Samtale på sykehuset i morgen

[3 prinser prinsesse på vei]

Blæh. Da var dagen jeg håpet å slippe kommet. Skal på samtale da tulla fortsatt ligger i seteleie ( uke 38+1 i dag). Hele spenningen rundt fødselen har liksom blitt helt oppslukt rundt dette seteleie greiene. Setefødsel er utelukket, synes det er for mange store risikoer der som jeg kan utelukke med KS. Men så har jeg jo ekstremt liten lyst til det og.

Gruer meg så, og er så sikker på at jeg kommer til å møte en arrogant lege som kommer til å fnyse av meg og overkjøre meg helt med at her ligger alle forhold til rette for setefødsel så det kan jeg bare glemme.

 

Æsj, kan ho ikke bare snu seg!!

[tre håpefulle]

Uff, føler med deg.. Jeg har selv sittet å lest for å forberede meg til jeg selv skal i den slik samtale, da det er setet ned her også.

 

Ut fra det jeg har lest meg frem til så er det KS som er tryggest for ungen, og det kommer jeg til å argumentere for.

 

Vet ikke om du leste svaret jeg skrev i denne tråden her? http://www.klikk.no/forum/barnimagen/index.php/topic/143950622-seteleie-i-veke-32/

 

Jeg skrev et langt svar der og forklarte hvordan jeg tenker det, og hvordan jeg skal argumentere for dette. La ved noen linker også til artikler og til medisinsk fødselsregister som utelukkende viser at det er mindre skader på barn født med planlagt KS kontra vaginal setefødsel.

 

Lykke til. Kom inn og oppdater oss om hvordan det gikk.

[3 prinser prinsesse på vei]

Uff, føler med deg.. Jeg har selv sittet å lest for å forberede meg til jeg selv skal i den slik samtale, da det er setet ned her også.

 

Ut fra det jeg har lest meg frem til så er det KS som er tryggest for ungen, og det kommer jeg til å argumentere for.

 

Vet ikke om du leste svaret jeg skrev i denne tråden her? http://www.klikk.no/forum/barnimagen/index.php/topic/143950622-seteleie-i-veke-32/

 

Jeg skrev et langt svar der og forklarte hvordan jeg tenker det, og hvordan jeg skal argumentere for dette. La ved noen linker også til artikler og til medisinsk fødselsregister som utelukkende viser at det er mindre skader på barn født med planlagt KS kontra vaginal setefødsel.

 

Lykke til. Kom inn og oppdater oss om hvordan det gikk.

 

Hei

 

Ja jeg har lest litt om det forskjellige og også sett innleggene dine med linkene, og at du er i samme situasjon. Det blir å velge mellom pest eller kolera, og da blir det det med minst risiko for babyen.

Det verste er liksom den hyggelige biten etter fødsel som man mister ved KS. Ligge på et operasjonsbord og bli sydd igjen i stedet for å nyte den nye verdensborgeren alene med pappaen, og rett på oppvåkningen i stedet for ned på Barsel skal oppdatere i morgen.

[Lillababy]

Masse masse lukke til til deg! Håpar du får sova i natt.

[3 prinser prinsesse på vei]

Da var det overstått. Møtte på en hyggelig dame som veldig grundig forklarte og målte. Hun anbefalte på det sterkeste setefødsel ut fra de tidligere fødslene jeg har hatt ( fødte en gutt på 4800 kg og 37 cm rundt hodet uten problem). Jeg fikk svar på alle mine bekymringer rundt setefødsel og hun fortalte at de var det ene av to sykehus i Norge som hadde best kompetanse på seteleie, og at de komplikasjonene som er beskrevet i forbindelse med setefødsler ikke er noe de kjenner seg igjen i. Hun hadde selv fulgt opp alle setefødsler siden 2006 og skriver doktorgrad om emnet. Så hun overbeviste nok meg om setefødsel og gjorde meg veldig trygg på at hun mente dette var en helt trygg forløsningsmetode for meg. Og jeg kjenner at jeg nok er mer lysten på vaginal fødsel kontra keisersnitt for roen senket seg liksom litt over meg. Jeg fikk lov å gå hjem å tenke på det, også si fra dersom jeg ombestemte meg og ville ha "saken" tatt opp til vurdering.

 

Det som bekymrer meg nå er det som jeg har lest, og som hun og sa, at stort sett er det en grunn til at de ligger i sete. Hun nevnte hofteleddsdysplasi bl.a som den vanligste, så muskelknuter i livmoren, misdannelser hos fostrene, og at de ikke har utviklet nok muskelmasse. Så nå skal jeg i tillegg gå å engste meg for at det er noe galt. Huff og huff.

 

MEN, jeg har jo hatt barn i seteleie før ( endte i KS), og jeg selv var seteleie barn, så jeg trøster meg med at alt vag i orden med oss..

[Lillababy]

Kjære deg. Så flott at samtalen gjekk så fint og at du følte deg ivaretatt! Eg håpar du klarer å halda roen framover. Eg og las dette som du skreiv om i går. Dei to babyane eg kjenner som er født i sete var friske og fine iallefall.

 

Sjølv gjekk eg spontant til jordmora mi dag. Og der fekk eg både grina og prata. Ho ville henvisa meg til ein psykolog på KK som jobbar med fødselsangst, og meinte at det ville vera muligheter å få innvilga ks som følge av angsten. At ho hadde innflytesel. Men eg har jo ikkje lyst til å henta fram all angst og sårbarhet for å "vinna fram" MEn eg sa ja til ein slik samtale- så lenge det ikkje ville ødelegga muligheten for voss. Men så tok ho ultralyd. Ho var ikkje så erfaren med det, men ho meinte at 95 prosent sikkert så låg han no med hovudet ned!! For et mirakel og bønnesvar! Eg er enormt takknemleg og letta- og håpar berre det varer- at han ligg slik. Skal til ny us neste veke. Jammen flott å ha ei så grei jordmor!

[tre håpefulle]

Da var det overstått. Møtte på en hyggelig dame som veldig grundig forklarte og målte. Hun anbefalte på det sterkeste setefødsel ut fra de tidligere fødslene jeg har hatt ( fødte en gutt på 4800 kg og 37 cm rundt hodet uten problem). Jeg fikk svar på alle mine bekymringer rundt setefødsel og hun fortalte at de var det ene av to sykehus i Norge som hadde best kompetanse på seteleie, og at de komplikasjonene som er beskrevet i forbindelse med setefødsler ikke er noe de kjenner seg igjen i. Hun hadde selv fulgt opp alle setefødsler siden 2006 og skriver doktorgrad om emnet. Så hun overbeviste nok meg om setefødsel og gjorde meg veldig trygg på at hun mente dette var en helt trygg forløsningsmetode for meg. Og jeg kjenner at jeg nok er mer lysten på vaginal fødsel kontra keisersnitt for roen senket seg liksom litt over meg. Jeg fikk lov å gå hjem å tenke på det, også si fra dersom jeg ombestemte meg og ville ha "saken" tatt opp til vurdering. Det som bekymrer meg nå er det som jeg har lest, og som hun og sa, at stort sett er det en grunn til at de ligger i sete. Hun nevnte hofteleddsdysplasi bl.a som den vanligste, så muskelknuter i livmoren, misdannelser hos fostrene, og at de ikke har utviklet nok muskelmasse. Så nå skal jeg i tillegg gå å engste meg for at det er noe galt. Huff og huff. MEN, jeg har jo hatt barn i seteleie før ( endte i KS), og jeg selv var seteleie barn, så jeg trøster meg med at alt vag i orden med oss..

 

Så bra at du fikk en så fin samtale med jordmor og at du føler deg trygg på en setefødsel. Det er sikkert det viktigste for at setefødselen skal gå bra, at du er trygg underveis.

 

I mitt tilfelle, der jeg ikke er trygg, så vil kroppen stritte i mot og ikke åpne seg som den skal, som jordmora mi sa til meg. Og da frykter jeg det kommer til å ende med akutt KS.. Jeg krysser fingrene for at vesla i magen her snur seg innen tiden er ute, og at jeg får en normal vaginal fødsel som jeg hadde sist.

 

Og angående skadene og slikt hun forteller om, så er det jo langt fra alle, så det skal du ikke gå å bekymre deg så mye over. Uansett vil de være ekstra obs på det etter fødselen og sjekke babyen din grundig og nøye!! =)

 

Masse lykke til!!!

[3 prinser prinsesse på vei]

Så fantastisk lilla med baby i magen!! Ikke no godt å gå med vonde følelser. Har det sånn selv, er rett og slett litt sånn smådeppa over situasjonen. Jeg føler jo uansett at jeg velger mellom pest eller kolera så lenge jeg føler meg betrygget på at det ikke er risikofylt for baby så ønsker jeg å velge det som er minst skånsomt, og så langt det lar seg gjøre unngå KS.

Men jeg føler meg langt fra betrygget, jeg må bare stole på at legen gjør rette vurdering. Hun sa og på slutten av samtalen: Dette gjør vi ikke for moro skyld, hadde jeg vært i den minste tvil ville jeg anbefalt KS, men jeg er ikke i tvil om at du vil få en elegant setefødsel.

 

Ønsker meg egentlig bare helst ut av hele situasjonen, men det kan jeg jo ikke.

 

Håper din snur seg torill81, jeg var og sikker på at tulla hadde snudd seg fn stund, men nå kjenner jeg så godt selv hvordan hun ligger. Hvilken uke er du i nå da?

[tre håpefulle]

Jeg er i uke 36 nå. Så har jo ennå tid, selv om jordmor og legen ikke trodde så mye på hun ville snu seg. Kanskje noe med at jeg er så kort? 158cm høy. Mulig litt trangere plass da?

 

Jeg skal til ultralyd på mandag, så da får jeg snakke med de. Jeg kommer uansett til å kreve KS om hun ikke snur seg. Tror ikke det er noe de kan si som kan betrygge meg. Det er denne magefølelsen, og den skal vi følge.

 

Om magefølelsen din forteller deg at en setefødsel vil gå fint, så tror jeg også det vil gå kjempebra med deg. =) Du må fortelle når fødselen er over, slik at vi får vite hvordan det gikk med deg. =)

[Lillababy]

MAgefølelsen skal me følga ja Torill. Stå på, du skal overtala dei! Men eg ville unngått røntgen og holdt døra litt på gløtt slik at du enno ha rlov å velga et anna sjukehus. Viss dei utreder og konkluderer emd at kroppen din kan føda, så er slaget kansekj tapt. Ver forsiktig. I veke 34-35 er det 15 prosent sjanse for 1. gangs fødande at babyen snur seg har eg lese. I 36 er den nok mindre ja, men samtidig så hører ein jo at mange snur seg i siste liten, og at det kun er 3,4 prosent som ligg i sete ved termin. Eg heier på deg!