Sint barn..13 mnd.. vært sint siden fødselen av.. klarer snart ikke mer..

[muffin25]

Vi har en liten jente..som helt fra fødselen av har skreket mange timer pr døgn.. hun blir sint for alt.. "setter henne ned, prøver å gi mat, retter på lua osvosv" hun hyler så hun hikster når hun blir sint.. hun blir liksom ikke litt sint.. nå vegrer jeg meg for å gå på wc f.eks.. for da må hun være "alene"i to sek.. og jeg vet at det blir hyl..

Og nå har jeg begynt å bli så sint på henne... og da har vi jo et problem..

pappan blir og så sint.. vi har det ikke lengre noe bra sammen.. ettersom vi har hyling nesten hele døgnet.. tenker at vi ikke burde bo sammen for kanskje hun da blir lykkeligere.. men på sikt.. syns dette med å bli mamma er vanskelig

 

Råd?

Noen barn som har vært sinte,sinte- men blitt bedre?

[Håpefull77]

jenta vår er 14 mnd og hun kan også bli veldig sint. Spesielt om det ikke er noe hun vil, ikke får til, eller får lov til, eller hun ikke er forbredt.

Det hjelper at jeg forbreder henne på ting som skal skje. Nå må mamma på do og du må være litt alene også prater jeg til henne mens jeg går. Nå skal vi skifte bleie også tar jeg henne i hånda og går. Nå er det snart leggetid osv. Da går alt mye lettere her i huset.

Det er også viktig at hun ikke kjeder seg for lenge og at vi voksne deltar, men også lar henne styre på egenhånd.

 

Hun er vist blid som ei sol i barnehagen.

Men jeg merker at så fort jeg gjør noe uten å ha forbred henne blir hun sinna. Vet ikke om det hjelper for jenta di, men verdt et forsøk.

[MammaTilEnPrins-ØnskerNr2<3]

Helt enig med hun ovet her... Veldig viktig å si fra på forhånd hva som skal skje. Feks nå skal vi spise, nå skal vi skifte bleie, nå skal vi ta på sko osv.. Lillemannen vår har aldri vært slik du beskriver jenta di men han hadde en periode der alt vi gjorde var galt og han klikket flere ganger pr dag. Da fikk jg tips het inne ang å si fra til ungen om alt mulig, slik at han er forberedt , og det funket !!

[Arewa]

Bare en tanke, kan hun være kroppslig plaget med noe? Jeg var hos manuellterapeut med min 4 mnd gamle jente, bl.a. fordi hun skrek mye (ikke kolikk). Han sa han og kollegaer hatt mange også eldre barn med vanskelig temperement eller tilpasningsvansker, som har hatt god effekt av manuellterapi. Noen barn har vært stive i nakke/rygg/bekken fra fødselen, uten at de "vet om det", de er bare plaget. For vår del snudde skuta umiddelbart etter første av 3 behandlinger;) Det var forøvrig manuellterapeutene på Bryn i Oslo.

[Smil123]

De er utrolig vare på foreldrenes humør/sinn disse små- helt fra nyfødt stadiet. Så mitt råd er ta dere sammen! Skjønner at tålmodigheten deres virkelig har fått en trøkk, men dere må prøve og ikke bli sint på barnet! Samme som dem over her skriver er også min erfaring at de skjønner så mye mer enn vi tror, så forklaringer og det å forberede barnet på hva som skal skje, hjelper masse!!!

[Studentmamma88]

Vårt barn er også veldig sint, denne uken har vært helt ekstremt, hun er 13 mnd. Det blir en ond sirkel som er vond å snu, spesielt i eget hjem. Så siden det nå er sommer - ta barnet og familien med ut for å kose dere å gjøre hyggelige ting sammen - så skal du se at det smitter over på barnet og barnet vil bli mer samarbeidsvillig og lykkeligere.

 

For eksempel: I dag morges og formiddag hadde hun raserianfall ca. hvert 5. minutt, vi gadd ikke mer så vi tok henne ut - vekk fra leiligheten. Vi lekte i hagen, vi grillet ute og så gikk vi i fjæra med bestemor. Der fikk hun utløp på energien, fikk masse nye ting å se og kjenne på og hun fikk stimlert sansene sine. I tillegg koste jeg (og bestemor) meg, og det smitter barnet.

Så dro vi hjem - glad som en sol, ingen skriking og la seg rett ned i sengen når hun skulle sove uten skrik.

 

Jeg tror det er viktig at "vanskelige" barn får utforsket sin nyskjerrighet og lek i andre omgivelser og får bruke sin energi på en god måte i stedet for på "sutring" og hyling.

Stress, misnøye og sinne smitter fra voksen til barn og omvendt, og da er det de voksnes ansvar å bryte den vonde sirkelen med å skape hyggelige aktiviteter i hverdagen. For oss fungerer det å ta barnet ut av hjemmet; i fjæra, på lekeplassen, på besøk, på tur, på cafe osv. Da tar vi med oss det gode humøret hjem, barnet og vi er fornøyd og ikke minst mye mer tålmodig og samarbeidsvillig.

Når vi er slitne kan vi være hjemme men fortsatt gjøre noe hyggelig - male, tegne, bake osv.

Det viktigste er at dere er innstlit på å ha det hyggelig og at barnet blir aktivisert med noe som er spennede - da glemmer de som regel å sutre og er mer medgjørlig etterpå

[Studentmamma88]

Hehe tida flyr, hun er faktisk 14 mnd når jeg tenker meg om:)

[muffin25]

Mm.. takker for råd.. har i dag "nå skal vi det og det" og skal prøve å huske på å fortsette med det..

Var hos manuell ter.da hun var et par uker.. da dette ikke akkurat kom over natten Frisk som en fisk.. har og sjekket ørene hennes maange ganger , da jeg var overbevist om at det måtte være noe galt

[Madolyn]

Her ble Muffin en annen gutt når pappaen overtok 90 % av omsorgen i 2 uker da Muffin var 6 mnd (og jeg var utslitt). Han fikk nye impulser fra en blid og energisk pappa, og slapp å være sammen med sin utslitte, deprimerte mor. Nå er jo begge dere utslitte da, men jeg tenker at hva om noen kan passe mini for dere f eks en helg, og gi henne annen input? Høres ut som om dere har problemer i parforholdet, og dere trenger tid til bare dere to.

 

Helt enig med studentmamma88 over her; det er oss voksne som må sørge for å bryte den onde sirkelen. Ikke gå inn i dagen med den innstillingen at "nå blir det mye grining og trass"; bare prøv å stille om helt. Gjør noe nytt og sørg for at jenta har MASSE å få ut energien på. Her drar vi som regel ut i minst 5 timer hver fridag, da Muffin har mye energi som må springes ut (rolig lek har aldri vært hans forte). I dag har vi vært på besøksgård og på kjøpesenter. I morgen skal vi på badeland og besøke venner, på onsdag blir det hoppeloppeland, osv.

Endret 2. juli 2012 av Madolyn&Muffin

[jaaada]

signerer de over her men kom til å tenke, kan det være noe annet som plager henne? ett vennepar har nemlig en gutt som stadig var sint og gråt og i ulaget og etter mye prøving og feiling fant de ut at gutten hadde melkeintollerans noe som gjorde at han hadde mye vondt/ ubehag. kanskje noe å sjekke ut? fjerne fra kosten en uke eller to og se om det blir noen endring?