Jeg lurer på...

[Venter nr tre <3]

Dere som har hatt en lett, og ikke så alt for vond fødsel (drømmefødsel). Har dere vært normalvektige. Og i god form? Godt trent før graviditet? Og aktiv i graviditeten?

Jeg ønsker meg veldig en drømmefødsel som siste fødsel. Men jeg har desverre ikke fått vært noe sporty gjennom graviditeten. Bare de aller første mnd før bekkenet streiket.

Jeg har også en del kg ekstra. Noen sier jo at det vil gjøre fødsel tøffere.

Jeg har to kjappe og vonde fødsler bak meg. Men uten komplikasjoner.

Det er jo bra. Men jeg ønsker meg litt mere kontrol denne gangen. Jeg har blitt satt igang med drypp begge gangene, så jeg har følt at jeg ikke har hatt kontrol. Og det har gjort fryktelig vondt. Begge fødslene har gått unna på under fire timer fra første tegn.

 

Noen som har lyst til å fortelle meg litt om hvilken form dere var i? Og hvordan fødsel gikk??

[Netti***]

Jeg var tyngre ved hver fødsel. Født 3 stk. Men de har blitt lettere og lettere. Ikke spesielt sporty heller. Men for å få kontroll var postindustrielle veldig viktig for meg. I tillegg var jeg glad jeg fødte å natta, hadde dempet belysning, vår medbrakte musikk og fikk være i fred. Jeg og mannen min viste hva vi gikk til igjen viste akkurat hva jeg ønsket og gjorde det jeg ville. Så vi hadde en flott fødsel men konsentrert pusting gjennom riene og mye latter ellers :-))) Ta kontroll å si i fra hvordan du vil ha det. Uansett hvor teit det høres ut så tren på pusting før fødsel ;-)

 

Masse lykke til :-)

[Venter nr tre <3]

Jeg var tyngre ved hver fødsel. Født 3 stk. Men de har blitt lettere og lettere. Ikke spesielt sporty heller. Men for å få kontroll var postindustrielle veldig viktig for meg. I tillegg var jeg glad jeg fødte å natta, hadde dempet belysning, vår medbrakte musikk og fikk være i fred. Jeg og mannen min viste hva vi gikk til igjen viste akkurat hva jeg ønsket og gjorde det jeg ville. Så vi hadde en flott fødsel men konsentrert pusting gjennom riene og mye latter ellers :-))) Ta kontroll å si i fra hvordan du vil ha det. Uansett hvor teit det høres ut så tren på pusting før fødsel ;-) Masse lykke til :-)

Takk for svar Jeg har vært på svangerskapskurs, men JM sa aldri noe om pusting. Skal jeg bare puste dypt og rolig?

Tror jeg har pustet kort og fort tidligere. Smerten har vært så intens at jeg faktisk ikke husker så mye av fødsel.

[BABY-JENTE]

Hei... Jeg har født en gang, og det var kanskje det man kan kalle en drømmefødsel.

 

Jeg var normalvektig, var aktiv og gikk lange turer (trente i starten, men sluttet etterhvert med det), og i god fysisk form. Vagget endel på slutten, da men, jeg vagger faktisk mindre denne gangen, av en eller annen grunn føler jeg meg lettere i kroppen enda jeg veier 7 kg mer enn forgje gang og denne gangen har slitt med bekkenløsning mens jeg har vært i jobb som hjelpepleier på et sykehjem. Bekkenet normaliserte seg ganske raskt da jeg ble delvis og til slutt 100% sykemeldt.

 

Jeg fødte på Rikshospitalet, og havnet ved en tilfeldighet på alternativrommet på fødeavdelingen. Dvs det var hjemmekoselig innredet med ikea- møbler og puter, og i taket var det så vidt jeg kan huske, dimmere slik at det ble riktig koselig og avslappet på føderommet og midt i rommet stod det et stort badekar. Det var også et bad med dusj og toalett.

Jeg kunne ikke få lystgass eller epidural, kun akupunktur og varme risposer som lå oppå en sakkosekk jeg stod og lente overkroppen min til store deler av fødselen. Jeg gikk frem og tilbake i gangene med 6 cm åpning, stoppet opp og lente meg til veggen hver gang det kom en ri.

Da jeg ikke orket å gå mer, og holdt meg inne på føderommet, satte vi på radioen, syntes det var godt å bli minnet på at verden gikk videre selv om jeg var i fødsel. Musikken gjorde også godt.

 

Etterhvert la jeg meg i badekaret, jordmor spurte først om jeg ville dusje, men da jeg kom inn på badet, føltes det av en eller annen grunn, helt forferdelig å være der inne, og jeg insisterte på å få bade.

 

Da jeg kom oppi badekaret, føltes det ut som om smertene fra riene nesten bare forsvant ut i vannet. Men så ble jeg meg uvel, og ville opp av badekaret. Jeg kastet opp et par ganger, fikk på meg sykehusnattskjorte og ble forflyttet til sengen hvor jeg ble liggende og tro at jeg kom til å dø hvert øyeblikk - men det varte ikke lenge før jeg hadde full åpning og jenta kunne presses ut.

Mens jeg lå der, hørte vi fortsatt på radio. Jeg hadde øynene lukket nesten hele tiden, var så fokusert på å takle smertene og jobben kroppen min gjorde. Jeg ville ikke bli tatt på av samboeren, men syntes faktisk det var deilig de gangene jordmor sjekket åpning og lignende, for da følte jeg på en måte at noen gjorde noe med smertene mine.

Da hodet stod i åpningen, ville jeg ikke kjenne på det når jeg ble spurt om det, og jeg husker at jeg ble litt provosert over at barnepleieren ropte "Hun er skalla, hun er skalla!"

Hun var forresten ikke skalla, bare lyse blond :-)

Jeg ønsket ikke å se på morkaka da jordmor spurte om jeg ville det, jeg var bare fornøyd med å høre at den så ut som den skulle. Babyen var litt lunka og blå, og jeg husker at det bekymret meg, men jeg ble beroligget av at hun bare hadde blitt litt stresset på slutten av fødselen, og trengte litt tid til å komme seg.

 

Jeg tror det var en fordel å være normalvektig, i god form, ung (jeg var 21 år gammel), og se på fødselen som en naturlig ting og ikke være redd for smertene som kommer.

 

Ps fødselen tok 5,5 timer.

Endret 25. juni 2012 av BABY-JENTE