet til å la hunden løpe løs, har man nok sikkert en lykkelig hund likevel...

[Papegøyeblomst]

På canis.no har de rasevelger, der man utifra forskjellige kriterier får forslag om hvilke hund som kan passe dere:

http://www.canis.no/oppdretter/rasevelger.php

[Anonym bruker]

Kom opp at de ikke hadde noen rase etter mine kriterier . merkelig...

Men flere med erfaringer med cocker som familiehunder? er det hull i hode og få valp når yngste kun er 2?

 

 

hi

[Anonym bruker]

Jeg har hatt cocker spaniel, og den var superglad, og 100% trygg med barn. Frisk og rask hele livet , ble over 13 år gammel. Jeg mener at det er en super familiehund , MEN du må regne med mye pelsstell, skal du ha den slik rasen skal holdes. Jeg endte opp med å barbere den, men det er ingen god løsning, og pelsen blir da "ødelagt", den skal nappes med jevne mellomrom for å være korrekt. Bør børstes så godt som hver dag, går du i skogen mye, kommer greiner og bøss med hjem, og i kram snø blir den lett snømannen kalle (lunken dusj fjerner klumpene , men ikke moro for hunden med disse klumpene altså..) Så tenk igjennom hvor dere er aktive (skog og snø, eller by) , den trenger endel mosjon for å være fornøyd også. Den har ikke noe utpreget jaktinstinkt, såfremt den ikke er avlet for jakt, de fleste cockers er ikke det idag. Går fint å ha den løs hvis du har en trenet hund, vår stakk kun av når det var løpende tisper i nærheten ;-)

[Gjest Juliea - kukløsklan]

Vokste opp med Engelsk Cocker Spaniel, Toya het hun, verdens snilleste nydeligste hund! Hadde henne hele oppveksten hun kom 3 år før meg og døde da jeg var 11.

 

Hun var så snill! Kunne stikke hånden inn i munnen hennes uten at hun gjorde en flu fortred! BARE gode minner.

Det er mye pelsstell, og de får desverre lett problemer med ørene, men husk å ha ørene i klype litt så de får luftet seg så går det bra.

 

Så lenge hunden er frisk, og dere oppdrar den godt er det en super familiehund! Den trenger som alle andre hunder fyskisk og psykisk stimuli, den trenger ikke å brukes til jakt det gjorde aldri vi med Toya.

 

Dere vil ikke angre! Hele min barndom er forbundet med den hunden =)

[Miss Dynamite]

Har en rød cocker. Min mor ville ha dette, (hunden er nå 10 år) . Utrolig vakker hund, men dessverre ble vi lurt av oppdretter(som viste seg å ha falske dokumenter osv)'. Både moren til vår hund, og alle søsknene er nå avlivet. Vår har alltid vært veldig nervøs av seg, og har virket super, helt til folkkommer bort. Dette har heldigvis endret seg, og må si at vi har gitt flere sjanser enn de fleste kanskje. Hun er en som skriker og maser hele tiden, og kan dessverre aldri være alene hjemme, for hun uler. (hatt masse trening for alt dette i mange år. Til og med hunde psykolog.) etter at jeg flyttet ut, og fikk barn endret hu seg veldig. Nå har hun overlatt sjefsrollen til mine barn, og godtar ALT, så lenge det er fra de. Om 1 åringen tråkker over hu, sover hu bare videre. Hun begynner jo også å bli litt gammel, så det har nok noe si.

 

Dette ble veldig mye, men alt i alt, så lenge du har en skikkelig oppdretter, og er en streng sjef, så går det nok bra. De er fantastiske dyr. Men ikke velg rød, de er de med dårlig rykte pga aggresjon osv. Jeg tror det stemmer på mange måter. Ikke alle selvfølgelig.

 

Lykke til med hund.

[Miss Dynamite]

Kan også nevne at selv om hun en periode hadde aggressive tendenser, er hun fryktelig snill. Kan ta mat, alt mulig slik, og hun har veldig mye tillit til de rundt seg. Og enkel å trene

[Anonym bruker]

Jeg har en cocker. Det er vel viktig å ikke undervurdere hvor mye mosjon og hjernetrim en cocker faktisk trenger, for det er utrolig hvor langt de kan gå før du ser et hint av at de er sliten. Og de går jo der nesen tar dem, som man ser tydelig når det er snø, og sporene til hunden er overalt. I tillegg bobler de over av glede hele tiden, ihvertfall min og halen går i ett. Men han har vært veldig enkel å trene og det har aldri vært noe tull med min. Alle er hans beste venn, andre hunder, barn, og voksne. Men han er vinglete og gå med han i bånd er håpløst, derfor går han heller aldri i bånd.. Vi tar han med i marka hver dag der han får løpe også får han endel snusearbeid der hvor vi går... En sliten hund er en lykkelig hund og det er kanskje derfor at han ikke er problematisk på noen måte, fordi han får så mye springerom... Så vi har jo bare gode erfaringer med cocker på absolutt alle områder...