Glad, nervøs, spent, lykkelig og lei meg

[babylykke1]

For 4 år siden tok jeg en abort, akkurat fylt 19 år. Min daværende kjæreste og jeg var ikke klare for det, og innerst inne visste jeg nok at det var et forhold som ikke ville vare evig, og den følelsen vil man jo gjerne ha om man skal ha barn med noen.. Jeg hadde rett, etter 2 år måtte jeg gjøre det slutt etter en voldelig episode og sykelig sjalusi fra hans side. Vi hadde da vært sammen i 3 år.

 

Jeg kan ikke si nå at jeg angrer på aborten, men jeg hadde en tøff tid et halvt år etterpå og psykologen var innblandet. Jeg var nok mest lei meg fordi det var vår dumme glipp, da det var et par ganger vi droppet prevensjon. Jeg hadde så dårlig samvittighet. Jeg sa da til meg selv at jeg aldri skulle ta abort igjen.

 

Nå er jeg gravid igjen, med han som må være noe av det snilleste som eksisterer! Vi har så og si vært sammen siden januar, men det ble offentlig i mars. Så ja, jeg vet vi ikke har vært sammen lenge, og innrømmer at det var ikke var planlagt, men EN kveld uten prevensjon. Vi snakket om dette i mange dager, jeg fortalte om min tidligere abort og han var/er så utrolig forståelsesfull. Vi ble enige om å beholde barnet, og er nå lykkelige og gleder oss! Jeg er 23 år, han er 30. Jeg har kun et år på høgskole (medisin grunnfag), han har en god jobb og tjener godt med penger. Jeg jobber i hjemmesykepleien, og har en grei lønn jeg også.

 

 

Samtidig som jeg gleder meg veldig, gråter jeg. Titt og ofte! Jeg var på jobb her om kvelden, og fortalte en av de eldre damene at jeg var gravid. Hun mente jeg hadde ødelagt livet mitt, at barnet ikke kom til å få det noe godt når jeg ikke hadde noen utdanning og at jeg var uansvarlig. Jeg brøt ut i gråt og klarte ikke slutte før langt på natt, da sovnet jeg. Jeg tenkte; Hva har jeg gjort? Har jeg ødelagt livet mitt? Tenk om dette forholdet heller ikke varer? Kommer ikke barnet til å få det noe godt? Jeg har mange netter der jeg ligger våken og bare tenker.. Samboeren min sier gode ting hele tiden, men jeg føler meg nesten deprimert samtidig som jeg er lykkelig.. Nå er jeg så sliten at jeg er sykmeldt. Men jeg er jo så glad samtidig!!

 

Godt å få skrevet litt....

[najaden]

For det første: Den derre kollegaen din må jo være merkelig skrudd sammen! Du har da på ingen måte ødelagt, verken for deg eller barnet i magen din. Du er en voksen kvinne i et lykkelig forhold som venter en baby!

 

å få barn betyr ikke at du ikke kan ta mer utdanning - for mange er det en katalysator for å gjøre nettopp det.

 

Om det å gråte: Det er HELT normalt å gråte når man er gravid. Masse hormoner i sving. Jeg husker jeg gråt så jeg hulket til DDEs E6 (og det er en sang jeg egentlig ikke engang liker) - og av en bleiereklame på tv!

[Tira]

Ta full fart og driiiiiit i hva sure bitre kjerringer sier! Alvorlig talt, frøken! Barnet ditt kan få det kjempefint selv om du ikke har 20 år med utdannelse, den høyeste inntekten, den feteste bilen o.s.v Enkelte tenker bare ikke før de åpner kjeften og snakker og den damen der kan ha egne problemer som gjør at hun gulper ut av seg slike ting uten å reflektere over hva det kanskje betyr for deg. Jeg syns dere har ett kjempegodt utgangspunkt jeg og selv om dere ikke har vært sammen kjempelenge har dere de samme garantiene som de som har vært sammen i årevis (nemlig ingen i det hele tatt). Ett forhold kan gå til helvete uansett hvor lenge det har vart, så ta den biten med en klype salt. Dere trives sammen og gleder dere til barnet skal komme. Gratulerer til dere og lykke til:)

[tyr82]

Gratulerer med graviditeten! Jeg griner hele tida selv av både det ene og det andre, hehe. Så det er helt normalt. Senest i dag tidlig gråt jeg fordi jeg var kvalm og kjefta på samboern og han holdt meg på låret da vi kjørte etterpå for å se hvordan det gikk med meg og jeg følte jeg ikke fortjente det etter å ha vært helteit på morran. Det er også helt normalt å tenke på det ene og det andre når man er gravid, det er tross alt en stor omveltning som skal skje i livet vårt. Selv om vi gleder oss er det lov å ha skremmende tanker og bli helt satt ut innimellom også. Men vi har i hvert fall mange måneder på å forberede oss litt mer, heldigvis

Du skal bare fint overhøre alt hva gamle damer driver og sier, de vet alltid best, liksom. vent litt, det gjelder ikke bare gamle damer. Så lenge det føles rett for dere så er det rett!!

 

Kos deg, nyt graviditeten og lykke til! :)

[babylykke1]

Takk for gode svar! Varmer en hormonell jentes hjerte! Kom et par tårer nå også, ikke mye som skal til.

 

Takk!!

[sjeroks]

Gratulerer så mye med gravdiditeten:D

Jeg blir skikkelig sur på de damene kjenner jeg. Hvordan i fan ødlegger du livet ditt fordi du er gravid. Tenk på alt barnet kommet til å berike livet dit, og tilføre kjærlighet du aldri har opplevd før.

At du å samboeren ikke har vært sammen så lenge trenger ikke bety noe. Noen blir jo gravid etter 10 år sammen å går fra hverandre, mens andre blir gravide tidlig og holder sammen hele livet. Det enerste er jo at dere får litt mindre tid til å være bare dere, men det kan dere jo være flinke med når dere får barn, å huske på å være bare kjærester også. å kanskje det er lettere å få til når man fremdeles er stormforelsket i hverandre når babyen kommer;)

 

Jeg tror dere kommer til å få det kjempe fint sammen, nyt tiden med baby i magen og plei hverandre å snakk litt om hvordan dere vil ha det når babyen kommer. da tror jeg dere kommer dere langt. Lykke til

[DenTredje]

Et barn vil jo bare bety et avbrekk i studiene dine da. Når mannen din har en stabil inntekt så har dere jo råd til at du får studielån og studerer videre når barnet begynner å barnehage. Det er jo bare å se på studiet som en slags jobb, men du har jo fordelen med fleksible dager pluss du kan lese på kvelden. Det er jo bare kjekt at du er student når dere har råd til det!

[snart3-4-5barnsmor.87]

jeg har fått to unger i læretiden, og venter nr 3! jeg er 24 år og faglært ( etter 2 sv.skap) og nr 3 er jeg 12 uker på vei når jeg begynner i jobb.

 

et liv uten barn er bare tomt, jeg har aldrig følt livet mere meningsfylt som etter jeg fikk barn.

 

jeg er 24 år, eldste min blir 3 på lørdag, minste er 1 år i sept og babyen kommer i mars.

 

jeg lover deg du kommer til å glemme de dumme kommentarene, når du holder barnet ditt første gang. livet begynner når man får barn

 

ønsker deg et flott svangerskap, og en kjærlig fremtid

[LillaGorilla♥♥]

Åh, herrgud for en kjerring! Drit i henne- gratulerer!