Hva skjer videre nå tro???

[Gjest Trulte med to små]

Jeg er ganske fortvilet om dagen da det ikke ser ut til at det kan bli noe nytt forsøk på oss på lengre tid.

årsaken er at mannen min ikke har fått jobb enda, etter at det forrige arbeidsforholdet hans ble avviklet. Det så ut til at han kunne få en jobb men det drøyer ut og han søker på alt det han kan.

Jeg har slappet ganske godt av helt til nå, men nå ser det ikke så lyst ut alikevel....

Jeg har selv et lite firma hvor jeg jobber selvstendig, men det er ikke mye jobb nå og da er jeg arbeidsledig for resten.

Vi bor på en liten plass der det ikke er lett å jobbe selvstendig eller å velge og vrake i jobber, så det ser ut til at vi må flytte på oss.

Vi er ikke etablerte med eget hus og eier ikke mye, men vi klarer oss mer en greit til vanlig. Nå derimot har jeg fått innvilget dagpenger og får ikke mer en kanskje rundt 8000 kr på måned og han tjener ingenting nå.

Det sier seg jo selv at dette ikke er bra og jeg kan ikke gamble på at alt ordner seg på en to tre heller.

Banken ville heller ikke hjelpe oss, selv om vi sa at vi får igjen alt fra Helfo, da vi har overskredet egenandelen vi må betale.

Vi kan heller ikke låne privat av noen, da vi ikke føler det blir rett. Jeg vil heller ikke spørre noen for dette er vårt problem.

Jeg får igjen på skatten, men oppgjøret kommer ikke før okt.

Skulle egentlig begynne på medisiner i juli og få uttak/innsett i september, men det blir nok ingenting av nå.

Jammen ikke bare en ting man skal få brynt seg på nå, men det vil vel helst ordne seg til slutt...spørs bare hvor lang tid det tar!

[AkPa]

Det er rart at banken ikke hjelper dere... Vi er lærlinger begge to her, leier en leilighet, og vi har tilsammens ca 15000 i mnd. Vi fikk låne det som va nødvendig av banken når jeg hentet den informasjonen og bekreftelsen om at alt over 15000 bli tilbake betalt av helfo... Hør i en annen bank...:-)

Kjipt at situasjonen er slik, var slik til oss i starten å... Vi viste ikke hvor vi skulle få pengene fra, å sist forsøk måtte vi legge ut 26663 kr, noe vi ikke har mulihget til uten hjelp av banken. Snakket med de og forklarte situasjonen til de, å da var de behjelpelig :-)

[Gjest Trulte med to små]

Ja,det er kjedelige greier altså! men så godt at det ordnet seg for dere!

Jeg er ikke den som lett gir opp, men nå syns jeg vi har hatt så mange prøvelser mht barn, jobb, økonomi at jeg skjønner ikke hva meningen med det er.

Jeg er ganske så filosofisk anlagt og har en tro på at alt man opplever kan man lære noe av osv men nå har jeg jammen med falt av lasset

Vel, det er vel bare å prøve å holde motet oppe en stund til!

[Ele]

Æsj, så frustrerende da! :(

Og enig med Akpa, hør med en annen bank, de hørtes jo helt teit ut... Selv endte vi opp med å låne litt privat av foreldre, de var jo bare overlykkelig for å bidra til verdens beste prosjekt som de sa, og pengene ville de aldri ha tilbake, så vi slapp lett fra den....

[all i want is u]

hvis AkPa har fått lån så må vel du også få det, i allefall hvis du snakker med en annen bank slik som hun foreslår, og samtidig at du viser til dokumentasjon på at du kommer til å få tilbake på skatten?

 

fryktelig vanskelig situasjon. skjønner at det er fortvilende. jeg tror jeg hadde skygget unna å låne i banken, siden jeg ikke liker å betale renter. renteutgifter er vel heller kanskje ikke så gunstig når man i utgangspunktet har lite å rutte med? i stedet hadde jeg snakket med nær familie eller venner dersom jeg var 100% sikker på at jeg kunne betale tilbake igjen i oktober. alle har vel forståelse for den situasjonen dere er i, men jeg skjønner at du føler det blir feil. hadde ikke likt det selv, men jeg hadde gjort det jeg kunne for å slippe å betale renter hvis jeg hadde hatt dårlig økonomi. eventuelt om dere kan låne halve beløpet av banken og halve av familie/venner??

 

vi har enda ikke begynt med ivf, men jeg gruer meg fælt dersom vi ikke lykkes med aih og må over på det. jeg syns jo at det er kjempe dyrt allerede!

 

...så urettferdig at noen må bruke så mye penger for å få barnet de ønsker. håper mannen din finner arbeid veldig snart! krysser fingrene for dere!

[all i want is u]

nei du må for all del ikke gi opp Lykke! hold motet oppe og stå på!! det vil alltid være motgang i livet, men det snur til slutt. det har det i allefall alltid gjort for meg, selv om jeg har trodd at det aldri skulle det. og dette skjer jo også med så mange rundt meg. det viktigste er å ha trua sjøl og gjøre det man kan for å nå målet. gode tider vil komme

[Gjest Trulte med to små]

Tusen takk jenter!

 

Det som er, er at vi har både god familie og gode venner, men ingen av dem har mye penger og de har mer en nok med sitt.

Vi jobbet som bare den i fjor for å spare penger til første forsøk og var så fornøyde når pengene strømmet inn.

Vi har forholdsvis lite utgifter og lever enkelt og greit, så da klarer vi oss på mindre også, men av den grunn er det ingenting til overs mht å spare nå.

Håper mannen min kommer i jobb fort som fy og at jeg også får mer å gjøre

Banken vi bruker har hatt en krise, så det er nok derfor de er så forsiktige

Men, vi får se hva det ender opp med.

[all i want is u]

skjønner.. uff. da håper jeg inderlig at det dukker opp en jobb til ham så fort som mulig!! husk at han med fordel kan sende åpen søknad til steder som ikke har lyst ut ledige stillinger. mange som får jobb på den måten. dersom det er et sted eller flere spesfikke steder som han kunne tenke seg å jobbe, så kan han vurdere å møte opp på stedet for å snakke med sjefen for å presentere seg som svært interessert arbeidstaker. det var slik jeg fikk min jobb! og jeg har egentlig fått en drømmejobb også, så alt er mulig!

[Gjest Trulte med to små]

Så utrolig bra at du fikk en drømmejobb da! Ja,det er jo DRøMMEN det!

Vi er begge mer opptatt av å kunne bruke evnene våre og gjøre noe vi trives med, enn å tjene masse penger, men vi får satse på å kunne få til begge deler!

Takk for gode tips!

[all i want is u]

helt enig i det. det aller viktigste er å finne en jobb man trives med. kollegaer er faktisk også viktigere enn hva man tjener. det hjelper ikke å tjene masse hvis man er støkk med kollegaer som man ikke kommer over enns med. trivsel er et møsst. man skal jo tross alt tilbringe store deler av sitt liv der.

 

foreløpig er det en vel egentlig potensiell drømmejobb for meg da. arbeider meg ihel pga underbemanning, så er vanvittig sliten etter arbeid. men håper på bedre tider jeg også på en måte da

 

håper dere finner en løsning på det slik at dere slipper å vente så lenge med neste forsøk, og lykke til med jobbjakta!!

Endret 27. juni 2012 av all i want is u

[Anonym bruker]

ønsker dere lykke til på jobb jakt, jeg ville ha prøvd å få meg en jobb og heller ventet med neste forsøk. må jo ha råd til å ha barn å, det koster å ha unger både til barnehage og utstyr og klær og mat.

[Gjest Trulte med to små]

ønsker dere lykke til på jobb jakt, jeg ville ha prøvd å få meg en jobb og heller ventet med neste forsøk. må jo ha råd til å ha barn å, det koster å ha unger både til barnehage og utstyr og klær og mat.

 

Ja, det er vi klar over, men det er ikke mange månedene jeg har vært uten jobb og min mann har vært uten ca en måned. Vi tror ting vil løse seg snart, men grunnen til at jeg stresser med dette er at jeg er over 37 år og har derfor dårlig tid i utgangspunktet.

Det føles liksom om det er "nå eller aldri", men vi får se hva det blir til og håpe det beste!

[Puma - sprekker snart!]

Økonomi bør ikke være til hinder for å få barn, så lenge en har penger til hus, mat og det vanlige. Jeg sier det fordi når vi fikk sønnen vår for 5 år siden så gikk det sport i å utstyre han uten å bruke penger. Tror vi endte opp med utstyr for 2-3000,- første året. Vi arvet, kjøpte brukt på loppis eller lagde selv. Det var lett, billig og moro. Han brukte tøybleier og vi moste maten selv. Vi merket ikke på økonomien at vi hadde fått barn. Siden du er 37 ville jeg rådet deg til å prioritere forsøkene først. Dårlig råd ordner seg, dårlig tid er verre. Lykke til.

[Gjest Trulte med to små]

Tusen takk for oppmuntrende ord Puma! Jeg syns det hørtes veldig fint ut det dere gjorde jeg! Jeg er helt enig med deg og det viktigste for et barn er å få kjærlighet, mat og rene klær. Man kan spare mye på å handle brukt og pusse opp gamle ting.

Selvfølgelig er det koselig å kjøpe nytt også, men det er ingen nødvendighet.

Jeg er generelt ikke noe for bruk og kast mentaliteten som råder heller, så for oss blir det nok ikke noe problem.

[Puma - sprekker snart!]

Jeg jobbet i barneverntjenesten når vi fikk barn, og valgte å studere m minimalt m inntekt. Vi hadde tre barn (mannen har to fra før) boende på et rom og vi sov selv i stua. Ungene trivdes fordi de ikke kjente til annet. Vi hadde glede og overskudd fordi vi valgte å ikke jobbe oss ihjel. Sett fra et barnevernfaglig perspektiv er dårlig råd kun et problem for et barns velferd om de enten ikke får dekket sine primærbehov, eller om foreldrene sliter fysisk eller psykisk pga økonomien. Stort sett gjelder regelen: sunne og tilfredse voksne= sunne og tilfredse barn.