Gutten vår er skikkelig pappadalt!

[1frafør_1påvei]

Nå er han snart 1 år og har de siste mnd vært skikkelig pappadalt!! det er baare pappa som gjelder! Sambo har ikke hatt pappaperm og ser gutten stort sett bare mellom kl.1700-19.00/19.30, ellers er han med meg. Likevel skal han bare til han når han er hjemme. Flere som har det slik?? Blir litt lei meg når gutten vår aldri vil være hos meg lengre..

[☆☆☆]

Jeg ville ikke sett det slik. Jeg ville heller tenkt at gutten vil tilbringe tid med pappaen siden han er borte hele dagen, mens han får rikelig med mammatid..

[Gulltopp&Lillebjørn]

Dette er jo bare flott

 

Hele dagen får han med sin flotte mamma, og så bruker han alt han kan av den lille pappatiden han får

 

Dette må du ikke bli lei deg over Gled deg over at barnet har god kontakt med dere begge!

[1frafør_1påvei]

Takk for svar! Føltes litt bedre å se på det på den måten er ikke akkurat i den perioden mellom 1700-1900/19030 som jeg blir lei meg av, for jeg syns det er fantastisk at de knytter et så tett bånd. Men gutten vår er så godt som limt fast til faren i helger, fridager og ferier også. Uansett tidspunkt hvor både jeg og faren er der, så skal han være hos pappa. Er dette normalt, eller går det faktisk an at han rett og slett ikke er like glad i/liker meg like godt? Stort sett så syns jeg som sagt at det er flott at far og sønn tilbringer så mye tid sammen, men innimellom så blir jeg bare litt lei meg..føler at ingenting jeg gjør er morsomt nok, mens alt pappa gjør er kjempegøy..

[magpie]

Kjenner meg litt igjen i det du skriver, men mest tenker jeg at det er bare bra. Gutten vårres er også en skikkeli pappagutt. Samboeren har vært ganske mye med han egentlig helt fra starten i og med at jeg er student. Noen ganger tenker jeg også at gutten må jo tenke at mamma er så kjedelig sammenlignet med pappaen som raser og tøyser med han dagen lang. Men så tenker jeg at det er godt for han å oppleve at vi er forskjellige. Hos meg kan han kansje roe seg ned litt på en annen måte. Og det er jo ikke slik at han ikke trives med meg Er bare pappa som er så kuuul

 

Tenker at gutten vårres er heldig som har det så godt hos både mammaen og pappaen. Og jeg er takknemlig for at han ikke er så avhengig av mammaen

[Gulltopp&Lillebjørn]

Han liker deg like godt Men de fleste barn er enten mammadalt eller pappadalt.. Min er veldig mammadalt, men den største helten er absolutt morfar!

 

Barnet har en naturlig tilknytning til deg, og en trygghet som ingen kan erstatte

[Hannah-]

Her er også pappa den store helten, og den som han oftest vil være hos for tiden. Men om han er sulten, trøtt, faller og slår seg eller om det er noe annet som plager han, så er det meg han kommer til, og våkner han om natten er det kun jeg som er bra nok.

 

Noen ganger ønsker jeg at jeg klarte å være like morsom som pappan, men så tenker jeg at det er litt fint at vi liksom har hver vår ting vi er "best på". Jeg ser at det gjør pappan tryggere på sin rolle, at han blir stolt og glad når gutten helst vil til han, og at det fører til at han deltar mer/tar mer ansvar og at de får en egen fin kontakt/tilknytning som er uavhengig av meg. Det tenker jeg er positivt for oss alle 3.

 

Men det er klart, følelser er vanskelige å styre, og noen ganger stikker det litt.