Småen på 9 mnd blir bare mer og mer mammadalt..

[RødRev]

..og snart skal jeg i jobb igjen! Nå er det slik at han nesten henger på meg konstant, pappa får omtrent ikke holde han. Elsker jo gutten, men litt slitsomt blir det jo.

 

Hva skal jeg gjøre? Noen råd, erfaringer? Synes dette blir mer og mer intenst. Hvis han våkner om natten, er det helt katastroooofe om det er pappa som kommer inn i rommet, feks..

 

Hjelp!

[Liaes]

Har desverre ikke noen gode tips, for vi har det på akkurat samme måte, men gutten vår er straks 1 år! Håper noen har erfaringer..

[Mamma4livet]

Her opplever vi nå det samme, vår gutt er 8 1/2 mnd. Tror det er viktig at vi mødre ikke "hopper til" for å trøste osv, men la pappa gjøre dette selv om barnet "vil" til oss. Jeg pleier å gå ut av synsfeltet hans og da hører jeg at han roer seg med en gang med pappaen. Ikke lenge etterpå hører jeg latter også.

 

Det skal jammen bli bra når mannen min skal være sammen med oss fra neste uke.

 

 

[Pix]

Er visst en fase de må gjennom. Men er slitsomt til tider!! Gleder meg litt til barnehagestart må jeg ærlig innrømme. Skal bli godt med litt pause;)

[zassy☆]

Her hadde vi også en lang og slitsom fase der bare jeg var god nok, men den gav seg sakte men sikkert. Og etter pappapermen startet har de to blitt kjempenære, det er så bra! Jeg er fortsatt den store helten når vi er hjemme begge to, men hun stortrives hos pappaen og han kan også ta henne på natta nå. Så gled deg heller til pappapermen, det kommer til å gå seg til raskt når de får så mye tid sammen

[RødRev]

Takk for svar og gode ord!! Ja, jeg håper inderlig det går seg til. Nå har han vært en del syk i det siste, blir jo selvsagt ekstra daltete da.. Han er faktisk veldig begeistret for pappaen sin, det er bare det at jeg er nr. 1. (egentlig et kjempekompliment;)

[salabim]

Kan bare bekrefte at det faktisk går over - selv om det kan være veldig slitsomt når det står på. Her begynte gutten svært tidlig med mammafavorisering, er fortsatt nr 1, men det har blitt gradvis bedre og bedre fram til han nå er ni måneder ( nå kan jeg være borte ved leggetid, det var umulig for bare en måned siden).

[zassy☆]

Her var det også umulig at jeg var borte på kveld/natt for en stund siden, hadde nesten glemt det (fortrengt det ) utrolig godt nå at vi begge kan ta henne. Det gikk greiest i overgangsfasen hvis jeg ikke var tilstede i det hele tatt, hvis hun så meg ved legging og han skulle legge henne var det håpløst, så et tips kan jo være å rett og slett ta deg en gåtur noen kvelder og se hvordan det går? så er du jo i nærheten hvis det absolutt ikke går, men kanskje roer han seg lettere da og kanskje pappaen slapper mer av også? uansett, det går over!! hehe. Jeg bare tenkte sånn at hun trengte litt ekstra trygghet og ekstra mamma i den perioden, så da fikk hun det, men fy så sliten jeg var i blant..klem!