dere som har barn i bhg.....

[★tøysekroppen&prinsene★]

babyen min er blitt "stor" gutt (19mnd) og begynner i bhg i august, men jeg gruer meg noe voldsomt for hvordan det skal gå...er vel ikke alene der som mor..

 

noen som kan fortelle meg noen fine historier hvor det har gått over all forventning og at det ikke var noe å grue seg så veldig til alikevel?

 

gruer meg til å gå fra han,at noen skal være slem med han osv.......er sikkert overnervøs men det har jeg i grunnen vært med han siden han ble født..

[Gjest stårma]

Dette lurer jeg også på. Håper noen har noen hyggelige historier...

[kråkemamma]

Hos oss gikk det over all forventning.

Han er 2,5 år nå og har gått i bhg siden august ifjor.

Den første uka etter tilvenningen var det gråting når mamma leverte, ikke med pappa.

Det skinte nok igjennom at mamsen var nervøs

Jeg ringte etter en stund å hørte om gråtinga var gått over.

Han slutta fort å gråte fort å var i full lek.

Etter den uka var det noen få dager med litt gråting ved levering, ellers gikk det veldig bra.

Nå har han ofte ikke tid å si hadet engang

Bare vær bestemt på å gå når du sier hadet.

Ungen blir bare usikker om du ikke er konsekvent.

Jeg sa hadet og leverte fra meg en hylskrikende unge og gikk.

Sto utafor veggen å grein

Men det gikk over for begge to

Masse lykke til. Det går nok fint

[Skaubinna]

Jeg også gruet meg veldig til bhg-start. Her var vesla litt over 15 mnd da hun begynte.

 

Vi var så heldige at vi fikk komme på besøk i bhg en gang i uken fra februar, og hun begynte etter påske, altså i april, så hun fikk en laaaaaang og fin tilvenning som passet henne utmerket.

 

Det gikk seg til veldig rolig, og rett før påsken, gikk vi noen timer uten at hun rørte på øyelokket engang, så gikk vi og lot henne sove der før vi hentet henne, gikk strålende.

 

Så her i huset var en lang og rolig tilvenning bra. Jeg var veldig stresset med tanke på sovingen hennes fordi vi tidligere slet mye med det. Men det også gikk så lekende lett.

 

Var litt trøtt og sutrete de første ukene etter bhg start, men la henne bare tidligere enn normalt, og det også gikk seg fort til.

 

Så all min bekymring over alt som KUNNE skje eller alt de ikke gjorde "riktig", var fullstendig ubegrunnede for vår del i alle fall

 

Jeg opplevde at vesla elsket bhg og de andre barna og de ansatte fra starten av. Hun spiser godt og sover godt og sier ha det når vi leverer henne.....nesten litt vel koselig der borte.....hehehe

 

Her i huset er det ikke fulle dager, leveres aldri før 09 og hentes somregel 15, i blant 16. 4 dager i uken.

Jeg har heldigvis en dag i uken hjemme med henne ennå, og det gjør godt for et mammahjerte

 

Det er nok noe i den klisjeen om at det er verst for mammaene, for det var det hos oss.

Forstår at du gruer deg litt, men du skal se det faktisk er litt godt også, det å savne ungen sin litt, og at ungen din kan få erfare verden også litt uten deg i blant.

 

Du kan jo høre om din bhg syns det er greit med besøker noen timer en gang i uken eller så frem til dere starter? Så ser du hvordan det fungerer der og blir litt kjent med de ansatte etc, kanskje det beroliger mammahjertet ditt litt mer?

 

Lykke til!

[★tøysekroppen&prinsene★]

tusen takk for ett supert og oppløftende innlegg skaubinna jeg skal være hjemme en stund etter han er begynt i bhg..så trøster meg med at jeg kan hente han når jeg vil og ikke trenger begynne på lange dager i starten

 

det er jeg veeeldig glad for...

[El1]

Sønnen min begynte da han var 10 måneder og jeg har KUN positive ting og si om alt som har med barnehagen å gjøre. For oss har det hele tiden vært viktig at han ikke er fulle dager. Så til han var 15 måneder gikk han 4x 5 timer i uka. Fra da til nå (han er 18 mnd), har han vært der 4x 6,5 timer. Han stortrives, heldigvis! Jeg har alltid tenkt at han er i barnehagen for å leke og ha det gøy. Jeg har aldri vært noen hønemor og syntes bare det var utrolig deilig å begynne jobbe igjen, sønnen min er også veldig utadvendt og det har nok hjulpet han mye. Det eneste tunge var at vi var syke i hele vinter og vår, så dere er heldige som begynner i august. I barnehagen ler de av sønnen vår, han har ikke engang tid til å vinke når vi går og når han skal hentes leker han videre og overser oss. Lykke til!

[MammaTilEnPrins-ØnskerNr2<3]

Lillemannen vår begynte i bhg i september ifjor, da var han akkurat 1 år gammel. Jeg gruet meg veldig mye for alt mulig; ville han få den oppmetksomheten han trengte, ville de hjelpe han å spise, ville de være snille og gode med han, gi han trøst og kos, osv osv. Etter første tilvenningsdag var frykten min over! Jeg så hvor fantastiske de ansatte var, åssen de behandlet de andre barna, hvor oppmerksomme de var på alle. Lillemann trivdes fra dag 1 han er veldig glad i de ansatte pg har d kjempe fint der! Det ser jeg når keg leverer han og henter han, samt at de ansatte forteller meg at han alltid er i godt humør og stortrives men jeg skjønner godt at du gruer deg for d gjorde jeg også. Det er jo tross alt d kjæreste man har som man overleverer til helt ukjente folk men du skal se d kommer til å gå sååå bra !!

[zassy☆]

Godt å lese i denne tråden..jenta mi skal begynne i bhg ved 1 år og jeg synes det er så tidlig, men har ikke så mye valg pga jobb. Men skal ha litt kortere dager og muligens en dag i uka fri i det minste. Tenker på alt det som du skriver Mamma85; kommer de til å passe godt nok på henne og vil de trøste henne nok og gi kos osv, og de gjør nok sikkert det..men uff jeg gruer!! Det verste blir hvis hun gråter veldig når jeg går.. det blir forferdelig! Vet at de sikkert senser at man egentlig ikke vil gå, eller er nervøs selv, men vanskelig å ikke være det også, her skal nok pappaen levere noen dager av tilvenninga, håper det blir lettere for oss alle da.

[★tøysekroppen&prinsene★]

Lillemannen vår begynte i bhg i september ifjor, da var han akkurat 1 år gammel. Jeg gruet meg veldig mye for alt mulig; ville han få den oppmetksomheten han trengte, ville de hjelpe han å spise, ville de være snille og gode med han, gi han trøst og kos, osv osv. Etter første tilvenningsdag var frykten min over! Jeg så hvor fantastiske de ansatte var, åssen de behandlet de andre barna, hvor oppmerksomme de var på alle. Lillemann trivdes fra dag 1 han er veldig glad i de ansatte pg har d kjempe fint der! Det ser jeg når keg leverer han og henter han, samt at de ansatte forteller meg at han alltid er i godt humør og stortrives men jeg skjønner godt at du gruer deg for d gjorde jeg også. Det er jo tross alt d kjæreste man har som man overleverer til helt ukjente folk men du skal se d kommer til å gå sååå bra !!

 

"Det er jo tross alt d kjæreste man har som man overleverer til helt ukjente folk " da ble jeg våt i øyet...ikke tenkt på det sånn hehehe....nettopp...man kan jo ikke vite om de "ser" barnet på den måten vi ser og forstår han hjemme..uff nei jeg gruer uansett jeg...men "vet" jo at det skal gå bra.....

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Størstejenta mi begynte i barnehagen da hun var 22 mnd gammel, og det gikk veldig greit egentlig Første uka var hun helt overveldet av alle de nye lekene og barna, så hun enset knapt at jeg gikk og var strålende blid hele dagen. Andre uka begynte hun derimot å lukte lunta, og hun skjønte nok at dette var en permanent ordning der hun ble "forlatt" av meg hver dag (ganske vanlig at det kan komme en slik litt forsinket reaksjon etter hva jeg har forstått). Hun begynte å gråte da jeg gikk og hadde også noen små perioder iløpet av dagen da hun var litt trist og lei, 2-åringer forstår jo ofte litt mer enn 1-åringene så det kan spille inn tror jeg. Men dette gikk over iløpet av et par uker, da var alt helt greit igjen og siden har hun trivdes veldig godt der. Har aldri følt meg usikker i forhold til om hun blir tatt godt vare på der, selv om jeg såklart har hatt småting å plukke på underveis så har jeg i det store og hele vært fornøyd med barnehagen og dagene hennes der

 

Lykke til, det kommer til å gå Så bra skal du se!

[Snøkrystaller]

Min har ikke begynt ennå, men jeg kan fortelle deg mange fra bhg synsvinkel....

Jeg har jobbet i bhg i 10 år, stort sett går det bra med 7 av 10. av de resterende 3 er det snakk em ett par tre uker så husker de ikke noe annet. Kun to ganger på ti år har jeg opplevd at det tok mere enn tre uker før barnet trivdes! og da mener jeg også trivdes og ikke aksepterte situasjonen....

 

Det viktigste dere som foreldre kan gjøre er å vise dem at dere synes bhg er en god ide:-) være tydelige når dere går osv osv...

 

Masse lykke til, dette går så bra... (ps. jenta mi begynner nå til høsten, jeg gruer meg noe helt sykt!!! ennda jeg vet alt det her)

Endret 5. juli 2012 av Snøkrystaller

[Cinnamon4]

Her begynte minsten i bhg da han var 11 måneder.....! Det skal sies at han er veldig aktiv og sosial OG jeg har hatt de to eldre brødrene i samme bhg så jeg er veldig trygg og godt kjent med bhg og de ansatte.

Her har det vært full klaff fra dag 1. Han smilte og lo da vi parkerte utenfor, strakk seg for å komme ut av setet og hadde nesten ikke tid til å vinke hade til oss da vi leverte. Han elsker å leke og få være ute. De siste par mnd (han har gått i bhg siden mars) er prosedyren slik hjemme;

 

Etter frokost sammen med storebrødrene, går han ut i gangen og henter joggeskoa sine, setter seg ned og gir tydelig tegn til at de skal På. Så går han til døra og der står han til pappa (som stort sett er den som kjører ham) kommer og tar han med ut. Strålende fornøyd og med et stort smil sier han "had, had, ad, had" og vinker baklengs

 

Jeg gruet meg faktisk til 3 ukers ferie nå fra bhg, ettersom vi ikke hadde store reiseplaner, men heldigvis har han tatt det greit. Men tror han syns det blir fint å starte igjen til uka

[Gjest Mentha]

Junior begynte i bhg på ettårsdagen sin. Jeg hadde undersøkt nøye hvilken bhg vi skulle ha og søkt deretter. Heldigvis har mannen en jobb som har sendt han i barnehagene her vi bor,bl.a, så han kunne anbefale den jeg også hadde sett for meg. Jeg var kjempenervøs og ville snu i døra flere ganger før vi gikk inn, men heldigvis var pappaen med og dro meg med

 

Junior var kjempegira med en gang vi kom inn, han krabbet rett bort til en boks med lekebiler og satte seg for å se på de. Enset ikke oss engang, enda vi gikk og satte oss et lite stykke unna. De ansatte var helt fantastiske og fikk han til å føle seg hjemme med en gang. Etter en times tid sa vi hadet og gikk en liten tur ut av rommet, og da vi kom tilbake ti minutter etter satt han fortsatt og lekte. De ansatte sa han ikke hadde brydd seg i det hele tatt om at vi hadde gått. Etter ca tre timer dro vi hjem.

Dagen etter var vi der med han en times tid, og så dro vi ut og spiste lunsj rett i nærheten. Da fikk han også sove i bhg og sov som en stein i to timer. De måtte faktisk ringe oss og be oss om å komme litt senere enn avtalt for han sov så godt. Da vi omsider kom tilbake satt han og spiste lunsj med de andre og lo og bablet. Det var bare blide miner og de ansatte var kjempefornøyde og over seg over hvor blid han var.

Tredje dagen leverte vi, var der i ca 15 min, men ettersom han ikke så ut til å bry seg det minste om vi var der eller ikke, så sa vi hadet og gikk. Dro og tok en kaffe og handlet litt og sånt. Bhg ringte og sa at det ikke var nødvendig å komme tilbake enda, for han trivdes så godt med de andre barna. Endte med at vi hentet han i to-tiden, etter lur og lunsj. En sprudlende glad gutt som møtte oss, og som overhodet ikke var interessert i å være med hjem igjen

 

Fjerde dagen leverte vi som normalt og så fikk han være sin første hele dag. Det gikk over all forventning, og jeg har til dags dato aldri sett noen sure miner over å skulle i bhg. Det er heller det at han ikke vil hjem igjen, hehe.

[iok med sønn <3]

Det er det kjæreste du har, så det er helt lov å være nervøs Her er jeg, den som tar imot de søte små i min barnehage. Pedagogisk leder på småbarnsavdeling, og tok med meg sønnen min inn dit i fjor (på samme avdeling!) Jeg var fryktelig spent som mor, for jeg skulle ha tilvenning på andre barn når pappa skulle følle han, men det gikk over all forventing! Han storkoste seg, spiste mer i bhg, lekte mye, og brydde seg ikke noe om at mamma hadde andre barn rudnt seg og evt på fanget. Dette var bare så gøy å spennende!!

 

Jeg anbefaler en rolig start, men korte dager. Første dagen følger du barnet, mens andre dagen ber de deg nok om å gå litt ut for å se hvordan det går, hvis barnet er tygg nok til det selvfølgelig. Dette gjør vi for barnets beste, å det er som regel mor som sliter mest med tilvenningen... Noen gråter. Blir du så lei deg, at du føler det kommer tårer, er det viktig at barnet ditt ikke ser dette, for da tror de at det vil være negativt i bhg. Det er også lov å ringe å høre hvordan det går om du e bekymret eller har levert å barnet ditt gråt når du gikk. Som oftes går gråtingen fort over. Det viktigste er at du er rydelig på at du skal gå, gi hade kos, å gå, ikke nøl, for da blir barnet usikker...

 

Mye svada her altså De aller fleste har en helt fin tilvenningsperiode i barnehagen Det er godt for de å leke med andre barn på samme alder. Lære å dele, leke sammen, vise omsorg, synge, danse og le.

 

Lykke til me tilvenningen, jeg tror dette skal gå helt supert

[Leelo]

Skjønner deg og alle andre som er nervøse for bhg start godt:)

Et råd jeg vil gi er å være åPEN med personalet om hvordan du føler det (formidle det uten at gutten din hører/forstår det), da er det lettere for dem å møte deg på en god måte. Og gi de all den informasjonen du føler at de trenger om barnet ditt for å møte han på en god måte. Husk: Personalet har fagkunnskap, og du har kunnskap om ditt eget barn. Et godt samarbeid fra starten av er gull verdt:))