Gå til innhold

tanker rundt selve fødsel!!


Anbefalte innlegg

Føler meg veldig avslappet i forhold til fødsel. vil ikke lese om alle sine gode/dårlige opplevelser og tenker at uansett hvor mye man leser og hvor forberedt man tror man er så vet man ikke før man er midt opp i det. Har ikke noe plan egentlig. tar imot smertestillende hvis jeg føler for det der og da, og hvis jeg føler at jeg klarer meg uten så gjør jeg det. Jeg fikk en liten fobi mot det å skulle revne eller bli klipt men det har gått over. Tenker også ikke noe særlig over KS. om det ender med det så gjør det det. Er for det meste bare nonchalant mot det hele. Tenker mer på hvor ubeskrivelig deilig det blir å se lille babyen og VET at jeg kommer til å hyle av glede.. :P teller dager til babyen er i armene mine. <3<3<3 kan nesten ikke vente.

 

men tenkte her om dagen at jeg skulle melde meg på yoga eller meditasjon for gravide. Kanskje det hjelper med å beholde roen. ikke vet jeg.

 

Hva syns dere? eller.. hva føler dere??

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143950552-tanker-rundt-selve-f%C3%B8dsel/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har ikke tenkt mye på akkurat det enda, men tenker at det er bra å ikke være for bestemt på hvordan man vil det skal være for man vet jo aldri hvordan det kommer til å bli. Jeg vil gjerne ha muligheten for vannfødsel, men mulig at jeg der og da finner ut av noe annet, f.eks... har ikke lagt noen rigide planer! Det som gjør meg urolig er at jeg ikke får trent noe særlig i svangerskapet - som anbefalt. Dette fordi jeg fortsatt er så ekstremt trøtt :(

Jeg har jo vært igjennom dette to ganger før, og tenker like positivt om denne fødselen :) Jeg har ikke planlagt noe som helst ang fødselen, ikke om smertestillende, stillinger osv... Tar alt som det kommer, følger det som funker der og da :) Eneste jeg er sikker på er at ut må ungen, og da helst samme vei den kom inn :P

Skiller meg vel fra resten her jeg da :( Etter en helt jævlig opplevelse sist - vil ikke gå inn på detaljer, så er jeg denne runden henvist til samtaler på en klinikk for damer med fødselsangst. Har heldigvis ei veldig ok jordmor, og slutta i alle fall å ha mareritt hver natt etter at jeg snakka med henne, så jeg satser på at alt går bedre denne gangen. Velger å tro at det bare kan gå bedre :)

Jeg har vel heller tenkt at jeg på en måte gleder meg til fødsel jeg.. Ja da, det kommer til å bli et smertehelvete helt sikkert, men blir spennende og måle krefter med seg selv.

Ellers har jeg et ønske om at babyen blir tørket godt av/vasket litt før jeg får h*N opp på meg. Er ikke så glad i blod og gørr...

 

MammaBrum; Håper du får det fint, og at du slipper og gå å grue deg resten av sv.skapet! Ikke noe hyggelig med reel frykt!

Annonse

i de brosjyrene jeg fikk fra Ahus sto det at vannfødsel er bare en mulighet for de som har BMI under 30/31 og alt må være normalt under svangerskapet og en hel del andre kriterier.. visste ikke at det var sååå vanskelig å bli godkjent for vannfødsel... i tillegg hadde dem 2 avdelinger, de med bmi over 30 og de bmi under 30... jøss.. er det så mye som kan gå galt kun pga det med BMI... alle mine prøver har vært normale, bortsett fra en liten d-vitaminmangel og så langt (bank i bordet) har alt gått helt fint under svangerskapet, men pga min BMI på 31 så skal alle bare gå ut ifra at jeg er i faresone... urettferdig... :(

Regner de BMI fra før man ble gravid eller BMI under graviditet?? Jeg tenker flere må jo ha høyere BMI enn vanlig når de er gravide... dette hadde ikke jeg hørt noe om (men hadde også tenkte på vannfødsel. Aner ikke hva gravid-BMI-en min vil være når jeg nærmer meg fødsel!)

BMI før graviditet.. jordmor skrev det ned når hun målte vekt og høyde ved første svangerskapskontroll og sa at den er 31 (som om jeg ikke visste det fra før.. :P) og sa at "vi" må holde et øye med vekta siden BMI-en er høyere enn "hva vi ønsker"... loool... og dessuten må jeg ved neste svangerskapskontroll ta sukkertest/glykose test .. æsj... har tatt den engang før og den er såååå ekkel... det er som å drikke ublandet saft gange 100..

  • 2 uker senere...

jeg er mest bekymret for at barnefar ikke får være med meg, han har vært en fantastisk støtte fra dag en (ble uplanlagt gravid). Så håper på at han får være med meg hele tiden på sykehuset, har total angst for sykehus selv....

 

Er liksom han som er den "stødige" av oss, nå for tiden har jeg lett for å "klikke" av alt, men han har et eget talent til å roe meg ned, og få meg til å føle meg bra :)

 

Den nydelige samboeren min som holder hår og henter drikke når jeg har kastet opp (veldig plaget med svangerskapskvalme)

Så føler selv at jeg trenger han der :)

Hos meg virket ikke epiduralen som den skulle, og anestesi lurte på om det kunne være pga fibromyalgien. Fikk også spinalhodepine dagen etter, og måtte ha bloodpatch. Så litt spent på smertelindringen denne gangen. ;P

 

Ellers tar jeg det som det kommer, ingen fødsler er like. Men jeg skulle nok ønske jeg ikke visste hva jeg gikk til. *ler*

 

Eneste jeg vet er at jeg vil ha en klokke med sekundviser, slik at jeg kan konsentrere meg om den når riene står på. Lystgassen lagde en klikkelyd sist, og den var god å telle etter. :) Bare for å tenke på noe annet.

Er spent på hva jeg har i vente med denne fødselen, venter nr 3, og en del sier jo at tredjemann kan være en luring ;) Har fra før en tøff fødsel med nr 1, og drømmefødsel med nr 2. Vet jo sånn sett hva jeg har i vente, men ingen fødsler er jo like :) Ellers har jeg jo tanker rundt hva jeg Evt ønsker av smertelindring (helst uten, men er åpen for akupunktur og badekar). :)

Endret av Tuttifrutti81

Er det noen som vet om en bedøvelse som fjerner smerten kun i kjeden og ut? Jeg er litt likegyldig til de vanlige riene, men når hodet og kroppen til barnet er på vei ut gjennom dette området, hadde jeg foretrukket å ikke kjenne det rive og strekke seg denne gangen.

Annonse

Er det noen som vet om en bedøvelse som fjerner smerten kun i kjeden og ut? Jeg er litt likegyldig til de vanlige riene, men når hodet og kroppen til barnet er på vei ut gjennom dette området, hadde jeg foretrukket å ikke kjenne det rive og strekke seg denne gangen.

 

det er noe ja, et eller annet på P. men den ser helt jævlig ut og beskrivelsen er enda mer jævlig. (sto om det i en fødsel bok) den har jeg mest angst for. den brukes først og fremst hvis du revner og må sy. om du ikke har fått epidural fra før av da trenger du jo ikke den andre.

leste at det ikke er like tynn som en nål men mer som et rør.. yiishhhk... og føres opp skjeden til livmors halsen.. og...ja... stikkes der et par ganger... får helt mareritt. har du noen gang fått bedøvelse hos tannlegen? de stikker flere områder rundt tanna og de treffer en nerve med sprøyten??? tipper det føles slik bare 100 ganger værre... mamma mia

nei gud... heller epidural enn det der...

Lokalbedøvelse

Lokalbedøvelse av nervene rundt livmorhalsen kalles paracervikalblokkade. Denne kan virke veldig bra i åpningsfasen når livmoren utvides. Man overvåker barnet ekstra nøye, fordi det er en fare for at barnet kan påvirkes. Bedøvelsen settes av lege. Denne typen bedøvelse gis ikke på alle sykehus.

kilde: http://www.lommelegen.no/artikkel/f%C3%B8dsel-med-smertestillende

Jeg er av innstilling at fødselen får bare gå som den går. Hadde samm innstilling sist, og det virket i grunn greit. Brukte kun lystgass som smertelindring, og så satte de en lokalbedøvelse akkurat når mini skulle ut. Mulig det er den du snakker om BigBangTheory, men jeg er ikke sikker. Vet ikke hva den bedøvelsen het, men fikk den nok med en sprøyte. I og med at den ble sat når hodet var på vei ut, så merket jeg ikke noe til det hvertfall. De bare fortalte det etterpå. Mulig de fortalte det når de satte den og, men det husker jeg ikke noe av.

 

Ble satt i gang sist pga tidlig vannavgang, så satser på at jeg får spontane rier denne gangen. Men vi tar det helt som det kommer :)

  • 2 uker senere...

Jeg har tenkt mye på fødselen, men klarer ikke helt å ta skrekken heller. Under utdannelse har jeg jo sett litt av hvert av fødsler, men jeg er så innstilt på at dette skal gå bra at det går ikke inn på meg. Selvsagt tror jeg at prinsessa bare plopper ut, det blir vel et slit og smerter, men tenkt så glad man blir når man ligger der og det hele er over :D

Jeg gruer meg skikkelig, men det er fordi jeg er redd for at det skal gå raskere denne gangen. Forrige gang gikk det så fort at jeg følte selv jeg ikke fikk noen pause mellom riene. Uanesett nå er det jo ingen vei tilbake, jeg klarte det sist og jeg klarer det igjen:0)

Hvis det går fortere enn sist gang rekker jeg ikke tenke på noe som helst, så tar det som det kommer.

Eneste jeg vet er at jeg ikke vil ha vannfødsel, for lå i badekaret hjemme før jeg var på sykehuset sist og syns det bare ble ubehagelig.

Så bra :) Det er like greit å kunne glede seg hvis man kan og ikke har gjort det før. Det blir som det blir uansett.

 

Sist gang var jeg kjempe avslappet, nå litt mer urolig. Men det har sine grunner til det siden den ble som den ble - men er ikke slik at jeg er livredd. Tok bare litt lengre tid før jeg ville bli gravid igjen, og jeg unngår fødselsvideoer og alt slik om jeg kan. Tar det den dagen skatten skal komme til verden - forhåpentligvis går det både raskere og bedre enn sist ;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...