Vil føde NÅ! ;-)

[Månefeen ♥]

Begynner å bli temmelig lei ventetiden. Det er visst alle rundt meg også, t.o.m de ansatte i barnehagen til kommende storesøster! Naboene holder snart på å dø av nysgjerrighet tror jeg.

Har termin nå mellom 26.juni og 2.juli.

 

I begynnelsen av uke 37 var vi oppom fødeavdelingen en tur, med modningsrier. De var ikke så sterk, men de var regelmessig hvert 5minutt. Når jeg kom inn var jeg bare "godt moden". Etter 4t hadde jeg fått 1cm (jippi!). Men riene begynte å dabbe av, så vi valgte å reise hjem istedenfor å vente der oppe til det evt bygde seg opp igjen.

 

Siden denne natten har jeg hatt utrolig mye nedpress, og dager med stikkinger ved mormunnen. Mye menssmerter og sterke kynnere som er vonde når de er på topp. Jeg har en stor tro på at alt dette kommer godt med til syvende og sist. Med førstemann gikk fødselen unna på 7t, uten smertelindring og uten en eneste rift. Alt snakket om "du kommer ikke til å ha kontroll når du tisser etter fødsel" stemte over hodet ikke, og alle meninger om at det var vondt å sitte osv. Ammingen gikk som en drøm, var bare litt sår og litt sprengt etter en ukes tid, men det var aldri snakk om at det var så vondt som folk skulle ha det til. Babyen sov natten gjennom fra andre dag, hun måtte vekkes hver 3-4t for å ammes. Alt var bra, så vi fikk reise hjem utpå kvelden, fikk jordmor hjem første uken.

Håper virkelig det blir en fin fødsel denne gangen og!

Forsåt meg rett, jeg var evig sliten etter fødsel, og alt adrenalinet gjorde at jeg ikke fikk sove før etter to dager ;-) Men lever man på en rosa sky av forelskelse i sitt nye barn, så svever man høyt.

 

Må si jeg er enda mer spent denne gangen, noe som resulterer i enda mer utålmodighet. Med første ante jeg ikke hva jeg gikk til, jeg ante ikke om jeg skulle glede meg eller grue meg til fødsel og første tiden med baby. Jeg hadde hørt så mange dårlige fødselshistorier, så mange sa at man nærmest ikke var i stand til å være i live med et spedbarn på armen.

Jeg bestemte meg fort for å være rolig og avslappet under fødselen. God og riktig pusteteknikk hjalp utrolig godt :-) Må også legge til at jeg/vi ikke stresset særlig mye under barseltiden.

Ved barselbesøk fikk folk heller ta med seg noe å spise på, kaffe skulle de selvfølgelig få her ;-)

 

Nå går jeg kun å gleder meg, og er KJEMPE spent på om jeg får en like fin fødsel, barseltid og ikke minst snill baby som sist.. Lurer så utrolig på hvordan storesøster kommer til å takle rollen sin, hun sier hun gleder seg og vil ha "babyen sin" ut.

 

Jeg er klar for alt! Bring it on!!

[Bamsemams74]

Forstår deg veldig godt:) Håper det skjer om ikke så alt for lenge. Du er jo uansett utrolig nærme målet ditt:))